Kystruten fra Kirkenes i nord til Bergen i sør er en sentral del av transporttilbudet langs norskekysten. Regjeringen jobber nå med å utforme tjenesten for neste periode og har nettopp avsluttet en høringsrunde om hva som skal til for å skape et best mulig transportsystem langs kysten.
Dette har naturlig nok skapt debatt om rute, seilingsmønster og frekvens. Men også klima- og miljøkrav skal vurderes i det nye anbudet. Her er potensialet stort for å stimulere til utslippskutt, næringsutvikling og infrastrukturinvesteringer til nytte og glede for sjøfarten.
Topp-rangert
Det er allerede klimakrav i dagens kystrutekontrakt, noe som har gjort at dagens operatører har investert stort i klimateknologi. Havila Kystrutens nye skip seiler på LNG (flytende naturgass) og batteri og er klargjort for ombygging til utslippsfri drift. Hurtigruten har installert hybridmotor og batteripakker for å redusere energiforbruket og muliggjøre noe elektrisk fremdrift i eksisterende flåte, og SeaZero-prosjektet skal hjelpe selskapet å nå nullutslippsdrift innen 2030. Satsingene har tatt Havila Kystruten og Hurtigruten til topps i tyske Nabus internasjonale klima- og miljørangering av cruisenæringen.
I tillegg til reduserte klimagassutslipp har investeringene ringvirkninger. Et godt eksempel er bergensbaserte Corvus Energy, som er en av verdens ledende leverandører av batterisystemer til maritim sektor. Selskapet leverer til over halvparten av verdens utslippsfrie fartøy, har installert mer enn 1300 batterisystemer globalt – tilsvarende 1300 MWh – og har bidratt til å kutte anslagsvis 11 millioner tonn CO2. Med seg har de ofte en hel norsk verdikjede: ladeinfrastruktur fra Zinus, systemintegrasjon fra Wärtsilä, SEAM eller Kongsberg Maritime. Denne globale posisjonen er bygget på et hjemmemarked skapt blant annet av klimakrav for kystruten.
Kan bli straffet av USA for å støtte utslippskutt for skipsfarten
Bio-demonstrasjon
En annen konsekvens av klimakravene er at både Havila Kystruten og Hurtigruten i 2025 leverte demonstrasjonsseilas med henholdsvis biogass og bærekraftig biodiesel. Dette ga inntil 90 prosent reduksjon i livsløpsutslippene og bør sette standarden for oppstart av neste anbud.
Biogass er klimanøytral fordi den inngår i karbonkretsløpet og fanger metan som ellers ville blitt sluppet ut. Bruk av biogass gir grunnlag for lokal produksjon langs kysten, basert på råstoff fra jordbruk og havbruk, og gir verdiskaping i flere ledd. Infrastruktur for biogass er dessuten kompatibel med dagens LNG-infrastruktur, som kan brukes videre.
I tillegg til biodrivstoff trengs andre teknologier, som batterisystemer og etter hvert utslippsfrie drivstoff. Det krever utbygging av lade- og fylleinfrastruktur på flere kaier og havner, særlig i nord – infrastruktur som vil komme fiskeri, havbruk og annen nærskipsfart til gode.
Investeringene i klimateknologi og demonstrasjonsseilas med bærekraftig biodrivstoff viser at tiden er moden for å stille strenge klimakrav i neste anbudsrunde. Likevel tar flere i høringen til orde for å beholde dagens krav også inn i neste kontrakt. Det vil være svært negativt for verdiskaping, innovasjon, omstilling og utvikling langs kysten.
Krav om klimanøytralitet
Neste naturlige steg er å stille krav om klimanøytralitet for alle anløp fra 2030, med innfasing av utslippsfri drift i løpet av kontraktsperioden. Dette gir en fornuftig balanse mellom nødvendig omstilling og håndtering av teknologisk og økonomisk risiko, og gir norske teknologiselskaper insentiver til å fortsette å innovere og levere løsninger som kutter klimagassutslipp fra kystruten, den norske flåten og internasjonal skipsfart.
I over hundre år har kystruten bidratt til teknologisk utvikling og industrialisering. Staten må fortsette å bruke tjenesten som motor for innovasjon, verdiskaping og maritime løsninger i fullskala. Dette innebærer å stille offensive, men realistiske klimakrav i det neste kystruteanbudet.
.jpg)
I stedet for å støtte norsk innovasjon, lar vi andre høste gevinstene
