Ulønnsomt: Statoil-sjef Helge Lund sliter med å få til lønnsom drift ved Mongstad-raffineriet. (Bilde: H�kon Jacobsen)

RAFFINERIET PÅ MONGSTAD

Mongstad-raffineriet kan bli nedlagt

CO2-fangst på Mongstad

I 2006 forpliktet regjeringen seg til å rense kraftvarmeverket på Mongstad for CO2 innen 2014. Dette målet ble senere forskjøvet til 2020. Forrige uke skrinla regjeringen hele prosjektet.

Statoils raffineri på Mongstad sliter kraftig med røde tall, og Statoil vurderer situasjonen fortløpende.

Krevende situasjon

Dersom raffineriet blir nedlagt, vil også kraftvarmeverket bli stengt. Dermed kunne Norge risikert å bygge verdens største CO2-fangstanlegg på et anlegg ute av drift.

– Situasjonen til raffineriet er fortsatt krevende. Det er ingenting som tyder på at dette bildet vil endre seg på kort eller mellomlang sikt, sier pressetalsmann Morten Eek i ­Statoil.

Usikker fremtid

Årsaken til at det er så krevende å få lønnsomhet i driften ved Mongstad er at det er lave marginer og overkapasitet i raffineringsmarkedet i Europa.

Statoil er i ferd med å gjennomføre et effektiviseringsprogram på Mongstad, men foreløpig har det ikke vært nok til å få lønnsomhet ved raffineriet.

Olje- og energidepartementet bekrefter at de usikre framtidsutsiktene for Mongstad-raffineriet gjorde det vanskelig å gå videre med prosjektet.

– Situasjonen på Mongstad-raffineriet hadde betydning for beslutningen. Usikkerheten ved prosjektet hadde økt, blant annet fordi raffineribransjen i Nordvest-Europa sliter, sier kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen.

Les også: Her er de fem Mongstad-alternativene

I pluss i fjor

I utgangspunktet ønsker Statoil å drive raffineriet videre, men selskapet er tydelige på at situasjonen må forbedre seg for å unngå nedleggelse av Mongstad-anlegget.

– Statoil har i dag ingen planer om å legge ned raffineriet, men det er klart at ingen kan la en bedrift drive med røde tall i det uendelige. Jeg vil ikke spekulere i hvor lenge Statoil kan drive raffineriet med tap. Vi jobber med å forbedre driften med de forhold vi kan påvirke, og har langsiktige eiere som støtter oss her. Og vi har etterlyst like rammevilkår som våre konkurrenter i Europa, sier Eek.

Han forteller at i fjor gikk driften på Mongstad i pluss med 551 millioner. Det er det første året siden 2008 med et positivt resultat.

Men det skyldtes i hovedsak at en del raffineringskapasitet i Europa var nedstengt en periode.

Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake

Manglet avtale

Dersom regjeringen hadde gått videre med CO2-fangst på Mongstad, kunne det skapt enda større problemer for raffineriet.

Årsaken til dette er at det ville blitt større usikkerhet knyttet til driften av kraftvarmeverket på Mongstad.

Ifølge Olje- og energidepartementet var det foreløpig ikke blitt enighet om risikofordelingen mellom Statoil og myndigheten.

– Det er ikke ferdigforhandlet en avtale som regulerer drift av et fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad. Hvordan risiko skulle fordeles mellom partene var derfor ikke avklart, sier Smith-Isaksen.

Han understreker at det i gjennomføringsavtalen som ble inngått mellom Statoil og staten heter at partene var enige om at bygging av fremtidige CO2-fangstanlegg ikke skulle forverre raffineriets internasjonale konkurranseposisjon.

TU mener: Mongstad-retretten er et nederlag for klimakampen

Ingen hjelp

Eek sier at Mongstad blir rammet av skjerpede avskrivingsregler, dobbel avgift på interne gasstrømmer og krav om å kjøpe elsertifikater som legger opp til forskjellsbehandling av norsk og svensk raffineringsindustri.

I fjor vår var Statoil i møte med næringsminister Trond Giske for å be om like rammevilkår som konkurrentene. Foreløpig har ingenting skjedd.

– Vi har hatt en dialog med myndighetene. Så langt har vi ikke fått noen signaler om at det vil komme endringer i rammevilkårene. Vi etterlyser ikke særbehandling, men vi er opptatt av at Mongstad skal kunne konkurrere på like vilkår som raffinerier i andre europeiske land.

Les også:

Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen

Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp