Hvordan få økt bevissthet rundt skadene ved å bruke fossilt drivstoff? Helseadvarsler på blant annet bensinpumper, strømregninger og flybilletter, foreslår en gruppe britiske helse- og klimaakademikere.
I en kronikk publisert i det medisinske tidsskriftet the BMJ skriver forfatterne at dette kan være en billig og skalerbar måte å endre enkeltpersoners og samfunnets syn og atferd.
Advarslene bør klart og tydelig si at å fortsette å forbrenne fossilt brensel forverrer klimakrisen, med store forventede helseffekter som vil øke over tid.
De viser til at helseadvarslene på sigarettpakker har bidratt til å endre folks atferd og holdning til tobakk. Tobakksrøyk skader egen og andres helse. Det samme gjør forbrenning av fossilt drivstoff, og forfatterne viser til at luftforurensing forårsaker 3,5 millioner tilfeller av tidlig død.
Klimaendringer er også en trussel mot nåværende og fremtidige generasjoner, skriver de.
Til tross for at farene ved global oppvarming er godt kjent, er det interesser som aktivt sprer tvil om klimavitenskapen. Det er en av grunnene til at det går senere enn nødvendig med investeringer i fornybar energi, hevder de.
Ønsker omkamp: Christian Ringnes og Hans Geelmuyden kaster seg inn i Melkøya-debatten
Psykologisk distanse
For forbrukeren er problemet en opplevd psykologisk distanse – altså at klimaspørsmålet oppleves som noe som angår andre mennesker andre steder, eller at det er knyttet usikkerhet til det.
Advarsler kan gi økt bevissthet om problemene forbrenning av fossilt drivstoff skaper.
«De gjør mennesker oppmerksomme på konsekvensene av sine handlinger, og fungerer som små dytt utformet for å oppmuntre brukerne til å velge alternativer til fossilt brensel, slik at det kan øke etterspørselen etter fornybar, karbonfri energi», heter det.
Forslaget er ikke myntet på Storbritannia spesifikt, og foreslås innført i alle land. Det gjør at de må tilpasses lokale forhold. For eksempel foreslår de at det i land som India informeres om fordelene med å velge gass som en overgang fra fast brensel i husholdningen.
De mener imidlertid at tiltaket bør settes i gang i rike industriland først, ettersom slike land bidrar uforholdsmessig til klimagassutslipp. I tillegg bør det innføres på de største kildene til klimagassutslipp i utviklingsland.
Ønsker reklameforbud
De trekker også frem at fossilt drivstoff i likhet med tobakk må få sterke restriksjoner på markedsføring. Særlig nevner de at det er viktig å hindre markedsføring med villedende påstander om investeringer i fornybar energi når dette representerer et mindretall av porteføljen til annonsøren.
Forfatterne medgir at individets handlinger alene ikke er nok til at målene i Parisavtalen kan nås. Samtidig kan de ikke nås uten. Derfor må myndighetene ta grep for å sikre at alle er oppmerksomme på konsekvensene av sine energivalg.
Fem personer har signert kronikken. Blant disse er Mike Gill, tidligere regiondirektør for helsevesenet i Sørøst-England, og fire professorer innen helse og klima.
Nå skal det bli lettere å starte energiselskap
Opphav og miljøpåvirkning på svenske pumper
Advarsler på bensinpumpene er ikke helt utenkelig. I januar vedtok byen Cambridge i Massachusetts i USA at drivstoffpumper skal merkes med slike advarsler. Det er første sted i verden dette innføres.
En variant innføres også i Sverige i mai, når bensinstasjoner må informere om opphavsland og råvareinnholdet i alt drivstoffet de selger. Da skal drivstoffets klimapåvirkning opplyses om.
Forfatterne peker på at denne ordningen ikke tar med helseperspektivet, og dermed ikke går langt nok.
Også norske pumper skal merkes, men ikke på samme måte. Gjennom EUs DAFI-direktiv er det bestemt at det skal innføres en felleseuropeisk merking av drivstoffpumper.
