Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utvikler en løsning som kan gi mer effektiv utnyttelse av spektrum, det vil si radiofrekvensene. Det kan gi verdifull plass til mer mobilt bredbånd.
Vi tar i bruk stadig flere bærbare pc-er og smarttelefoner, som trenger bredbånd for å fungere etter hensikten.
Samtidig øker bruken av nettbaserte løsninger i industrien, med automatisering og sensorbasert styring.
Prognoser viser at den globale datatrafikken kommer til å øke med 26 prosent hvert år frem til 2015. Da er det ventet at drøyt syv milliarder mobile apparater kommer til å ha nettilgang.
Les også: Skal bruke tv-frekvenser til mobilt bredbånd
Trangt
Da blir det trangt om saligheten, og det jobbes iherdig med å utnytte frekvensene bedre enn i dag: Tv-frekvensene er mest attraktive til mobilt bredbånd, siden de har stor rekkevidde og god dekning. Her er det meste av frekvensområdet faktisk tomt innenfor et geografisk område for at ulike tv-sendere ikke skal forstyrre hverandre – skape interferens.
Disse frekvensgapene kalles white spaces eller hvite flekker. De kan utnyttes til mobilt bredbånd, der utstyret har kortere rekkevidde og ligger lavere i terrenget – og dermed ikke forstyrrer tv-sendere som har førsterett på frekvensområdet.
Det har vært utviklet flere konsepter for å utnytte hvite flekker, basert på databaser og såkalt kognitiv radio. (Se faktaboks.)
Ved FFI har man klekket ut en alternativ idé: I stedet for superintelligente radioer eller databaser vil de bygge et system hvor enhetene som trenger plass i frekvensbåndet kan oppdatere seg mot alle naboene over internett.
Les også: Super-wifi rekker mange kilometer
Gsm-erfaring
– Vi har laget et programvarebasert system hvor alle som skal bruke frekvenser i et område snakker med hverandre over nettet, sier professor og forskningsdirektør Torleiv Maseng ved FFI.
Maseng ledet i sin tid utviklingen av digital mobiltelefoni ved Sintef ELAB i Trondheim, og fikk den antatt som den internasjonale standarden gsm.
Den nye løsningen fungerer ved at en liten programvareklient bygges inn i alle enheter som trenger mer båndbredde.
Maseng og hans kolleger ser for seg at fremtidige mikro-basestasjoner i mobilnettet – såkalte femtoceller – og wifi-rutere på den måten kan forhandle seg til ledig båndbredde.
– Programvareklienten bruker bare sekunder på å orientere seg i et område via internett. Den finner ledig frekvensplass og bruker bare en halv kb/s for å holde seg kontinuerlig oppdatert. Det gjør at den kan ta hensyn til alle som flytter på seg. De frekvensbåndene som brukes i dag er temmelig sprengt, og det ville være manna fra himmelen om man kunne finne et par hundre ledige MHz, sier Maseng.
Les også: Norsk verdensrekord i radiooverføring
Simuleringer
Forsøkene så langt viser at løsningen virker.
– Vi har simulert et system i Lillehammer-området og ser at det utnytter hele 250 MHz. Til sammenligning kan et databasebasert system frigjøre maksimalt 160 MHz, illustrerer forskeren.
Dette kan føre til en helt ny måte å håndtere mobiltelefoni på. I dag benytter femtoceller seg av leverandørens knappe frekvensbånd, mens i fremtiden kan hver abonnent ha sin egen femtocelle og holde seg med frekvensplass selv.
FFI har planer om å teste ut systemet sammen med industrielle partnere.
Les også:
Slik får du bedre mottak på hytta
Telenor spår bompenger på mobilnettet
