Det er snart ett år siden den iberiske halvøy ble rammet av en blackout, noe som førte til at de fleste i Spania og Portugal var uten strøm i mer enn 12 timer. Elektrisk strøm og energi er en av våre mest kritiske – om ikke den mest kritiske – infrastrukturer i det moderne samfunnet, og en slik hendelse får mange til å hevde at det grønne skiftet enten har gått for langt eller at det må bremses.
Dette mener vi det ikke er noen gode argumenter for.
Den 23. mars kom ENTSO-E (samarbeidsorganisasjonen for de europeiske systemansvarlige nettselskapene) med sin endelige og konkluderende rapport om blackouten i Spania og årsakene til denne. Bak den 472-sider lange rapporten står en europisk ekspertgruppe med 49 medlemmer fra hele Europa.
Hovedproblemet
Rapporten peker ikke på én enkelt årsak til blackouten, men det levnes ingen tvil om at hovedproblemet var mangelfull spenningskontroll. Den utløsende årsaken var massive utkoblinger av kraftverk, en stor del av disse solkraftverk, som medførte en så stor ubalanse i systemet at hele kraftforsyningen brøt sammen i løpet av sekunder. Grunnen til at kraftverkene koblet ut var at de beskyttet seg selv mot for høye spenninger.
For å forstå hvorfor dette skjedde, må vi inn på kontrollsystemene og driftsoperatørenes rolle. Hvilken informasjon hadde de, og hvilke tiltak ble gjort for å håndtere kraftbalansen? Det siste vil si å holde spenning og frekvens på riktig nivå i hele systemet.
Det må understrekes at driftssituasjonen var noenlunde den samme i dagene forut for hendelsen, uten at det medførte problemer. Det var imidlertid et par hendelser rett forut for blackouten som gjorde at driftsoperatørene iverksatte tiltak som viste seg å være uheldige. Det ble observert svingninger i systemet, såkalte effektpendlinger. Disse var neppe umiddelbart systemkritiske, og de ble håndtert i henhold til gjeldende praksis. Dessverre hadde tiltakene en utilsiktet effekt, nemlig at det ble frigjort kapasitet i kraftnettet som fikk spenningene til å stige – med de konsekvenser dette fikk.
Omfattende analyser
Ekspertgruppen har gjort omfattende analyser av andre mulige årsaker, slik som mangelfull inertia, det vil si roterende energi eller treghet i systemet. Inertia trengs for at kraftverk skal ha tilstrekkelig tid til å respondere på ubalanse mellom produksjon og forbruk. Ekspertgruppens resultater viser at selv betydelig høyere inertia ville ikke kunne hindret utfallet, når vi tar i betraktning hendelsesforløpet.
For å ta lærdom av utfallet, peker ekspertgruppen på en rekke tekniske tiltak for å unngå at dette skjer igjen. Ingen av disse tiltakene handler om å redusere andelen vind- og solkraft i det iberiske kraftsystemet. Snarere tvert imot – med rett integrasjonsfilosofi og tekniske løsninger skal deres kraftsystem kunne tåle høyere andel vind- og solkraft enn de har i dag. For eksempel er det teknisk mulig for både vind- og solkraft å kunne bidra med spenningsregulering på en mye raskere og presis måte enn det som var tilfellet her.
Lærdom for Norge
Dette er lærdom som også er relevant for Norge. Arbeidet med å utvikle bedre overvåkings- og kontrollsystemer pågår og må intensiveres. Det trengs mer kompetanse for å forstå dynamikken i kraftsystemet, hva som er riktige tiltak og hvordan de påvirker hverandre. De hurtigste endringene i kraftbalansen må løses med automatisering, mens operatørene må trenes i å forutse og håndtere ulike kritiske situasjoner.
Sett i lys av at verden ser ut til å gå i en mer usikker retning, må vi legge inn enda mer innsats for å være sikre på at kraftsystemet tåler uforutsette hendelser, ikke bare de som skyldes tekniske feil, slik tilfellet var i Spania, men også ondsinnede handlinger som fysisk sabotasje og cyberangrep.
Strømbrudd mørkla det meste av landet – en kaskade av feil
