Hørt om «Kongsbergdrømmen»?
Enebolig med hage og garasje, og en god jobb i Kongsberg-Gruppen er drømmen for mange nyutdannede ingeniører. Men den nye verdenssituasjonen har gitt kommunen en gigautfordring – i dag er det ikke boliger til det store antall nye ansatte som konsernet trenger.
– Jo, jeg fikk da sagt litt om behovene våre til statsministeren.
Ordfører Line Spiten (H) tok tirsdag imot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Kongsberg. Støre var først innom en demensvennlig bank, før turen gikk til Arsenalet – den nye missilfabrikken til Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
Ordføreren ønsker seg en statlig industripakke for å løse kommunens kjempeutfordring: Hvordan bygge leiligheter raskest mulig for å huse flere tusen nye ansatte i våpenindustrien? Og hvordan legge til rette for raskere pendling med tog og buss inn fra nabokommunene?
Historisk satsing
Krigen i Ukraina, opprustning i Europa og en svært usikker geopolitisk situasjon har vært bra for Kongsberg-Gruppen. Konsernet har tatt mål av seg til å tredoble omsetningen til 150 milliarder innen 2033. Ordrereserven er allerede på 128 milliarder.
Konsernet står foran en av Norgeshistoriens største oppskaleringer og trenger 1000–1500 nye ansatte innen tre år.
Men hvor skal de finne så mange med kompetansen som kreves? Og hvor skal de bo?
En undersøkelse Menon har gjort på vegne av kommunen og KDA, viser at en stadig større andel pendler til Kongsberg. Hovedårsakene er mangel på boliger og partnerjobber.
Det lokale arbeidsmarkedet er støvsugd for arbeidskraft med riktig kompetanse. KDA har et økende behov for flere operatører enn sivilingeniører i sine nye produksjonslinjer for missiler og luftvern.
De bør ha kompetanse innen elektrofag, mekaniske fag, software, IKT, tekniske og naturvitenskapelige fag.
Kongsberg kan bli missil-leverandør til den franske marinen
Stadig flere pendler til «Teknologibyen» fra nabokommunene, men mange også fra Drammen, Notodden og Oslo. Under halvparten av de nyansatte i fjor fikk seg bolig i Kongsberg.
Konklusjonen i rapporten er at det må bygges flere leiligheter og utleie-enheter.
Men for Statsforvalteren og Miljødirektoratet har Kongsberg vært en «pain in the ass» i mange år. Myndighetene har påpekt mangler ved kloakkrensingen. I praksis har ingen reguleringsplaner som innebærer et toalett eller sluk sentralt i Kongsberg blitt godkjent.
Stenseng grep inn
Da Kjersti Stenseng ble ny kommunal- og distriktsminister, skar hun gjennom.
– Det er et viktig mål for regjeringen å legge til rette for boligbygging og styrke forsvarsindustrien, sa hun da vedtaket ble kjent 3. april.
Under forutsetning av at kommunen bygger nytt avløpsanlegg med nitrogenrensing, slik de er i gang med, godkjente Stenseng planene for et gigantisk kontorbygg med plass til 2500 KDA-ansatte, og 21 nye eneboliger.
Det illustrerer hvor avhengig Kongsberg er av myndighetene drahjelp for en raskere vei fra planlegging og regulering til godkjenning.
Tjener på en usikker verden
I dag jobber 9300 menn og 7100 kvinner i Kongsberg kommune. Overvekten av menn er den andre hovedgrunnen til at stadig flere bosetter seg i andre kommuner. Det er mangel på jobber til samboere av nyansatte.
– Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert i 1814. Det er den første norske bedriften som kaller seg en fabrikk i stedet for verk eller bruk, sa Even Aas, konserndirektør i Kongsberg-Gruppen da han 21. mai holdt et foredrag om hva den nye geopolitiske situasjonen med krig i Europa betyr for bedriften.
Aas er bekymret for utviklingen med demokratier under press og handelskrig. Men han synes ikke det er et paradoks at selskapet tjener på mest mulig opprustning i Europa?
– Vi har alltid tilpasset oss markedet og våre produkter spiller en viktig rolle i Ukrainas forsvarskrig mot Russland, sier Aas.
Bare siden 2021 har forsvarsbudsjettet i Norge økt med 40 prosent.
Fotavtrykket for KDAs verdiskaping i Kongsberg er på 6,1 milliarder kroner, ifølge Menon. En fjerdedel av de sysselsatte i kommunen jobber i forsvars- og sikkerhetsindustrien.
KDA beregner at antall ansatte vil øke fra 2900 ved årsskiftet til minst 4000 i 2030. Også Kongsberg Maritime trenger et stort antall nyansatte.
Kan vokse i andre byer
To tredjedeler av pendlerne svarer at de ikke vil flytte til Kongsberg om det ikke finnes partnerjobber.
Derfor planlegger konsernet å øke antall ansatte i andre deler av Norge, blant annet i engineeringsavdelingene på Kjeller og i Moss. På Rygge og Bardufoss har Kongsberg Aviation Maintenance Services økt antall ansatte for å drive motordepot for F-35-flyene.
Produksjon og vedlikehold av utstyr til marin sektor, både sivilt og militært, vil vokse i omfang i både Horten og Ålesund.
Konsernet har sikret seg samarbeidsavtaler med alle de tre aktuelle europeiske leverandørene av nye fregatter. Men Norge skal også ha tre nye kystvaktfartøy og 28 standardiserte fartøy som Kongsberg Maritime har utviklet konsepter for.
For mange nordmenn fortoner Kongsberg seg som en idyllisk liten norsk by. For norsk og europeisk industri har den vært viktig i 402 år. Nå er den viktigere enn noen gang – til tross for store voksesmerter.
Kongsberg slår seg sammen med franskmenn
