Arbeidsbåt på hydrogen

Løser Ernas hydrogen-problem: Lager arbeidsbåt og knutepunkt i Midt-Norge

En arbeidsbåt for havbruk og et knutepunkt for produksjon og distribusjon av hydrogen kan stå klar i 2023.

Moen Marin har utviklet den hybride arbeidsbåten NABCAT 1375 ELECTRIC. Den danner grunnlag for den hydrogen-elektriske arbeidsbåten.
Moen Marin har utviklet den hybride arbeidsbåten NABCAT 1375 ELECTRIC. Den danner grunnlag for den hydrogen-elektriske arbeidsbåten. (Montasje: Moen Marin)

En arbeidsbåt for havbruk og et knutepunkt for produksjon og distribusjon av hydrogen kan stå klar i 2023.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Et konsortium som har skoene på og vet hvor den trykker søker midler fra Pilot E-ordningen.

Moen Verft leder konsortiet og har planer om å bygge en arbeidsbåt med brenselceller som går på hydrogen. Den skal brukes av Midtnorsk Havbruk.

Med i planen er utbygging av Rørvik nord for Trondheim som et knutepunkt for skalerbar produksjon av grønt hydrogen, som også kan forsyne andre skip og fartøy.

Konsortiet ønsker også å benytte «biproduktene» oksygen og spillvarme. Det vil gi bedre økonomi i prosjektet.

Svar til hydrogen-Høyre

Pilot E-søknaden kan se ut som en bestilling fra Høyre og Erna Solberg.

I forrige uke sto hun på Høyres landsmøte og talte varmt og mer konkret om hydrogen enn det regjeringen la fram i sin strategi 3. juni.

Blant annet vil Høyre bygge ut hydrogenknutepunkter. Det er hva konsortiet vil bygge i Rørvik.

Prosjektleder Thomas Bjørdal i Renewable Energy Cluster (Renergy) har jobbet med hydrogen i flere år. Han mener at de har fått på plass et stort og bredt industrikonsortium med deltakere som har muskler, ressurser og er risikovillige.

Stort dieselforbruk

De trenger imidlertid starthjelp i form av Pilot E-midler.

– Vi ser et kommende marked både innen havbruk og som knutepunkt for hydrogen til andre skip og fartøy. Vi jobber hardt for å verifisere teknologi og få ned kostnader på verdikjeden, men trenger støtten i de første fasene, sier Bjørdal til TU.

I Pilot E-søknaden fra Moen Verft-konsortiet, anslås markedet for arbeidsbåter i den norske oppdrettsindustrien til om lag 1,5 per lokalitet. Det betyr 750–900 fartøyer. De aller fleste av disse er rene dieseldrevne fartøy. Utslipp basert på et gjennomsnittlig forbruk på  400 liter, betyr utslipp per fartøy på 320 tonn CO₂. For en samlet flåte er det ca. 280.000 tonn CO₂ per år.

Les også

Kommer til kort

Elektriske arbeidsbåter vil ikke ha lang nok rekkevidde til å dekke mer enn et fåtall kystnære anlegg. Nyere hybridfartøy vil kun greie batterielektrisk drift for kortere perioder. Derfor mener konsortiet at hydrogen og brenselcelle er den beste løsningen.

De viser også til at operasjon av arbeidsbåter krever raske lastendringer som er uegnet for dieselmotorer. Det innebærer store kostnader til vedlikehold. Et annet poeng er at sikkerhetsgodkjenning av arbeidsbåter er enklere enn for bil- og passasjerferger.

Kinderegget er muligheten for kostnadsbesparelser for havbruksaktører når de kan utnytte oksygen fra elektrolyseprosess.

– Det brukes store mengder oksygen til settefiskanlegg, ute i merdene og til brønnbåter. Det blir ikke noe problem å bli kvitt oksygenet, sier Bjørdal.

Pilot E-søknad

Utslippsfri arbeidsbåt for havbruk (brenselcelle og hydrogen).

Skalerbart landanlegg i Rørvik for produksjon av grønn hydrogen – knutepunkt distribusjon til transportformål. Utnytte biproduktene oksygen og spillvarme.

