Kompositt, tre eller lavkarbonbetong - Dette er Nye Veiers håp for Mjøsbrua

Tirsdag ble det klart at fem grupperinger av entreprenører og rådgivere er kvalifisert til å levere tilbud og konkurrere om å bygge E6 mellom Moelv og Roterud.

Prosjektet bygges i regi av Nye Veier, og inkluderer byggingen av ny bru over Mjøsa.

– Det har vært svært stor interesse for prosjektet, og vi er godt fornøyd med å ha fem prekvalifiserte arbeidsgrupperinger sier prosjektleder Øyvind Moshagen, i Nye Veier.

Vil ikke bygge bru

I utgangspunktet var det åtte grupperinger som ønsker å være med på å konkurrere om den store

kontrakten som har en verdi på 2,5 milliarder kroner. Det er opp mot det dobbelte av interessenter i andre prosjekter.

– Det tyder på at det har vært en veldig interessant kontrakt for mange, sier Moshagen.

Av de fem grupperingene som nå er prekvalifisert er ingen helnorske.

– Det er store utenlandske entreprenører som er i føringen i selve konkurransen, men de fleste har inngått allianser med kjente norske rådgivende selskaper, sier han.

– Er dere overasket over at ingen norske entreprenører ønsket å konkurrere om kontrakten og Mjøsbrua alene?

– Nei, det er vi ikke. Vi har hatt omfattende dialog med bransjen om dette de siste to årene. Nærmere 60 møter har vi hatt de siste to årene med internasjonale og norske leverandører og industri, der vi har vært opptatt på å lytte til bransjen og vi har i stor grad lyttet på innspill slik at konkurransen skulle bli best mulig. Det er også derfor vi har brukt drøyt 30 millioner kroner på grunnundersøkelser samt har en høy loosers fee for å redusere risikoen for tilbyderne. Men uavhengig av dette har de norske entreprenørene har vært relativt tydelige på at de ikke ønsker å bygge Mjøsbrua ovenfor oss, sier Moshagen.

Spent på klimaløsning

Nye Veier har ikke lagt noen føringer for hvordan brua skal bygges eller hvordan den skal se ut, i kontraktgrunnlaget.

Moshagen sier Nye Veier, gjennom sin anskaffelsesmetode, gir industrien og leverandørene muligheter til å levere innovative løsninger gjennom stor frihetsgrad knyttet til design, materialvalg og teknolog.

Lavt klimaavtrykk vil bli vektlagt som en av relativt få kriterier når det skal bestemme hvem som får bygge brua. Andre viktige kriterier er brukonseptet, kompetanse og erfaring på teamet. Det er den entreprenørgrupperingen som scorer samlet sett best på disse elementene som vinner konkurransen.

– Hva som er den beste løsningen for å få ned klimaavtrykket om et, to eller fem år vet vi ikke. Det vi vet er at eksempelvis kompositt er på vei inn, at betongbransjen jobber beinhardt for å få ned miljøavtrykket og at tre har et lavt klimaavtrykk. Men i et bruprosjekt som Mjøsbrua er det totalkonseptet som er nøkkelen. Lange spenn, korte spenn, antall fundamenter og arkitektur vil være faktorer som aktørene nå vil jobbe med de neste seks månedene. Vi er veldig spente på å se tilbydernes forslag til konsept, sier han.

Krevende grunnforhold

Strekningen mellom Moelv og Roterud er på cirka 11 kilometer. Av dette utgjør den nye Mjøsbrua 1,6 kilometer.

Nye Veier har gjort en del grunnundersøkelser i forkant av konkurranseutlysningen. Moshagen forteller at innsjøen er omlag 75 meter dyp på det dypeste punktet der brua skal gå, og at grunnforholdene er krevende.

– Det blir en tøff brujobb. Men vi har godt kvalifiserte grupperinger som ønsker å bygge brua. De fem og deres erfaringer er de beste til å bestemme hvordan man skal løse dette, sier han.

Hvem som ender opp med å bygge Mjøsbrua vil bli avgjort i april 2020.