Fukushima tvinger fram nye krav

  • Kraft

Japansk kjernekraftindustri har i mange år jobbet for å gjøre sine kjernekraftverk motstandsdyktige mot hyppige og kraftige jordskjelv, og går for å være verdensledende på sikkerhet.

Men tsunamibølgen som traff anleggene ved Fukushima Daichii og brakte Japan inn i en atomkatastrofe, var det ingen sikkerhetsscenarier som tok høyde for.

Den valset ut de fire sikkerhetsbarrierene som skulle sørge for strømforsyning til kjøleanleggene.

INNSIKT: Slik oppstår nedsmelting

Bølgebryter

– Hvis man hadde hatt en form for bølgebryter foran kraftverket, kunne det fått bølgene ned fra ti meter til noen meter. Da ville ikke kjernekraftverket mistet strømmen, og man ville ikke mistet nødgeneratorene, og denne situasjonen kunne vært unngått, sier Fridtjof Øwre ved Institutt for Energiteknikk.

Kjernekraftverkene i Japan ligger som spredte perler på en snor langs kysten. Kritikere har stilt spørsmåltegn ved hvor klok plasseringen er.

Nærheten til kysten har imidlertid en naturlig forklaring.

Et av de viktigste sikkerhetskriteriene for kjernekraften er tilgang til store mengder vann, eller andre nedkjølingsmuligheter, dersom det verste tenkelige scenariet skulle finne sted, full nedsmelting av brenselspinnene inne i reaktoren.

Forskningssjef og prosjekleder for Haldenprosjektet Fridtjof Øwre og sikkerhetsjef Atle Valseth i IFE
- AVHENGIG AV KJERNEKRAFT: 35 prosent av elforsyningen i Japan kommer fra kjernekraften, i et land som er like stort som Norge, men har 135 millioner innbyggere. De kan ikke bare svitsje over til noe annet, sier forskningssjef Fridtjof Øwre (t.h.) ved Institutt for energiteknikk. Men at nye krav til kjernekraften kommer, er sikkerhetssjef Atle Valseth overbevist om. Jannicke Nilsen

Tsunamien årsak

Paradoksalt var det beliggenheten ved havet som ble avgjørende ved Fukushima Daichii. Det var ikke jordskjelvet, men tsunamibølgen som ble det avgjørende problemet for nedkjølingssystemene.

Kraftverket var ifølge IFE-eksperter dimensjonert til å tåle bølger opp til 3-4 meter, men ikke en 10 meter høy tsunamibølge.

Fukushima-katastrofen vil få følger for de internasjonale kravene til kjernekraftstandarden, mener IFEs sikkerhetssjef Atle Valseth.

– Det kommer høyst sannsynlig nye krav som sier at nye kjernekraftverk i Japan ikke skal ligge langs kysten. Eller at de må gjennom konstruksjonsmessige endringer dersom de fortsatt skal ligge der, sier Valseth som er rådgiver til kriseutvalget for atomberedskap.

Høydekrav

Det Internasjonale rådet for atomsikkerhet (IAEA) vil trolig også stille krav om at blant annet nødaggregat, som skal holde liv i nedkjølingssystemet til reaktoren, må plasseres høyt oppe i terrenget.

Nye sikkerhetskrav kan også omfatte mer bruk av kjøletårn, og andre måter å kjøre dampkretsene i reaktoren på under normal drift.

Regelendringene kan også få følger for kjernekraftindustri i andre land.

– I Sverige ligger det for eksempel flere kjernekraft langs kysten. Men hvert land og hvert anlegg bedømmes ut i fra sikkerhetsanalyser for hver lokalitet. Forskjellen på Sverige og Japan er at vi ligger på en stabil kontinentalplate. Vi er ikke et jordskjelvutsatt område, sier Valseth.

