Mens Tyskland har vedtatt å fase ut all kjernekraft i løpet av 2022, går britene motsatt vei og faser ut kullkraft til fordel for kjernekraft.
Det britiske kraftselskapet RWE npower, en del av det tyskeide energikonsernet RWE group, har nettopp offentliggjort hvordan de planlegger å møte kravene i et EU-direktiv som setter strenge krav til europeiske klimagassutslipp fra 2016.
Stenges
Konklusjonen ble levert EU-myndighetene før jul: En liste over sju av kraftselskapets eldre kullkraftverk som skal stenges innen 2023.
EU-regelverk krever at kraftverksoperatører enten må oppgradere gamle kraftanlegg med ny teknologi for å klare å nå nye utslippskrav, eller godta et program for begrenset aktivitet i kraftverket fram til 2023.
Da må kraftverkene stenges for godt eller søke om tillatelse til å drive etter nye standarder.
Les også: Regjeringen vil opprette forskningssenter for thorium
Må produsere mindre
Kravene i programmet Limited Life Derogation (LLD) krever at selskapene reduserer kraftproduksjonen i de innmeldte kraftverkene.
LLD-kraftverk kan maksimalt ha 17.500 driftstimer fra 1. januar 2016 fram til slutten av 2023, når de må stenge ned. De kraftverkene som innlemmes i LLD er ansett for å være anlegg som det ikke vil lønne seg å oppgradere.
Britiske myndigheter har tillatt at kraftselskap som melder egne kraftverk inn i LLD kan ta disse ut igjen og erstatte de med andre anlegg fram til slutten av 2015.
– Dette er veldig viktige beslutninger, og vi har tenkt lenge og hardt på hva som er riktig for vår forretningsvirksomhet, kraftverkene våre og våre ansatte. Vi ønsker fleksibiliteten som den britiske regjeringen gir oss velkommen, ved at vi får lov til å ta den endelige beslutningen i 2015, sier daglig leder Kevin Nix i Generation UK i RWE npower i en pressemelding.
Les også: Russlands flytende atomkraftverk er snart klar for serieproduksjon
Foreløpig valg
Stor usikkerhet om framtidige rammebetingelser som følge av ny, britisk energilovgivning har gjort selskapets arbeid med å plukke ut kullkraftverk vanskelig. De anleggene som står på selskapets foreløpige liste er følgende:
- Aberthaw
- Didcot B module 5
- Didcot B module 6
- Cheshire CHP
- Conoco Phillips CHP
- Grimsby CHP
- Hythe CHP
Beslutningen tas godt i mot av miljøorganisasjoner, men fører også til bekymring for Storbritannias energisituasjon.
Landet har ikke veldig mye å frykte, ifølge senior markedsanalytiker John Brottensmo i Bergen Energi.
Ny kjernekraft
– I likhet med mange europeiske land har Storbritannia bygget ut en del fornybar energi i form av vindkraft som i hvert fall hjelper kraftsystemet når det blåser. Det har ligget i kortene at gamle kullkraftverk skal ha begrenset antall timer de får lov til å kjøre før de legges ned. Som følge av forventningene, spesielt i Storbritannia, om nedlegging av kullkraftverk, er det lagt planer om å subsidiere nye kjernekraftverk som er ment å erstatte de kraftverkene som stenges, sier Brottensmo.
I oktober i fjor ble det kjent at britene har undertegnet en avtale med franske EDF om å bygge to reaktorer ved Hinkley Poit C-anlegget i Sommerset sørvest i England. Avtalen er verdt hele 16 milliarder pund, tilsvarende 153 milliarder kroner.
– Britiske myndigheter subsidierer nye kjernekraftverk med rundt 96 pund per MWh for å dekke de enorme investeringskostnadene. Kjernekraft er vanvittig dyrt å investere i, men billig å drive, i motsetning til kullkraftverk som er billig å bygge, men dyrt å drive, sier Brottensmo.
Påvirker ikke
Han sier beslutningen om å legge ned britiske kullkraftverk ikke vil påvirke det norske kraftmarkedet i stor grad, fordi vi har begrenset utviklingskapasitet med Vesteuropa.
– Norge planlegger en kabel til Storbritannia, og sånn sett kan beslutningen påvirke oss. Samtidig er strømprisen jevnt over mye høyere i Storbritannia enn her, derfor vil det sannsynligvis ikke påvirke den planlagte flyten. Slik vi ser det vil effekten av nedleggingene være særbritisk, sier Brottensmo til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Verdens eldste reaktor av «Tsjernobyl-typen» igjen i drift