Her kommer det imidlertid ikke noe krav om at opphav, råvareinnhold eller energieffektivitet skal merkes. Merkingen handler i hovedsak om å informere kunden om hva slags drivstoffkvalitet pumpen leverer.
Norge innfører EU-merking av bioinnhold
Bensin merkes E, og diesel merkes B. Tallet forteller hva maksimalinnholdet av bioetanol eller FAME/RME (1. generasjon biodiesel) kan være. Det kan imidlertid blandes inn en stor andel HVO, og andre biokomopnenter i benisn, og tallet sier derfor ikke noe sikkert om bioandelen i drivstoffet.
Det er ikke avgjort når direktivet implementeres gjennom en norsk forskrift, forteller Inger-Lise Melby Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge, interesseorganisasjonen til drivstoffleverandørene.
Hun sier at Drivkraft Norge er positive til best mulig forbrukerinformasjon for kundene, og at bransjen forholder seg til de myndighetspålagte kravene.
Nøstvik er imidlertid kritisk til merkeordningen som innføres i Sverige. Dette fordi informasjonen på pumpene, om opprinnelse, råvarer og klimaeffekt i den ordningen baseres på historisk informasjon. Innholdet på tanken vil imidlertid variere fra måned til måned, og ikke fra år til år.
– Det som ble blandet inn av biodrivstoff i 2018 er mest sannsynlig ikke det samme som blir blandet inn i 2019 og 2020, sier hun.
Dovrebanen: Åpningsdatoen for nye Randklev jernbanebru er klar
God nok informasjon tilgjengelig
Hun mener at informasjonen som allerede er tilgjengelig, ved at Miljødirektoratet offentliggjør hvor det omsatte biodrivstoffet kommer fra, hva det er laget av og hvilken miljøeffekt det har, er god nok. Ordningen ble innført i 2019.
– Det er viktig med åpenhet rundt produktene, slik at det er mulig å gjøre mer bevisste valg som forbruker. Drivkraft Norge er i dialog med myndighetene og har også vært i dialog med daværende statsråd Elvestuen om en hensiktsmessig måte for å gi forbrukerne ytterligere informasjon. Vi er positive til at pumpene skal gi så god forbrukerinformasjon som mulig, sier hun.
Og til forslaget fremmet i kronikken sier Nøstvik at drivstoffet i Norge inneholder en stadig økende andel biodrivstoff, og at Drivkraft Norge mener at fossil-argumentet som brukes i innlegget ikke anerkjenner den faktiske utviklingen. Altså at det blir en stadig høyere bioandel i drivstoffet som selges i Norge.
Bellona: – Henger ikke på greip
Forslaget om helseadvarsler på fossilt brennstoff er heller ikke umiddelbart populært hos miljøstiftelsen Bellona.
Christian Eriksen, fagsjef i Bellona, mener at helseadvarsler ikke er veien å gå nå.
– Først og fremst blir det å legge stein til byrden for mange som opplever økte kostnader ved bilbruk, og som allerede gjør det de kan for å redusere forbruket. Mange har i dag ikke råd eller mulighet til å bytte ut fossilbilen, sier Eriksen.
Eriksen mener at det må andre tiltak til for å gjennomføre en grønn omstilling, og at det er viktig at virkemidlene er noe folk kan stille seg bak.
– En eventuell «bilskam» tror jeg vil utløse et raseri langt større enn det vi så i forbindelse med bompengedebatten. Innføring av slike advarsler kan eventuelt komme som siste ledd i en større mangeårig kampanje, når det kun er de aller siste som tviholder på dieselbilene sine, sier han.
Han mener at parallellen til advarslene på tobakksprodukter ikke henger på greip.
– Tobakk er ikke en sentral infrastruktur for å få folks hverdag til å henge sammen. Å røyke er et personlig livsstilsvalg, som også påvirker andre. Derfor kan holdningskampanjer og advarsler fungere for tobakk. For elektrifisering av bilparken må andre tiltak til, sier Eriksen.
Slik skal Bergen beskyttes mot klimaendringer og stormflo