Eva Joly: – Kjernekraftillusjonen har sprukket

Strålevernet: – Ekstrem situasjon

Ikke juridisk bindende

IAEAs regelverk er ikke juridisk bindende, og det er opp til hvert enkelt lands myndigheter å pålegge egen kjernekraftindustri å følge dem. Ifølge Valseth er det ikke et alternativ for kjernekraftindustrien å ignorere kravene.

Det tror heller ikke japaner og sjef for eksperiment-teknikk ved Haldenreaktoren, Yoji Minagawa.

– Historien viser at japanske myndigheter skjerper inn regelverk på eget initiativ på bakgrunn av erfaringene de gjør seg etter store jordskjelv. Ofte har de bedre standard enn kravene tilsier, sier Minagawa, og viser til at Fukushima-anlegget tålte selve jordskjelvet med en styrke på 9 på Richters skala. Kravet var at anlegget skulle tåle et jordskjelv på 8,2.

KONSTANT VARME: Varmen i reaktoren reduseres gradvis til en kvart prosent av opprinnelig effekt 3-4 dager etter stengetid. Likevel krever reaktoren konstant kjøling. Jannicke Nilsen

Norsk ekspertmiljø

Det koker i miljøet rundt Norges eneste kjernekraftreaktor, forskningsreaktoren i Halden. Pågangen fra media og fagmiljøer som ønsker analyser av reaktorsituasjonen i Japan er enorm.

I 40 år har kjernekraftforskere fra hele verden valfartet til nettopp Halden. Her deltar 18 nasjoner, blant annet Japan, i felles reaktorforsøk som har som formål å bedre sikkerhet og sikre mer effektiv drift ved kjernekraftverk.

Den resterende tiden reaktoren er i drift brukes den til såkalte bilaterale oppdrag, såkalt oppdragsforskning. Rundt 50 prosent av disse oppdragene kommer fra Japan.

Professor: – Helt utenkelig med et nytt Tsjernobyl

Rammet selv

På det meste har Minagawa tatt i mot 250 japanere i året. Han anslår at japanerne de siste fire tiårene har lagt igjen minst to milliarder kroner i Norge som følge av forskningsoppdrag IFE har fått.

– Vi får japanske oppdrag til en verdi av rundt 40-50 millioner kroner i året. Vi har mange svært avanserte måleapparater som ikke finnes andre steder. Vi undersøker blant annet hvordan uranpellets oppfører seg inne i brenselspinnene ved ulike bestrålingseffekter, og ser hva slags fisjonsprodukter vi får, sier Minagawa.

Japaneren er selv berørt av katastrofen i Japan.

Ringer hjem

Mellom alle telefonsamtalene er Minagawa konstant på telefonen for å forsikre seg om at alt står bra til med familien som oppholder seg i ulike deler av Japan. Sønnen på 23 år befinner seg i Tokyo.

Søndag kveld, etter to nervepirrende døgn, fikk han kontakt med sin mor i kystbyen Takahagi, omlag 70-80 kilometer fra Fukushima.

Tirsdag fikk han tak i sin bror i samme by via fasttelefon, da huset fikk strømmen tilbake.

Gleden over at alle hans nærmeste klarte seg gjennom jordskjelvet, er nå avløst av usikkerheten rundt strålingen som spres i ulike retninger fra Fukushima.

DYRKET ATOMKUNNSKAP: Japan tok aldri pause i satsingen på kjernekraften, slik mange gjorde i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken. Myndighetene har brukt store summer på å opprettholde kunnskapsnivået, og Japan har gått forbi USA når det kommer til kjernekraftkompetanse, sier avdelingssjef Yoji Minagawa ved Institutt for Energiteknikk (IFE).
STOLER PÅ MYNDIGHETENE: Avdelingssjef for eksperimentteknikk ved Haldenreaktoren, Yoji Minagawa, har familie i utsatte områder, men stoler på at japanske myndigheter kommer med korrekt informasjon. Jannicke Nilsen

Forlater ikke huset

– De har det bra. Tsunamibølgen stoppet 3-400 meter unna huset til min mor. Min bror er veldig glad for å endelig få tilbake strømmen. Japan er et høyteknologi-land, og det er svært mye som ikke fungerer uten strøm. Men jeg ber dem om å ikke gå ut dersom det ikke er helt nødvendig, selv om de befinner seg utenfor sikkerhetssonen myndighetene har satt, sier Minagawa.

