Farlige veier 

Lavere fartsgrenser og gjennomgang hvert fjerde år: Slik står det til med kurvene på norske veier

Fra nyttår endres ansvarsfordelingen for det norske veinettet.

Utbredt bruk av varselskilt og lavere fartsgrenser i forbindelse med krappe svinger skal forhindre ulykker på gamle, norske veier.
Utbredt bruk av varselskilt og lavere fartsgrenser i forbindelse med krappe svinger skal forhindre ulykker på gamle, norske veier. (Foto: Joachim Seehusen)
EKSTRA

Fra nyttår endres ansvarsfordelingen for det norske veinettet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Torsdag kom det frem at over 15.000 kurver langs det svenske veinettet er for krappe for fartsgrensen de har. 

Svenske trafikkmyndigheter sier problemet skyldes utfordringer med prioriteringer når de gamle veiene skal rustes opp, og understreker at dette kun gjelder gamle veier, ikke veiene som bygges i dag. 

Men hvordan er tilstanden her i Norge? 

Lavere generell fartsgrense

Også her er det forskjell på kurvatur på ny og gammel vei. Mens nye veier bygges etter strenge regler, finnes det milevis med eldre vei som ble bygget før dagens sikkerhetsmarginer ble lagt inn i veinormalen. 

– I likhet med Sverige har vi en god del gammel vei med generelle fartsgrenser, bekrefter Guro Ranes, leder for trafikksikkerhetsavdelingen i Vegdirektoratet.

Men mens mange veier på landsbygda i Sverige har fartsgrense på 90 kilometer i timen, ligger den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk i Norge på 80 kilometer i timen. 

– Selv om den generelle fartsgrensen på 80 ligger til grunn, bruker vi ofte 70 kilometer i timen på landeveier der det er registrert høye skadekostnader. I tillegg blir det skiltet lavere anbefalt hastighet på 60 og til tider helt ned til 40 kilometer i timen i konkret krappe eller ulykkesutsatte kurver, forteller Ranes. 

Et annet tiltak Vegvesenet ofte benytter seg av i forbindelse med krappe svinger er skilting i forkant av krappe kurver som advarer føreren om nettopp det.  

Hvert fjerde år

Når det kommer til oversikten over krappe kurver her i landet, mener Ranes den er relativt god.

– Vi har gode rutiner og verktøy for å fange opp ulykkesutsatte svinger og veistrekninger. Om det har skjedd flere ulykker på et sted skal det fanges opp av de jevnlige gjennomgangene vi har av veinettet, sier hun. 

I forbindelse med Nasjonal Transportplan (NTP) som legges frem hvert fjerde år, gjennomføres det en gjennomgang av riksveinettet for å se hvor det er behov for investeringer og utbedringer. 

– I denne gjennomgangen ser vi blant annet etter punkter der det er behov å gjøre utbedringer. Det gir oss en jevn mulighet til å følge nettopp krappe svinger og vanskelige strekker langs veinettet. I tillegg gjennomfører regionene egne gjennomganger og analyser av veinettet, sier hun.  

Les også

Strenge krav til ny vei

Når det kommer til nye veier er ikke feildimensjonerte kurver eller svinger engang et tema. Det forteller Randi Eggen som jobber med regelverket for veibygging i Vegdirektoratet. 

Eggen viser til Vegdirektoratets håndbøker, med strenge krav til horisontalkurveradius på alle de ulike veitypene. 

– Vi legger inn fart og friksjon som det viktigste grunnlaget for å beregne horisontalkurvatur når vi designer alle nye veier, forteller hun. 

Vegdirektoratet har hatt en gjennomgang av friksjonsverdiene på hele det norske veinettet. 

– Vi har dermed god kontroll på friksjonen og bruker denne dataen kombinert med fartsgrensen veien er tenkt å ha, samt mengden trafikk som er estimert for å beregne egnet horisontalkurve, sier hun. 

Mister oversikten

I dag er det Statens Vegvesen som har ansvaret og oversikten over både riks- og fylkesveinettet. Fra og med nyttår endres dette. Da vil Vegvesenet kun ha ansvar for riksveinettet, mens de ti nye fylkeskommunene selv vil ha det fulle ansvar for fylkesveiene. 

– Det blir en stor endring fra hvordan vi jobber i dag. Da vil ti fylkeskommuner, som i utgangspunktet jobber uavhengig av hverandre og ikke på samme måte kan dra nytte av kompetansen på tvers av hverandre, ha ansvar for å gå gjennom og følge opp fylkesveiene, sier Ranes. 

Hun legger til at det blir svært viktig at fylkeskommunene viderefører det systematiske arbeidet med trafikksikkerhet som Statens vegvesen gjør i dag, og håper på et fortsatt godt samarbeid mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen. 

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå