Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel er i Oslo for å lede møtet der ledende klimaforskere fra hele verden er samlet for å skrive på den neste hovedrapporten om klimaendringer.
Selv om et utkast av deler av rapporten allerede er lekket til offentligheten, vil det trolig bli omfattende endringer før den endelige utgaven er klar i desember neste år.
Før det vil det også komme tre vitenskapelige delrapporter på tusen sider hver.
– Det er jo mye hemmelighetskremmeri rundt arbeidet. Men kan du si hva som blir de største forskjellene mellom den kommende rapporten og den forrige rapporten fra 2007?
– Frem til den er ferdig og godkjent kan jeg ikke si noe om funnene, men det har blitt publisert store mengder klimaforskning siden 2007, så jeg forventer nye data på en rekke områder. Det er også noen nye tema. Vi ser på geo-engineering og effekten av aerosoler og skyer. Vi vil trolig også ha mer detaljinformasjon om klimaendringer i de enkelte regionene.
– Det har vært flommer og ekstremvær i Europa de siste ukene. Norge har også hatt flom. Er dette et resultat av klimaendringer eller er det bare naturlige variasjoner?
– Du kan ikke koble en enkelt værhendelse til klimaendringer. Vi har imidlertid gitt ut en spesialrapport om ekstremvær og katastrofer som viste at disse fenomenene kommer oftere, særlig hetebølger og ekstremnedbør. Men å ta én hendelse og si at det er klimaendringer er ikke mulig.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
Forskjell på vær og klima
– Er det faglig “farlig” for en klimaforsker å si noe slikt?
– Jeg vil heller si at det ikke er forskningsmessig korrekt å gjøre en slik kobling. Det er forskjell på vær og klima – det må vi ha klart for oss.
– Gjør denne forskjellen det vanskeligere å formidle kunnskap om klimaendringene?
– Ikke egentlig. I den siste hovedrapporten skrev vi at temperaturen har økt 0,74 grader de siste 30 til 40 årene, og at havet har steget 17 centimeter. Når folk får høre fakta som dette, vil de jo helt klart bli påvirket av det. På et område som har så stor påvirkning på beslutningene i samfunnet, må vi være sikre på at vi klarer å nå ut til både vanlige folk og politiske ledere. Forskerne er nødt til å bli bedre på å kommunisere kunnskapen.
– Ganske mange klimaforskere sier nå at det mye omtalte togradersmålet er utenfor rekkevidde, og at vi vil nå dette rundt 2050, selv med de mest optimistiske anslagene for kutt i utslippene. Hva tror du?
– Dette er noe vi ser på i den femte hovedrapporten. Jeg forventer at vi kan gi mer informasjon om hva som er mulig og hva det eventuelt vil koste.
Les også: Cicero: – Kloden tåler mer enn antatt
Robust prosess
– FNs miljøorganisasjon (UNEP) pekte i sin “emission gap report” at transportsystemer, produksjon, bygninger og annen infrastruktur er fanget i et høyenergi-regime som det vil ta mange år å komme ut av. Det vil derfor være en stor utfordring å kutte utslippene raskt nok til å unngå alvorlige klimaendringer. Enig?
– Jeg vet ærlig talt ikke hvilket grunnlag UNEP har konkludert på. Klimapanelets arbeid er basert på publisert forskning. Vår metode krever ekspertgjennomganger og tilbakemeldinger fra myndigheter. Det er en svært robust prosess, og fører til unike resultater.
– Hva blir de viktigste kildene til utslipp de kommende årene?
– Vi vil publisere scenarioer basert på hvordan økonomien, teknologien og en rekke andre faktorer vil utvikle seg. En stor del vil være avhengig av menneskelige handlinger og endringer i livsstil. Slikt er ikke lett å forutse, for hvem vet egentlig hvordan samfunnet vil svare på utfordringen?
– Er du en teknologioptimist?
– Teknologien har bidratt med mye og utvikler seg raskt. Men jeg tror ikke vi skal underspille betydningen av menneskelige handlinger og oppførsel. I den fjerde hovedrapporten pekte vi på nettopp livsstilsendringer som en viktig måte å kutte i utslippene.
– Men er det noe teknologisk utvikling som du ser kan hjelpe?
– For to år siden ga vi ut en rapport om fornybar energi og potensialet for utslippsreduksjoner. I den fjerde hovedrapporten anslo vi at et skifte til fornybar energi kan gi kutt på seks gigatonn co2. Løsningene finnes eller vil være kommersielt tilgjengelige innen kort tid, de er økonomisk gjennomførbare, og kan i noen tilfeller gi pluss i regnskapet.
