Statens Strålevern tilbakeviser påstandene om at bakgrunnsstrålingen i Oslo skal være høyere enn strålingsnivået i Tokyo.
Psykose
I forrige uke la Universitetet i Oslo og forskning.no ut en sak hvor kjernefysiker Sunniva Siem ved Universitetet i Oslo hevder det har oppstått en «mild, kollektiv psykose» rundt radioaktivitet etter kjernekraftulykken i Japan.
Kjernefysikeren hevdet at stråleverdiene i Tokyo fredag 18. mars var lavere enn i Oslo. Artikkelen ble sitert av en lang rekke aviser. Men påstanden er ikke riktig, hvis vi skal tro på Statens Strålevern.
– Har ikke brukt måledata
– Dette er et eksempel på en ekspert som uttaler seg uten å bruke måledata, sier seksjonssjef og kjernekjemiker Astrid Liland ved Statens Strålevern til Teknisk Ukeblad.
– Dataene for Norge ligger på våre nettsider Radnett. Her kan du lese av dosenivåene for 33 ulike steder i Norge både fra i dag og fra hele det siste året. Siem uttalte seg om fredag 18. mars. Da lå strålingen på 0,08 mikrosievert per time i Oslo, mens den lå på 0,15 i Tokyo, altså nesten dobbelt så mye.
Liland påpeker at strålingen i luft i Tokyo senere har steget til 0,28 mikrosievert per time, før den falt noe igjen. Det er likevel snakk om lave doser uten noen helsemessig betydning for folk i Tokyo.
– Siem har uttalt seg på generelt grunnlag uten å ha studert måledata, sier Liland.
– Må overholde grensene
– Så vi her i Norge bør ikke gå for langt i å bagatellisere strålingen i Japan?
– En ting er at stråleverdier i luft i Tokyo er forhøyet. Det andre er at det er målt høye nivåer i drikkevann og mat. Det må japanske myndigheter ta kontroll på. De må overholde grenseverdiene for å sikre seg mot senskader i befolkningen, sier Liland.
Hun mener at Siem også tar feil når hun sier at arbeiderne ved Fukushima-kraftverket blir utsatt for «minimal kreftrisiko» hvis kraftselskapet respekterer grenseverdiene på 250 millisievert. Ifølge Siem har man ikke klart å påvise økt forekomst av kreft på doser under 200 millisievert.
– Da er hun ikke oppdatert på forskningen fra de siste ti årene, sier Astrid Liland.
– Kreftfare fra 100 millisievert
Nyere forskning viser nemlig at kreftfaren er større enn man tidligere har trodd, ifølge Liland.
– Det er påvist en sammenheng mellom stråledoser og økt kreftfare allerede etter eksponeringer på 100 millisievert, sier hun.
– Og vi må huske at disse arbeiderne jevnlig har blitt utsatt for stråling på opptil 50 millisievert årlig grunnet arbeidet på kraftverket i årene før ulykken skjedde. I Norge er grensen for arbeidere på 20 millisievert per år. Nå utsettes de i tillegg for en kraftig dose over kort tid. Alt ved 150 millisievert i akutt dose blir menn midlertidig sterile. For 10-15 år siden var det opplest og vedtatt at man ikke kunne påvise sykdom ved eksponering på under 200 millisievert. Jeg har en mistanke om at Siem ikke har oppdatert seg på den nyeste forskningen om dette.
Japanske myndigheter økte nylig maksgrensen for arbeiderne ved Fukushima-kraftverket til 250 millisievert som en engangsdose, for å sikre at man fikk kontroll over kjernekraftverket. Ifølge strålevernet er det vanlig å øke dosegrensen i en ulykkessituasjon for å unngå en eskalering av hendelsesforløpet eller for å utføre livreddende arbeid.
Torsdag ble to av arbeiderne ved kjernekraftverket utsatt for stråling på hele 180 millisievert og sendt til sykehus, ifølge CNN.
Enige om norsk radonfare
Statens Strålevern støtter derimot Siems påstand om at folk i Norge bør være mer bekymret for strålefaren fra radon enn fra kjernekraft.
– Hvis folk i Norge er bekymret for stråling, så må de måle mengden radon i huset sitt. Der er jeg enig med Sunniva Siem, sier Liland.
Les også:
