Regjeringen har lovet at det skal bli enklere og billigere å inngå fastprisavtaler på strøm, både for husholdninger og bedrifter. Regjeringen vil minske kraftselskapenes risiko ved å endre skattereglene for fastprisavtaler.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kalte dette regjeringens hovedgrep da han la fram en ny strømstøtte til næringslivet i dag. Han kom med en innstendig oppfordring til kraftprodusentene om å starte kampen om fastpriskundene, slik at ordningen kan komme på plass fra nyttår.
– Løser ikke noe på kort sikt
På grunn av fastpris-grepet kommer den nye støtteordningen for energitiltak bare til å vare fram til nyttår. Etterpå er tanken at de fleste bedrifter skal over på fastprisavtaler.
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid ba derfor kraftprodusentene om å ta ansvar.
Den delen av NHO som organiserer kraftselskapene, er derimot ikke like optimistisk: Energi Norge ber regjeringen ta høyde for at det kan bli behov for strømstøtte for bedrifter også neste år.
– Kraftprodusentene og strømleverandørene jobber på spreng for å få på plass bedre fastprisavtaler, men vi vil advare mot å tro at dette løser problemer for bedriftene på kort sikt. Det er stor usikkerhet i markedet nå og forventninger om høye priser gjennom hele 2023, skriver direktør Knut Kroepelien i en pressemelding.
Bra med skatteendring, men trenger mer kraft
De mener at regjeringen må lytte til deres innspill om hva som kan gjøre fastprisavtaler attraktive.
I høringssvaret sitt skriver Energi Norge at de støtter skatteendringen som foreslås, men at fastprisavtaler ikke vil løse situasjonen med høye gasspriser, knapphet på kraft og høye strømpriser i Europa.
De høye energiprisene må møtes med mer energiproduksjon og mer energieffektivisering, skriver bransjeorganisasjonen.
– Da blir det viktig med langsiktige og stabile rammebetingelser for fornybar energi, både økonomisk og gjennom raskere saksbehandling, skriver Kroepelien.
2023 ikke representativt
I dag er det slik at grunnrenteskatten på vannkraft regnes ut fra spotprisen, som hele tiden svinger, selv om en viss menge kraft er solgt til fastpris. Regjeringen foreslår å endre dette, slik at skatten fra nyttår regnes ut fra strømprisen i fastprisavtalen. Det vil redusere risikoen for kraftprodusentene.
Regjeringen vil også sette et tak på strømselskapenes påslag på fastpriskontrakter.
Norges største kraftprodusent, Statkraft, er positive til forslaget og tror det vil gjøre det mer attraktivt å tilby fastprisavtaler.
Også Eviny i Bergen er positive. Men mener regjeringen må ta i betraktning at 2023 sannsynligvis ikke vil være representativt for fremtidige kraftpriser og derfor kan skape utfordringer ved danningen av fastpriskontrakter.
Ikke nok tilbydere
Eviny tror også at fastpriskontrakter kan bli utfordrende i områder hvor produksjonen er lav, slik som i NO1 (Østlandet). Der er kraftproduksjonen liten, og det er dermed lite strøm å sikre seg for kundene.
TU skrev tidligere denne uken om Universitetet i Bergen som har fastprisavtale, men som ikke har kunnet kjøpe nok strøm lokalt. Dermed har de ikke fått prissikret seg opp mot områdeprisen, slik kunder på Østlandet har kunnet gjøre.
Dermed har de endt opp med en ekstraregning på cirka 24 millioner hittil i år. Dette er bare prisforskjellen mellom Vestlandet og systemprisen.
Det samme gjelder også for kraftprodusenter som vil sikre seg en fast pris for strømmen sin. Nordkraft sier til TU at de har tapt store penger på å sikre prisen mot systempris, mens de ikke fant nok kunder til å selge kraft lokalt.
Rapport advarte mot rask elektrifisering. Likevel doblet Ruter antallet elbusser i Oslo i fjor. Så ble det kaldt