Les også: Her er vindkraft nå billigere enn kull
Liten CCS-endring
– Angående det. Hva er din mening om karbonfangst og -lagring?
– Vi laget en spesialrapport om dette for ti år siden og vil også ha med en del om dette i neste hovedrapport. Virkeligheten er at svært lite har endret seg siden den gangen.
– Er du skuffet fordi lite har endret seg?
– Du vet, jeg er en optimist. Jeg forventer at samfunnet på et eller annet tidspunkt vil bruke kunnskapen vi kommer med og komme med en løsning på utfordringene. Ikke bare for fremtidige generasjoner, men også de som lever nå. Vi lever i en verden med enorme økonomiske forskjeller. Noen får føle konsekvensene av klimaendringer mer enn andre, det er de fattigste av de fattige, de mest sårbare.
– Noen av våre teknologiorienterte lesere er skeptiske til klimaforskningen, og meningsmålingen Klimabarometeret viste at en av fem nordmenn ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Hvis jeg var en av disse skeptikerne, hva ville du svart om jeg sa til deg at global oppvarming i hovedsak skyldes solaktivitet?
– Jeg ville bedt deg lese rapporten fra FNs klimapanel der vi ser på både naturlige og menneskelige faktorer som påvirker klima. Hvis du hadde gått dypt inn i rapportene og fortsatt tvilt, hadde jeg foreslått at vi tok en prat og så på fakta. Vi har absolutt ingenting mot motforestillinger og kritiske spørsmål. Men dialogen må være velinformert, objektiv og faktabasert.
– Men om jeg sier at det ikke er “konsensus” blant forskerne, altså at det ikke er enighet om at det eksisterer menneskeskapte klimaendringer?
– Jeg vet med sikkerhet at en rekke offisielle undersøkelser og meningsmålinger viser tydelig at det i forskningsmiljøet er en overveldende konsensus om koblingen mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer.
Les også: – Ny vindturbin produserer seks ganger så mye kraft
Istid
– Men hva om jeg sier at klima har endret seg før, og at oppvarmingen bare er en del av en naturlig variasjon?
– Vi har så klart hatt endringer i klima gjennom ulike geologiske perioder. Det har vært istid, varmere perioder, og forskjeller i havnivå. Men det vi gjør i dag og har gjort siden midten av forrige århundre har ført til langt bråere klimaendringer enn man ville forventet av naturlig variasjoner. Vår siste hovedrapport sier at det er over 90 prosent sannsynlighet at dette skyldes menneskelig aktivitet. Dette er basert på forskningsresultater fra tusenvis av forskere.
– Da sier jeg at klimaet faktisk blir kjøligere, bare se på de kalde vintrene i Europa de siste årene.
– Da er det igjen viktig å skille vær fra klima. Ved ekstremnedbør og sterkt snøvær som følge av klimaendringer, vil du for eksempel lokalt få en kjølende virkning. Det holder ikke for forskerne å se på enkelte værhendelser og trekke konklusjoner om klima.
– Jeg sier at modellene ikke er gode nok.
– Modellene er i dag ekstremt robuste og svært pålitelige. De baserer seg på såkalt “call back casting”, der man går tilbake i tid i det 20. århundre. Om du ser på endringene i målte temperaturer, og det modellene kommer frem til, er det svært likt. Jeg vil si at modellene har nådd et svært høyt sofistikasjonsnivå.
Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del
– De beste forskerne i verden
– Men hva om jeg sier at forskerne bare velger bevisene som støtter opp om deres konklusjoner?
– Du har de beste forskerne fra hele verden. Dette er folk med enorm kredibilitet, som har produsert forskningsarbeider som har gått gjennom peer review i noen av de mest prestisjetunge tidsskriftene i verden. Hvordan kan du se bort fra dette faktum? Klimapanelet vurderer den publiserte forskningslitteraturen. Vi ser også på andre troverdige rapporter som ikke har vært gjennom peer review, men som har blitt undersøkt nøye av noen av de beste forskerne i verden.
– Da sier jeg at skandalen med de lekte epostene der klimaforskere konspirerer, er et bevis for hele konspirasjonen.
– Ikke mindre enn tre uavhengige undersøkelser frikjente i stor grad forskerne som hadde fått stjålet epostene sine. Resultatene av disse undersøkelsene taler for seg. Jeg mener at spørsmålene som nå burde vært stilt, er hvem som var ansvarlig for hackingen av de epostene. Hvis du finner ut hvem som sto bak, kan det kanskje føre til nye og andre spørsmål.
