Bygdenorge Nordland (Bilde: colourbox.com)

800 MHZ-FREKVENSEN

De rødgrønne forsinker bygde-bredbåndet

Alt er klart, men regjeringen nøler.

I dag er det tre år siden det gikk ut en pressemelding fra den rødgrønne regjeringen om hvor opptatt de var av å sikre et godt bredbåndstilbud til folk over hele landet.

Dividenden

De hadde da avgjort at de frigjorte frekvensene fra TV-båndet, den såkalte digitale dividenden, eller 800 MHz-frekvensen, som den ofte omtales som i dag, skulle sikre dette tilbudet.

Etter en del snakk om hvor bra og effektivt dette skulle bli avslutter pressemeldingen med at Regjeringen legger opp til å fordele frekvensene – Forspranget er spist opp .

Les også: Slakter offentlig bredbåndssatsing

Ingen ting er skjedd

Etterpå har det ikke skjedd noe. Regjeringen har til nå brukt tre år Auksjon først i 2012? for hvordan frekvensene skal fordeles.

Når en ny frekvens skal fordeles bestemmer Samferdselsdepartementet kriterier for en auksjon og så avholder Post- og teletilsynet auksjonen. Det siste går fort.

– Det er en skam at myndighetene har brukt så lang tid på denne prosessen, hvor aktørene gang på gang har understreket at det haster. I de fleste andre land har de fått det til mye raskere, men ikke i Norge hvor geografiske forhold tilsier at vi trenger det mer. Det er sikkert en ubehagelig beslutning fordi noen av partene blir misfornøyd, men det burde ikke være vanskelig å etablere kriterier. Dette er et godt eksempel på at vi trenger politikere med en mye større evne til å skjære gjennom og handle i stedet for å hale ut relativt enkle beslutninger, sier teleanalytiker Tore Aarønes.

Les også:

Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet

Slik får du bedre mottak på hytta  

Overmodent

– Jeg synes det er fint at departementet setter seg godt inn i saken for at auksjonskriteriene skal bli så bra som mulig for landet. Men når det er sagt synes jeg prosessen har tatt svært lang tid, sier Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen.

– På et seminar i sommer fikk jeg en forståelse av Erik Lahnstein at departementet ville være klar med kriteriene i september. De siste signalene vi har fått er at det ikke vil skje før neste år. Det er i så fall synd både for oss og kundene våre. Vi vil åpne LTE-nettet vårt i år og vi hadde regnet med å dekke områdene utenfor de store byene med 800 MHz-frekvensen fra start. Forsinkelsen gjør at vi ikke kan etablere det landsdekkende nettet i år, men bare dekke større byer med 2,6 GHz-frekvensen. Den har vesentlig kortere rekkevidde. Det er ingen tvil om at tiden er overmoden for å ta i bruk 800 MHz nå, sier han.

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen mener prosessen med 800 MHz-frekvensen har tatt veldig lang tid. Espen Zachariassen

Frustrert

Dekningssjefen i Netcom er ikke mindre frustrert over ventetiden enn sin kollega i Telenor.

– Vi har åpnet et stort LTE-nett i deler av landet som dekker 22 prosent av befolkningen, men skal vi kunne tilby LTE til de aller fleste trenger vi 800 MHz. Vi har allerede bygget ut et stort antall stasjoner med teknologien som står klar og venter på tillatelse til å skrus på. Dette er død kapital for oss og det er tapte muligheter for personer og næringsliv rundt om i landet. Det er ingen ting som er morsommere for en dekningsdirektør enn å tilby dekning, så jeg er frustrert, sier Tommy Johansen.

Les også:

Ny digital motorvei fra Trondheim til Oslo

Løsningen telegigantene ikke vil ha  

Vi har spurt

Teknisk Ukeblad har spurt Samferdelsdepartementet om et svar på hvorfor det har tatt så lang tid å etablere auksjonskriteriene for 800 MHz-frekvensen her i landet.

Vi fikk følgende svar på epost for informasjonsavdelingen:

­­– Dette er en viktig sak for Samferdselsdepartementet og regjeringen. Det er gode muligheter til å nå målet om økt bredbåndskapasitet i hele landet. Vi ønsker ikke å kommentere den interne prosessen eller ulike avveininger før auksjonskriteriene blir offentliggjort. Når prosessen har tatt noe lengre tid en forutsatt skyldes det at vi har brukt tid på å forsikre oss om at den modellen som velges er den som i størst grad gjør at vi når våre bredbåndsmål. Vi har selvfølgelig sett på hvordan andre land har gått fram, men ting er ikke direkte overførbare. Både demografiske forhold, topografi og politiske målsetninger kan være forskjellige, opplyser statssekretær i Samferdselsdepartementet Erik Lahnstein.

Vi har bedt samferdselsministeren om et intervju om denne saken og kommer tilbake til den.

Les også: Her er «bygde-bredbåndet»

Nå blir hyttenettet raskere  

Slik blir mobilnettet superraskt

I kø for bredbånds-auksjon

Russiske radarer kunne gitt mobilforbud i Nord-Norge