ENERGI

Mens regjeringen snur steiner, styrer Norge mot kraftunderskudd

Statsministeren skal snu alle steiner for å finne løsninger på kraftkrisen. I stedet for å bruke tid på å snu steiner, må regjeringen raskt sørge for at kraftproduksjonen øker.

Økt kraftproduksjon, sterkere nett og flere energieffektiviseringstiltak er svaret for å komme tilbake til en situasjon der rimelig kraft er et konkurransefortrinn for industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger, skriver Nikolai Astrup (t.v.) og Bård Ludvig Thorheim fra Høyre.
Økt kraftproduksjon, sterkere nett og flere energieffektiviseringstiltak er svaret for å komme tilbake til en situasjon der rimelig kraft er et konkurransefortrinn for industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger, skriver Nikolai Astrup (t.v.) og Bård Ludvig Thorheim fra Høyre. Foto: NTB
Nikolai Astrup og Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentanter for Høyre
19. jan. 2023 - 13:24

Advarslene om at Norge vil få kraftunderskudd om få år hvis vi ikke får fortgang i ny kraftutbygging, er reelle og bekymringsfulle. Det vil bety vedvarende høyere og mer ustabile strømpriser, tap av grønne industrietableringer og svekket evne til å nå klimamålene.

På kort sikt må staten stille opp for folk og bedrifter som sliter med høye strømregninger. Markedet for fastprisavtaler må bli mer fleksibelt og bedre tilpasset bedriftenes behov. Når kun 130 av Norges drøyt 200.000 bedrifter har tegnet avtale, er det et tydelig tegn på at avtalene til nå ikke er gode nok. Derfor har Høyre foreslått å bruke to milliarder kroner på å hjelpe små og mellomstore bedrifter med strømregningene denne vinteren.

På litt lengre sikt er det imidlertid økt kraftproduksjon, sterkere nett og flere energieffektiviseringstiltak som er svaret for å komme tilbake til en situasjon der rimelig kraft er et konkurransefortrinn for industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.

Spinn, spill og retorikk

I stedet for å ta ansvar for egen politikk, velger statsministeren å angripe Høyre. I stortingets spørretime 11. januar viste han på den på den ene siden til krigen i Ukraina for å forklare de høye strømprisene i Norge, og på den andre siden at det var Høyres feil, som ikke forutså situasjonen vi står i nå. Støre hevdet videre at det var «svært lite som skjedde» da Høyre satt i regjering. Mon det.

Da Solberg-regjeringen styrte ble det gitt konsesjon til 16 TWh med ny kraftproduksjon. Det har aldri blitt investert så mye i kraftnettene som i perioden 2013-2021. Det var under Høyres ledelse det ble gitt støtte til byggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord ble åpnet for havvindparker, der det til sammen kan bygges ut minst 4500 MW havvind. De to områdene alene utgjør om lag 15 prosent av den installerte vannkraftkapasiteten i Norge.

Solberg-regjeringen presenterte også hydrogenstrategien som Støre nå jobber etter, og la grunnlaget for å bygge ut verdikjeder for fangst og lagring av CO2 gjennom prosjektene Langskip og Northern Lights, som Støre-regjeringen nå bygger videre på. Å påstå at svært lite skjedde under forrige regjering, er derfor lite annet enn spinn, spill og retorikk som statsministeren bør holde seg for god til.

– Det som skjer i Ukraina nå, er svært alvorlig, understreker statsminister Jonas Gahr Støre.
Les også

Vil øke Ukraina-støtten: – Helt nødvendig

Vi venter fortsatt

Realiteten er at Støre-regjeringen aktivt har besluttet å utsette halvparten av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II, og at de nå også vurderer å vente med å lyse ut 2/3 av arealet på Utsira Nord. En utbygging som kunne ha vært 4500 MW, kan derfor bli redusert til 2000 MW. Arealet skulle ha vært utlyst i fjor, etter Solberg-regjeringens plan. Støre-regjeringen har utsatt dette til i år, og da med vesentlig mindre kraftproduksjon enn opprinnelig planlagt. I den situasjonen vi står i nå, er det svært spesielt at Støre velger å utsette viktige kraftprosjekter.

Støre skylder også på Høyre for at vindkraft på land har stoppet opp. Han glemmer å nevne at Ap var en sterk pådriver for dette. Nå er vi enige om å komme i gang igjen, og det er bra, men igjen er det regjeringen vi venter på. En endring i plan- og bygningsloven som gir kommunene en hånd på rattet i utbyggingen, skulle ha vært fremmet i fjor. Vi venter fortsatt. Samtidig har regjeringen innført en grunnrenteskatt på vindkraft på land, som gjør at mange av de vindparkene som allerede er bygget, risikerer å gå konkurs.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim

Politisk risiko er tilbake, og mange investorer vil nå vegre seg for å satse på kraftutbygginger i Norge. Konkurransen om kapital er stor, og våre naboland har også store planer som nå fremstår langt mer attraktive.

Mange ord og fagre løfter

Da Høyre nylig la frem tolv konkrete tiltak for mer og raskere innfasing av kraft fra vind, sol og vann, kombinert med raskere konsesjonsprosesser, nettutbygging og energieffektivisering, kunne regjeringen bare takket og iverksatt. I stedet peker Støre tilbake i tid og anklager Solberg-regjeringen for manglende kraftutbygging.

Det er på tide at Støre tar ansvar for egen politikk. Så langt er det mange ord og fagre løfter, men i praktisk politikk tar Støre et skritt tilbake. Ny kraftproduksjon lar vente på seg. Og det er det vi trenger nå.

22. mars legger samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) et nytt og etter han mening en mer realistisk Nasjonal Transportplan enn den som han overtok etter regjeringen Solberg.
Les også

Neppe nok til at Nygård får en plass i historiebøkene

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.