Konsortiumleder:

• Moen Verft

Deltakere:

• Midtnorsk Havbruk

• Moen Marin

• Moen Verft

• H2 Marine

• NTE Energi AS

• RENERGY

• SINTEF

Tidsplan - Milepæler
2021:
• Design
• Teknisk utvikling/verifikasjon
• Sikkerhet/regulatoriske krav
• Økonomisk modell/plan

2022: Bygging av båt og landanlegg
2023: Sjøsetting og hydrogenproduksjon

Synergier mellom hydrogenproduksjon og oksygenproduksjon vil dermed gi tilgang på rimeligere drivstoff.

Søkerne påpeker at kunnskap utviklet gjennom Pilot E-prosjektet vil være direkte overførbar til andre fartøysegment.

Slakt og landsmøte

I juni 2019 la regjeringen fram en handlingsplan for grønn skipsfart. Målet er halvering av utslipp fra alle typer fartøy innen 2030. Den maritime næringen og miljøorganisasjonene ga regjeringen ros for ambisjonene, men etterlyste konkret handling.

Det samme skjedde da hydrogenstrategien ble presentert 3. juni i år.  Den ble langt på vei slaktet. Sett i lys av EUs håndfaste grønne planer, inkludert massiv hydrogensatsing, ble den norske strategien en slapp fisk.

Regjeringens hydrogenstrategi hadde verken visjoner eller planer.

Svaret

Det kan se ut som om Erna Solberg og Høyre innså det og fikk lagt en klarere strategi i forbindelse med neste års Høyre-program. Den svarte mye på det flere av forslagene til maritim næring, annen industri, miljøorganisasjoner og den politiske opposisjonen la fram.

Konsortiet som nå søker Pilot E-midler i neste utlysningsrunde, som har søknadsfrist før jul, mener de leverer en søknad som er helt i tråd med Høyres nye hydrogensatsing.

Søknadene til Pilot E-midler avgjøres imidlertid ikke av politikere.  

Pilot E-ordningen er en støtte- og finansieringsordning etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet er å bidra til raskere vei fra konsept til demonstrasjon og kommersialisering av norsk teknologi som kutter utslipp i Norge og internasjonalt.

Les også

Verdikjede-tildeling

Ved tildelingen i forrige runde, ble 71 millioner kroner fordelt på to konsortier som begge jobber med å utvikle hele verdikjeden fra produksjon, distribusjon og fylling av hydrogen på framtidas nullutslippsfartøy.

Flakk Gruppen i Ålesund leder konsortiet Hellesylt Hydrogen Hub (HHH). De vil bruke vannkraft til å produsere hydrogen til ferger fra 2023. De fikk 37,6 millioner kroner i støtte fra Pilot E.

Kraftselskapet BKK leder det andre konsortiet, som vil gå rett på flytende hydrogen. De fikk 33,5 millioner kroner og legger opp til å levere hydrogen fra Mongstad i 2024.

Ferger og hydrogen

Norske miljøer ligger et godt stykke foran andre land og selskaper på utvikling av hydrogenløsninger til maritime formål.

Statens vegvesen har vært en pådriver med utviklingskontrakt på riksvei 13, Hjelmelandsambandet. I oktober 2021 skal Norled starte seiling  med en hydrogendrevet ferge som bygges ved Westcon Verft i Ølen og med solid norsk teknologi-innhold. Det blir verdens første bil- og passasjerferge med brenselcelle drevet av hydrogen. Norled er også med på et EU-prosjekt der målet er å bygge om en ny ferge til Finnøy-sambandet til hydrogen og brenselscelledrift.

 

Hydrogen vs. biogass

Statens vegvesen har også anbefalt å be om tilbud fra fergerederier på  hydrogen til de nye Vestfjorden-fergene i Norland. Samferdselsdepartementet var ikke helt enig og ba Vegvesenet om å utrede biogass-alternativ. Det skapte rabalder og opprør.

Statsminister Erna Solberg var neppe glad for TUs avsløring 7. september. TU skrev at regjeringen ikke ville følge sin egen hydrogenstrategi ved å gå inn for biogass på rv. 80 Bodø – Røst – Værøy – Moskenes.

Avsløringen kom bare dager før hun skulle stå på Høyres landsmøte og legge fram sine nye hydrogen-visjoner. NEL-direktør Jona Andre Løkke skrev på Twitter at det dermed så ut til å være «spiker’n i kista for norsk hydrogensatsing.

Erna Solberg var kjapp til svare på Twitter og sa at regjeringen ikke hadde behandlet saken og dermed ikke hadde konkludert på biogass framfor hydrogen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå