– Kritisk infrastruktur bør kontrolleres for større jordskjelv

Sannsynligheten for store jordskjelv i Norge er minimal, men skadepotensialet er stort, påpeker professor Fjóla Guðrún Sigtryggsdóttir ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

1. Hvordan starter jordskjelv?

– Jordskjelv oppstår ved brudd i jordskorpen når spenninger overskrider bruddstyrken. En forkastning dannes ved bruddet om den ikke allerede eksisterer. Oppbygging av spenning knyttes vanligvis til bevegelser av tektoniske plater i jordens overflate, forklarer Sigtryggsdóttir.

– De største jordskjelvene opptrer på plategrensene. Internt i platene utløses også spenninger, oftest ved mindre jordskjelv som i Norge, blant annet grunnet pågående landheving etter istiden og topografiske forskjeller. Menneskers aktivitet kan trigge jordskjelv, for eksempel ved oppfylling av store magasiner, noe som har vært vurdert for Blåsjøen i Norge.

2. Hvor i Norge er det størst fare for jordskjelv?

– Jordskjelv på de mest aktive jordskjelvområdene på fastlands-Norge er små og få sammenliknet med utsatte jordskjelvområder i verden. Vestlandet og Nordland framheves på seismisk sonekart som brukes til prosjektering av konstruksjoner i Norge. Andre kilder framhever også Oslofjorden, sier hun.

– Sonekartene definerer høyeste maksimale jordskjelvakselerasjon (PGA) med fundament på fjell med returperiode på 475 år. Høyeste PGA – 0,06 g – er gitt for områder på Vestlandet. Dette er en lav verdi som ikke bør føre til store skader, men kan være dimensjonerende. Stedlige fundamentforhold påvirker også akselerasjonen og jordskjelvpåkjenningen. Høyeste PGA målt i verden – 4 g – var registrert under Iwate-Miyagi Nairiku-jordskjelvet i Japan 2008 av en seismisk stasjon på jordlag.

3. Hvilke jordskjelv er de kraftigste i Norge?

– Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nylig vist at Stuoragurraforkastningen i Finnmark ble dannet for rundt 6300 år siden i et jordskjelv med styrke 6,5 til 8. Til sammenlikning hadde det katastrofale jordskjelvet i Tyrkia i 2023 styrke på 7,8.

– Jordskjelvet på Stuoragurra er Norges største kjente jordskjelv etter istiden. For nyere tid, eller etter 1657, lister NORSAR (Norwegian Seismic Array) 29 jordskjelv med styrke 5 eller mer som har oppstått i eller nær Norge. Blant disse er jordskjelvet sør for Oslo i 1904 med styrke på 5,4.

4. Hva stopper jordskjelv?

– Jordskjelv varer fra noen få sekunder til minutter ved store jordskjelv. Tohoku-jordskjelvet i Japan i 2011 varte for eksempel rundt fem minutter. Jordskjelv stopper først når energien som utløses, ikke lenger er tilstrekkelig til å fortsette bevegelsen på forkastningen. Jordskjelv er en naturkraft som ikke kan stoppes og er vanskelig å varsle i tid. Selv om varigheten er kort, kan et jordskjelv føre til store ødeleggelser og i verste tilfeller tap av menneskeliv.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Det er mange aspekter av jordskjelv som er verdt forskning med tanke på hvor destruktivt det kan være, inkludert knyttet til risiko, overvåking og beredskap. Forskning på enkle versus mer avanserte beregningsmetoder for konstruksjoner, infrastruktur og skråninger som er utsatt for små jordskjelv – lav PGA – vil være nyttig, sier hun.

– Kritisk infrastruktur bør i tillegg kontrolleres for større jordskjelv. Selv om sannsynligheten for store jordskjelv er forsvinnende liten, er skadepotensialet stort. Det er viktig å øke kunnskap om kjente forkastninger og egenskaper til et mulig jordskjelv på disse.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 5/2024