– Det har vært diskutert hva som er feil med kommunikasjonen av klimaendringer, og du har også vært innom det tidligere i dette intervjuet. Har dere som institusjon lært noe av disse siste debattene og endret strategi?
– Som forskningsinstitusjon har kommunikasjon virkelig ikke vært vår styrke. Vi lærer hele tiden og forsøker å gjøre noe med svakhetene. Vi prøver å fylle hullene og har blant annet ansatt en ny kommunikasjonsrådgiver. Vi håper også at våre partnere hjelper oss med å spre resultatene.
– Jeg forventer at media nok en gang vil spille en viktig rolle. Kommunikasjonsarbeidet med lanseringen av spesialrapporten om ekstremvær og katastrofer ble støttet av den norske regjeringen. Vi tror det bidro til at folk bedre forsto sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremhendelser. Vi håper vi kan bygge videre på dette i arbeidet med den neste hovedrapporten.
– Hva forventer du av den offentlige debatten når den neste hovedrapporten kommer ut i 2014?
– Jeg er sikker på at det vil bli mye diskusjon. Men det er vanskelig å forutsi hvordan diskusjoner, men jeg håper at de vil være faktabasert og ikke følelsesdrevet.
Les også: Dette er verdens beste klimaby
Klimatilpasning
– Vil klimatilpasning bli enda viktigere i et scenario der utslippskuttene er langt unna å være store nok til å unngå alvorlige klimaendringer?
– Tilpasning er viktig, men hverken det eller utslippsreduksjoner er alene nok. De må utfylle hverandre. Du kan nå “tipping points” der både økosystemer og sosiale strukturer får vanskeligheter med å tilpasse seg.
– Tror du det vil bli vanskeligere å løse utfordringene med klimaendringer i en situasjon med resesjon og økonomisk krise i Europa?
– Egentlig ikke, den nåværende situasjonen kan tvert imot bety en mulighet for endring. Land kan studere egen økonomi og endre samfunnet på en måte som er bra for klima. Det er en lang rekke organisasjoner og institusjoner som studerer hvordan man kan bidra til økt energieffektivitet og mer bruk av fornybar energi. Det er et stadig mer forskning om dette, og jeg håper vi vil klare å få med mer av dette i den neste hovedrapporten.
– Du er nå 72 år og de siste årene har vært ganske stormfulle. Det har også vært ganske mye oppmerksomhet rundt deg som person. Tenker du i blant at du aldri skulle ha tatt denne jobben, eller har du villet slutte?
– Aldri, jeg har aldri angret et øyeblikk, og jeg visste hva jeg gikk til. Denne damen her kan fortelle deg at jeg jobber syv dager i uka (Pachauri peker på assistenten sin, red.anm.), og denne lørdagen spilte jeg forøvrig en cricket-kamp i New Delhi i stekende sol og 40 varmegrader. Jeg er veldig stolt av å være en del av IPCC. Klimapanelet er en historisk nyutvikling, som verden aldri har sett maken til. Så hva skulle jeg egentlig ønske mer her i verden enn å være en del av det.
Slåss mot avis
– Du nevner også at jeg er blitt personlig anklaget. I desember 2009 var det en artikkel om meg i Sunday Telegraph med en lang rekke feil. Jeg prøvde meg på alle mulige gode argumenter for å få avisen til å trekke artikkelen og innrømme at det de hadde skrevet ikke var riktig. Til slutt måtte jeg ta kontakt med et advokatfirma i London som tok saken på en «gratis-hvis-man-ikke-vinner»-basis. Etter litt bestemte Sunday Telegraph seg for å betale advokatfirmaet 53.000 pund i saksomkostninger og gi meg en unnskyldning. Jeg er klar for å stå opp og forsvare min overbevisning og integritet.
– Etter den neste rapporten er du ferdig som formann i FNs klimapanel?
– Jeg har mange andre planer, og det er så mye å gjøre her i livet. Når jeg er ferdig, vil jeg ha vært formann i IPCC i 13 år. Det er over halvparten av tida panelet har eksistert, så jeg mener at noen andre skal ta over.
– Hva skal du gjør når du gir deg? Spille cricket?
– Hvis du spør meg hva jeg skal gjøre når jeg pensjonerer meg, sier jeg at jeg aldri vil pensjonere meg. Jeg kommer til å jobbe til jeg dør. Jeg kan tenke meg å jobbe med ungdom og klimaspørsmål – for de unge er virkelig dedikert.
Les også:
Dette er Norges mest sårbare kommuner