Selv om Minagawa er direkte berørt, deler han ikke kritikken mot japanske myndigheters håndtering av krisen.

Befolkningen i de utsatte områdene klager over lite detaljert informasjon, og britiske kjernefysikere har kritisert myndighetene for blant annet ikke å oppgi detaljerte strålingsverdier slik at omverdene får analysert alvorsgraden av det som skjer ved reaktorene.

Japans statsminister: – Hva i helvete foregår?

Forsvarer reaktorene

Etter boka

– Japanske myndigheter gjør alt etter boka. De analyserer situasjonen og evakuerer gradvis etterhvert som de kommer fram til ulike konklusjoner. Alle eksplosjoner og andre hendelser ved reaktorene har myndighetene er så langt varslet i forkant, deretter har myndighetene gjennomført evakuering. Dette er i tråd med internasjonale beredskapsplaner, sier Minagawa.

Japaneren mener også det er myndighetenes oppgave å komme med nøktern og saklig informasjon, og ikke bidra til å skape krisestemning i landet.

Sikkerhetssjef Valseth mener imidlertid japanerne har mye å gå på når det kommer til informasjon til befolkningen.

Reell kritikk

– Hovedregelen i slike situasjoner er at man ikke kan informere godt nok. Det er nok en reell kritikk som har kommet mot myndighetene her, men når det kommer til selve tiltakene for å sikre intakte reaktorer og evakueringsarbeidet, ser det så langt ut til at de følger internasjonale standarder, sier Valseth.

Alle ansatte ved Fukushima som ikke jobber med nedkjøling av reaktoren, ble natt til tirsdag evakuert fra Fukushima.

Tilbake var et 50-talls arbeidere som jobbet på spreng for å kjøle ned reaktorene. Hos Minagawa går tankene nå til dem som jobber for å holde temperaturen nede.

– Jeg kan bare tenke meg hvordan de har det, og jeg tar hatten av for arbeidet de gjør nå. Det er strenge regler for hvor mye stråling ansatte skal utsettes for, men ved uforutsette situasjoner kan reglene tøyes, sier Minagawa.

STENGTE: Reaktorene ved Fukushima stengte automatisk som de skulle da jordskjelvet rammet Japan. Men tsunamien veltet sikkerhetsbarrierene til reaktorenes kjøleanlegg. Jannicke Nilsen

33 døde

– I en krisesituasjon, hvor det er snakk om å redde liv, kan man tillate arbeidere å bli utsatt for 50-100 millisivert i løpet av en enkelt operasjon, sier Valseth.

Internasjonale anbefalinger sier at ansatte i kjernekraftindustrien kan utsettes for 50-100 millisivert (mSv) over en femårsperiode, altså rundt 20 mSv i året.

Under Tsjernobyl-ulykken døde offisielt 33 arbeidere som følge av svært høye strålingsdoser etter desperate forsøk på å avverge katastrofen.

– Fukushima kan ikke sammenlignes med Tsjernobyl, men det er en svært uoversiktlig situasjon der nå. Det er ikke godt å si om de klarer å holde strålingsbelastningen nede for arbeiderne, sier seksjonssjef Ingar Valseth i Statens Strålevern.

Rett etter eksplosjonen i reaktor 2 natt til tirsdag ble det målt et strålingsnivå på 12 mSv i timen ved inngangsporten.

Les også: – Verste krisen i Japan siden andre verdenskrig

Frykter at Japan ikke forteller alt

Tyskland stenger sju kjernekraftverk