KNM Helge Ingstad pådro seg noen skrammer under hevingen fra Hjeltefjorden i månedsskiftet februar-mars, men ikke nok til å skade den globale strukturen på skroget. Da er det ennå en mulighet å redde fregatten.
KNM Helge Ingstad pådro seg noen skrammer under hevingen fra Hjeltefjorden i månedsskiftet februar-mars, men ikke nok til å skade den globale strukturen på skroget. Da er det ennå en mulighet å redde fregatten. (Foto: Eirik Helland Urke)

Bergingen av KNM Helge Ingstad

Klarte å berge «Helge Ingstad» uten å skade formen på skroget

Dermed kan skroget reddes, mener eksperter.

Før sommeren skal Forsvarsmateriell (FMA) levere en tilstandsrapport om KNM Helge Ingstad – fregatten som kolliderte med en tankbåt og sank 8. november i fjor.

Rapporten skal dekke skips- og våpentekniske skader som følge av havariet, og være et beslutningsgrunnlag for Forsvarsdepartementet om eventuelt videre bruk fregatten.

Forsvaret har ikke villet si noe om hvor mye av fartøyet som kan gjenbrukes, men har uttalt at de jobber for å berge mest mulig og at det finnes et håp om at fregatten kan seile igjen.

Eksperter TU har snakket med har uttalt at det vil være relativt enkelt å fikse skroget på skipet, så fremt det ikke ble slått skjevt under hevingen.

Nå bekrefter Arild Øydegard i FMA overfor TU at bergingsmannskapene klarte å heve KNM Helge Ingstad uten å gjøre skroget skjevt. Ifølge flere eksperter skal det dermed være mulig å redde det og bruke skroget på nytt.

Les også

Mener mye kan reddes

Forsvarets tekniker har også nylig uttalt til TU at det er fullt mulig å berge store deler av materiellet på fregatten, og at noe enkel elektronikk allerede er reddet.

– Det handler bare om hvor mye midler og tid vi får til å redde komponentene, uttalte systemteknikeren Kim André Isvik Fossdal.

Tidligere i mai ble det klart at vedlikeholdsplanen for «Helge Ingstad» er kansellert inntil Forsvaret vet hva det vil koste å gjøre den operativ.

– Minimalt med ressurser vil bli benyttet på fartøyet med unntak av konservering av viktig utstyr, sa kapteinløytnant Thomas Gjesdal i Sjøforsvarsstaben til Forsvarets forum.

Lasermåling

Arild Øydegard i Forsvarsmateriell er prosjektleder for berging av KNM Helge Ingstad.
Arild Øydegard i Forsvarsmateriell var prosjektleder for første del av KNM Helge Ingstad-bergingen. Kommandørkapteinen har til daglig ansvar for oppfølging av fregattene til Sjøforsvaret. Foto: Eirik Helland Urke

Det er LMG Marin som er ansvarlig for målingene som viser at skroget er rett. De leide inn et spesialistselskap som har erfaring med å utføre lasermålinger av forsvarets skip.

Men selv om skroget nå kan fikses, er det ikke sikkert at det er fornuftig rent kostnadsmessig.

TU har tidligere snakket med Jon Rysst i DNV GL, som fram til nyttår var sjef for selskapets ulykkesresponsavdeling (ERS).

ERS-teamet ble mobilisert for å bistå Sjøforsvaret rett etter kollisjonen. De har bistått en rekke rederier etter ulykker og dermed fått en del erfaring med skrogskader og havarier.

– Det er høyst variabelt om det er lønnsomt å bevare skroget og bygge skipet opp igjen. Det er ikke alltid regningssvarende, sa Rysst til TU i februar.

Nye motorer er trolig billigere

Det hersker òg tvil om hvorvidt det blir mulig å berge motorene om bord. Motorfabrikanter TU har vært i kontakt med, tviler på at det vil være lønnsomt å ta vare på dieselmotorene om bord. De er produsert på lisens fra Caterpillar av Navanti. Selv om motor og store komponenter kan tåle et opphold under vann, vil sylindre og annet måtte bores opp og tilpasses.

Det vil antakelig bli mer kostbart enn å få en fiks ferdig motor fra fabrikk. Forsvarsmateriell vil heller ikke få samme garanti på en oppusset motor som på en ny. Andre forhold som blir trukket fram er at nye motorer har lavere drivstofforbruk og utslipp. Fregattene har også gassturbiner. De er å anse som kondemnerbare.

Les også

TU har tidligere vært i kontakt med flere utstyrsleverandører, men ingen vil uttale seg offentlig om mulighetene for at utstyret kan gjenbrukes. Tidligere Rolls-Royce Marine har levert styremaskiner for ror. De opplyste til TU tidligere i år at det kan være mulig å reparere, men kunne ikke uttale seg mer før etter nærmere inspeksjon.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå