Europas største elver opplever konsekvensene av tørke og hetebølger. Vannstanden i elvene er rekordlav, og det fører til mindre kapasitet for varetransport, redusert strømproduksjon og dårligere inntjening for en rekke aktører.
Europa opplever den raskeste oppvarmingen av alle kontinenter. Rekordhøye hetebølger har gitt omfattende tørke – og dermed behovet for å tenke nytt om blant annet elvenes betydning. Situasjonen setter søkelyset på de økonomiske konsekvensene av ekstrem varme og uforutsigbar nedbør.
Mindre pålitelige
Fra den travle havnen i Rotterdam til vannkraftanlegg i Serbia har vannveiene blitt en mindre pålitelig måte å frakte varer som korn og olje på.
Produksjonen av sårt tiltrengt strøm til millioner av mennesker som forsøker å kjøle ned hjemmene sine, går også ned.
– Det rammer ikke bare én region slik vi har sett tidligere, men hele det europeiske landskapet, sa Alessandro Armenia, kraftanalytiker i råvaredataselskapet Kpler.
Rekordlavt nivå av utslipp fra branner
Kraftproduksjonen faller
Kjernekraftproduksjonen i Ungarn og vannkraftproduksjonen i Serbia har falt på grunn av rekordlave vannstander langs Donau, som renner gjennom storbyer som Wien, Budapest og Beograd på veien fra Tyskland til Svartehavet.
Kjernekraftverket Paks, som produserer nesten halvparten av Ungarns strøm, stengte mandag – og må muligens holde stengt i flere uker – fordi vannstanden i elven som forsyner anlegget med kjølevann, ventes å forbli for lav til at det kan drives på en trygg måte.
Ved Serbias største vannkraftverk, Djerdap 1, har produksjonen falt til 20 prosent av kapasiteten, opplyste anleggets produksjonsdirektør Davor Maljokovic til Reuters.
.png)
.jpg)
Den en gang brede skipsleia ved siden av kraftverket har krympet kraftig og blottlagt sandbanker.
Må importere dyr strøm
Vannmangelen har også forstyrret kjølesystemene ved Serbias kullkraftverk i Kostolac og har tvunget fram kutt i produksjonen, opplyste det statlige energiselskapet EPS.
Både Serbia og Ungarn sier de vil kompensere for tapene ved å importere strøm – et kostbart tiltak når etterspørselen i spotmarkedet er høy.
Romanias statlige kjernekraftprodusent Nuclearelectrica måtte også stenge en av sine to reaktorer i forrige uke av samme grunn, og den andre ventes snart å følge etter.
Landet risikerer da å miste en femdel av strømforsyningen.
Frankrike har også måttet redusere kjernekraftproduksjonen på grunn av lave vannstander eller stigende elvetemperaturer.
Bønder blir rammet
Energisektoren er ikke den eneste taperen.
.png){kind=logo}
Cezar Gheorghe ved det rumenske rådgivningsselskapet AGRIColumn forteller at bønder langs Donau nylig hadde problemer med å frakte avlingene sine, fordi lave vannstander hindret lektere fra å bruke flere elvehavner.
– Bare havnene nærmest Svartehavet er fortsatt i drift. Lekterne kommer ikke gjennom de andre, sa Gheorghe.
Konsekvensene for bøndene kan bli at de får lavere priser for kornet sitt. Alternativet er å laste kornet over på lastebiler, men her kan det også bli mangel på lastebiler.
Samtidig har varevolumet som fraktes på Rhinen til og fra Europas største havn, Rotterdam, falt svakt hver uke siden begynnelsen av juli. Volumet ligger nå rundt 10 prosent under normalt, ifølge en talsmann for Rotterdam havn.
Kjemikalie- og oljetankere samt tørrlasttankere er særlig hardt rammet, fordi de normalt er mer dypgående enn containerlektere.
Tørke svekker inntjeningen
Det østerrikske energiselskapet Verbund hentet rundt 85 prosent av strømmen sin fra vannkraft i fjor. Nå opplyser selskapet at tørken har kostet dem rundt 370 millioner euro i tapt inntjening i første halvår, sammenlignet med et normalår.
Det franske statseide energiselskapet EDF venter at årsresultatet for 2026 vil falle med 10 prosent. Årsaken er lave strømpriser og redusert produksjon under hetebølgene.
I Italia truer vannmangelen langs Po-elven både risavlingene og drikkevannet i nord. Sjefen for det regionale energiselskapet A2A, Renato Mazzoncini, venter at vannkraftproduksjonen i år vil lande på 3,9 TWh – under det historiske gjennomsnittet på 4,1.
– Noen av reservoarene våre er under press, forteller han. – Kanskje vi må begynne å danse regndansen, legger han til.
Kjernekraft-trøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
