Kriminalteknikk: Politiet satser på høyteknologi i jakten på forbrytere

Forskere over hele verden arbeider intenst med å omdanne selv det minste spor til et oppkomme av informasjoner som kan hjelpe politiet i jakten på forbrytere.

Hver morgen når du slår opp øynene og tar en kaffe­kopp ut av skapet, etterlater du deg utallige informasjoner om deg selv.

Hvis en rettskjemiker tar koppen fra deg, kan massespektrometri vise hva du spiste i går, og om du har tatt en hodepinetablett – og han kan kanskje også åpne mobiltele­fonen din. Og her snakker vi bare om de fingeravtrykkene som nå sitter på hanken.

Drikker du også av koppen, slik at du etterlater spytt på den, vil retts­genetikerens DNA-analyse kanskje avsløre at du er mørkhåret, 160–170 cm høy og av asiatisk opprinnelse.

Etter at du har gått bortover fortauet på vei til jobb, vil en database fra Naturhistorisk Museum kanskje kunne fastslå at de restene av jord som du har etterlatt på brosteinene, stammer fra kveldsturen din i Klinteskoven på Møn, og hvis det også blir funnet fotspor der, kan en bildeanalyse av skoavtrykket bekrefte at det er ditt – basert på hvordan du setter ned foten når du går.

Kriminalteknikk i utvikling

Nå er det forhåpentlig de færreste av oss som har politiet i hælene, og langt fra alle av de ovenstående teknologiene er på plass. Men forskere over hele verden jobber med saken, så det blir stadig vanskeligere å klare seg som forbryter i kampen mot massespektrometri, superfølsomme DNA-analyser og kraftige datamaskiner.

– Det er helt klart at jo flere nye metoder som hver for seg kan bidra med en brikke i det samlede puslespillet, desto bedre er mulighetene for å finne en gjerningsmann. Kriminalteknikk utvikler seg hele tiden, og vi skal følge med og utvikle oss. Men selvfølgelig skal vi også være kritiske i forhold til at metodene er velprøvde, innen vi tar dem i bruk, forteller Henrik Sønderby, som er leder av Nationalt Kriminalteknisk Center hos det danske Rigspolitiet, som bistår politidistriktene i etterforskningsarbeidet.

Han understreker at de aller fleste sporene som DNA og fotavtrykk, bare teller som indisier og ikke som fellende beviser. Men er indisiene mange og sterke, kan pilen peke tydelig mot en mulig gjerningsmann.

– DNA-analyser har styrket bevis­byrden mye i seg selv, men det blir også jobbet mye internasjonalt med koblingen av DNA med andre biometriske data som fingeravtrykk og foto. Hvis vi kan knytte en ren DNA-profil fra en mulig gjerningsmann sammen med andre etterforskningsskritt, så som video­overvåking eller data fra mobilen, vil bevisbyrden i en straffesak selvfølgelig bli markant styrket, sier Henrik Sønderby.

Ingen uoppklarede mord siden 2012

Kriminaltekniker og forfatter av boken «Åsted», Håvard Haftor Arntzen, forteller til nettsiden politiforum.no at den teknologiske utviklingen innen DNA, elektroniske spor, 3D-fotografier og bruk av hunder, har gjort at det ikke har vært noen uoppklarte drap i Norge siden 2012.

Henrik Sønderby kjenner ikke de konkrete tallene for Danmark, men understreker at særlig DNA-analyser har økt oppklaringsprosenten.

– Det finnes også saker som blir tatt fram igjen når det kommer nye teknologier. Fingeravtrykk som ikke kunne identifiseres for ti år siden, kan kanskje identifiseres i dag med bedre datamaskiner og programvare, på samme måte som at metoder for å få fram en brukbar DNA-profil også utvikler seg med stormskritt, forteller han.

Artikkelen ble først publisert som Plus-sak i danske Ingeniøren og formidles her på norsk for abonnenter av TU Ekstra.