Da uværet Amy slo til tidligere i høst, fikk vi en liten påminnelse om hvor avhengige vi har blitt av strømmen i kontakten. For når strømmen blir borte, tar det ikke lang tid før elektriske biler, mobiltelefoner og internett slutter å virke. Noen steder forsvinner vannet i springen og kloakksystemet fungerer ikke lenger som normalt.
Egenberedskapen er en vesentlig del av vårt totalforsvar. Vi må være forberedt på kriser knyttet til klimaendringer, krig og digitale angrep. Derfor har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over lang tid oppfordret den norske befolkningen til å lage sitt eget beredskapslager, bestående av blant annet opptenningsved, fyrstikker og stearinlys, grill, kokeapparat eller stormkjøkken samt rikelige mengder mat og vann.
Desentralisering
Langt på vei handler direktoratets liste om hvordan vi skal klare oss uten strøm dersom nettet svikter. Her kommer derfor et forslag som går rett i kjernen av problemet:
Gjør det lønnsomt å produsere strøm fra eget tak, og legg til rette for at bolig- og næringsområder kan danne energifellesskap og gå i øydrift ved strømbrudd.
Ved å utnytte takflater på boliger, næringsbygg og offentlige bygg til produksjon av solkraft, kan vi sammen med lokal lagring etablere en desentralisert energiproduksjon som ikke er avhengig av strømnettet og styrker beredskapen i krisesituasjoner – enten det gjelder naturkatastrofer, hybridtrusler eller mer direkte angrep. Lokal energiproduksjon og lagring kan også fungere som beredskap for kritiske samfunnsfunksjoner.
Dette er ikke nytt, men det krever planlegging og regulatoriske løsninger som legger til rette for denne typen beredskap. I Ukraina bruker de kombinasjonen av solenergi og batterier som back-up for viktig infrastruktur. På den måten blir de mindre sårbare for strømbrudd, som forekommer relativt ofte.
Det norske forsvaret jobber på samme måte og er nå i full gang med å rigge alle militære leirer og anlegg slik at de er selvforsynt med strøm ved krig eller en større krise. Løsningene varierer og inkluderer både lokal fornybar energiproduksjon, diesel og batterier.
Helt lokale kraftverk
Nesten halvparten av Norges energiforbruk skjer i bygg. Med solceller på tak og fasader kan vi lage små, lokale kraftverk der store deler av forbruket finner sted, uten nedbygging av natur eller store inngrep i bybildet.
En rapport Multiconsult utarbeidet i 2022, på oppdrag for Solenergiklyngen (nå Fornybar Norge), viser at potensialet for solkraft, dersom vi benytter alle egnede tak og fasader, er på hele 66 TWh. Det er nesten åtte ganger så mye energi som vi bruker i Norges hovedstad. Solenergi i kombinasjon med energilagrinsløsninger kan derfor gi et betydelig bidrag til at vi når klimamålene, forsterker eksisterende nett, hindrer nedbygging av natur og gjøre at vi står sterke i en krisesituasjon.
Problemet er at solkraft, batterier og energisparing, delvis på grunn av strømstøtteordninger som norgespris, har blitt lite interessant å investere i. For å motvirke dette bør regjeringen be Enova om å sette sammen en boligpakke der huseiere som ønsker å investere i en kombinert sol-, batteri- og øydriftløsning, kan få støtte til det.
Norsk strømpolitikk bør ikke lenger bare handle om pris og energiomstilling. Det bør også handle om beredskap. De teknologiske løsningene finnes allerede. La oss skape insentiver som gjør det mulig å forberede seg bedre på krisene som kommer.
På størrelse med en melkekartong: : Snart skytes denne 248 kilometer til værs
