Statoils raffineri på Mongstad sliter kraftig med røde tall, og Statoil vurderer situasjonen fortløpende.
Krevende situasjon
Dersom raffineriet blir nedlagt, vil også kraftvarmeverket bli stengt. Dermed kunne Norge risikert å bygge verdens største CO2-fangstanlegg på et anlegg ute av drift.
– Situasjonen til raffineriet er fortsatt krevende. Det er ingenting som tyder på at dette bildet vil endre seg på kort eller mellomlang sikt, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.
Usikker fremtid
Årsaken til at det er så krevende å få lønnsomhet i driften ved Mongstad er at det er lave marginer og overkapasitet i raffineringsmarkedet i Europa.
Statoil er i ferd med å gjennomføre et effektiviseringsprogram på Mongstad, men foreløpig har det ikke vært nok til å få lønnsomhet ved raffineriet.
Olje- og energidepartementet bekrefter at de usikre framtidsutsiktene for Mongstad-raffineriet gjorde det vanskelig å gå videre med prosjektet.
– Situasjonen på Mongstad-raffineriet hadde betydning for beslutningen. Usikkerheten ved prosjektet hadde økt, blant annet fordi raffineribransjen i Nordvest-Europa sliter, sier kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen.
Les også: Her er de fem Mongstad-alternativene
I pluss i fjor
I utgangspunktet ønsker Statoil å drive raffineriet videre, men selskapet er tydelige på at situasjonen må forbedre seg for å unngå nedleggelse av Mongstad-anlegget.
– Statoil har i dag ingen planer om å legge ned raffineriet, men det er klart at ingen kan la en bedrift drive med røde tall i det uendelige. Jeg vil ikke spekulere i hvor lenge Statoil kan drive raffineriet med tap. Vi jobber med å forbedre driften med de forhold vi kan påvirke, og har langsiktige eiere som støtter oss her. Og vi har etterlyst like rammevilkår som våre konkurrenter i Europa, sier Eek.
Han forteller at i fjor gikk driften på Mongstad i pluss med 551 millioner. Det er det første året siden 2008 med et positivt resultat.
Men det skyldtes i hovedsak at en del raffineringskapasitet i Europa var nedstengt en periode.
Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake
Manglet avtale
Dersom regjeringen hadde gått videre med CO2-fangst på Mongstad, kunne det skapt enda større problemer for raffineriet.
Årsaken til dette er at det ville blitt større usikkerhet knyttet til driften av kraftvarmeverket på Mongstad.
Ifølge Olje- og energidepartementet var det foreløpig ikke blitt enighet om risikofordelingen mellom Statoil og myndigheten.
– Det er ikke ferdigforhandlet en avtale som regulerer drift av et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Hvordan risiko skulle fordeles mellom partene var derfor ikke avklart, sier Smith-Isaksen.
Han understreker at det i gjennomføringsavtalen som ble inngått mellom Statoil og staten heter at partene var enige om at bygging av fremtidige CO2-fangstanlegg ikke skulle forverre raffineriets internasjonale konkurranseposisjon.
TU mener: Mongstad-retretten er et nederlag for klimakampen
Ingen hjelp
Eek sier at Mongstad blir rammet av skjerpede avskrivingsregler, dobbel avgift på interne gasstrømmer og krav om å kjøpe elsertifikater som legger opp til forskjellsbehandling av norsk og svensk raffineringsindustri.
I fjor vår var Statoil i møte med næringsminister Trond Giske for å be om like rammevilkår som konkurrentene. Foreløpig har ingenting skjedd.
– Vi har hatt en dialog med myndighetene. Så langt har vi ikke fått noen signaler om at det vil komme endringer i rammevilkårene. Vi etterlyser ikke særbehandling, men vi er opptatt av at Mongstad skal kunne konkurrere på like vilkår som raffinerier i andre europeiske land.
Les også:
Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen
Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
