SAMFERDSEL

Kraftig fall i bilavgiftene – men bompenger utgjør stadig større andel

Naf er kritisk til at bompenger nå utgjør stadig større del av de bilrelaterte avgiftene. Samtidig har avgiftene falt kraftig.

Biltrafikk på motorveien utenfor Oslo.
Biltrafikk på motorveien utenfor Oslo. Foto: NTB
9. nov. 2024 - 11:28

– Bompengene utgjør nå 32 prosent av alle avgifter som kreves inn fra bilistene, og bompengetrykket er uakseptabelt høyt mange steder. I 2013 utgjorde bompengene 14 prosent av samlede bilavgifter, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf til NTB.

I tråd med at stadig flere velger elbil, har statens inntekter fra bilavgifter falt drastisk. I toppåret 2012 ble det tatt inn 77,9 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, ifølge tall fra SSB som Naf har satt sammen. I 2023 var nivået nede på 45,7 milliarder kroner.

Summene er justert for inflasjon.

Elbiler slipper i stor grad moms og engangsavgift. De betaler heller ingen veibruksavgift – som i dag hentes inn ved et påslag i bensinprisen.

– Samtidig som flere regjeringer har klart å få andre bilavgifter ned, på grunn av elbilfordelene, står bompenger igjen som et uløst og voksende problem, mener Handagard.

Vil ha avgiftsdebatt

Naf, som representerer flere hundre tusen bileiere, etterlyser tydeligere signaler fra politikerne om hvordan framtidens avgiftssystem skal se ut.

– Vi mener premisset må være at vi ikke skal tilbake til tidligere avgiftsnivåer, hvor bilistene på det meste betalte inn nær 80 milliarder i bilavgifter. Men vi må få debatten om avgiftene i dag virker etter hensikten, og om de treffer rettferdig, hvor bompengene er en stadig større del av belastningen, sier Handagard.

Hun peker på at bompengene settes for det enkelte prosjekt.

– Vi ser nå utslag med enormt høye kostnader på enkeltstrekninger, samtidig som debatten om hvor effektivt dette er for å finansiere samferdsel, er helt fraværende. Derfor må bompenger og andre avgifter som treffer bilistene, ses i sammenheng, sier hun.

Stabilt nivå

Statens vegvesen har tidligere foreslått å innføre et nytt system med veiprising, slik at elbiler må betale for hver kilometer de kjører. Dette ville ha hentet inn noe av bortfallet i veibruksavgift, men regjeringen valgte nylig å skrote disse planene.

Selv om bompengene utgjør en stadig større andel av avgiftene, har nivået holdt seg relativt stabilt de siste årene.

Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett, ligger bilistene an til å betale inn 15,8 milliarder kroner i bompenger i år. Nivået har ligget på mellom 13 og 16 milliarder kroner i perioden fra 2016 og fram til i dag.

Økninger

Med veiprising kunne man ha innført forskjellige avgifter ut ifra rushtid og hvor i landet man kjører. Men forslaget er nå skrotet av regjeringen.
Les også

Regjeringen skroter forslag om ny bilavgift

De totale skatte- og avgiftsfordelene for elbiler er beregnet til 49 milliarder kroner i budsjettet for neste år.

I 2023 innførte regjeringen moms på elbiler som koster over 500.000. I 2023 ble det også innført en vektbestemt engangsavgift som gjør at man må betale 12,5 kroner per kilo bilen veier over 500 kilo.

Regjeringen har i nasjonal transportplan antydet at det kan komme flere avgiftsøkninger for elbilene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen

– Som følge av den teknologiske utviklingen er det ikke nødvendig å videreføre avgiftsfordelene på samme nivå for å øke andelen elbiler. Regjeringen har derfor gått i retning av å innføre kjøpsavgifter på elektriske personbiler, men fortsetter å sikre at elbilene er konkurransedyktige. En videreføring av avgiftsfordelene på elbiler må avveies mot at det bidrar til økt veitrafikk, særlig i storbyregionene, skriver regjeringen i planen.

Strømprisene faller.
Les også

Utenlandskabler og flaskehalser ga dobbelt så høy spotpris

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.