(Bilde: Colourbox)

KOSTNAD FOR BREDBÅNDSUTBYGGING

Slik skal bredbåndet bli billigere

En europeisk idédugnad skal få ned kostnadene med 25 prosent.

Digital agenda

EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020, ligger til grunn for de fleste tiltak i det europeiske samarbeidet.

Her ventes informasjonsteknologi å ha størst effekt, og tiltakene samordnes i handlingsplanen Digital Agenda.

Utbygging av bredbånd er blant de sentrale tiltakene som skal føre til vekst.

Innen 2020 skal innbyggere og næringsliv ha tilgang til en linje med minst 30 Mbit/s kapasitet.

 

Norge er ikke alene om å møte effektive hindringer for utbygging av bredbåndslinjer.

Her hjemme har det blant annet vært en lengre konflikt mellom utbyggerne og veimyndighetene om krav til graving av dype og kostbare grøfter ved legging av fiber.

Kostbart bredbånd

I EU sliter man også med at utbyggingen går for sakte. Ifølge Kommisjonen er en viktig årsak høye utbyggingskostnader i et økonomisk utslått Europa.

Det stikker kjepper i hjulene for målet om at samtlige innbyggere i unionen skal ha tilgang til en bredbåndslinje med minimum 30 Mbit/s nedlasting innen 2020.

Motivet for dette er å få fart på økonomien (se faktaboks).

Hindringer

Nå skal man finne ut hvordan utbyggingstakten kan økes.

Metoden er å invitere hvermansen til å komme med innspill om hva som er de største barrierene for å legge bredbåndslinjer. Og ikke minst: Hvordan kan hindringene forseres?

Her skal gode ideer komme opp til overflaten for å bidra til billigere bredbånd.

EU-kommisjonen mener det bør være mulig å redusere kostnadene ved utbygging av raskt bredbånd med 25 prosent.

Les også: Dette er Telenors nye supersatellitt

Get setter opp farten 

Ønsker innspill

Formelt er det satt i gang en høring om saken, hvor Kommisjonen vil ha innspill om blant annet:

  • hva som er aktuelle hindringer for å investere i bredbåndsinfrastruktur
  • hvordan man kan forbedre bruken av dagens infrastruktur
  • hvordan oppnå bedre koordinering av byggearbeider
  • tiltak for bedre koordinering mellom myndigheter og forenkling av prosedyrer for gravetillatelser
  • hvordan nye bygninger kan klargjøres for høyhastighets internettinfrastruktur

– Nyttig for Norge

Norske myndigheter er ikke fremmed for å la seg inspirere av politiske virkemidler i EU. Det kan vi dra god nytte av i dette tilfellet, ifølge forvaltningsråd John Stanley Engstrøm ved den norske EU-delegasjonen.

– EUs egne tall viser at halvparten av den økonomiske veksten kan knyttes opp til it-bruk, sier John Stanley Engstrøm. I en pressemelding på delegasjonens nettsider mener han at selv om Norge er blant de beste i klassen på bredbåndsutbygging, vil Kommisjonens idédugnad ha betydning også for hjemlige trakter.

– Gjennom innspillene vil Norge kunne få tilgang til verdifull kunnskap om hvor de største hindringene for videre utbygging av bredbånd ligger, sier Engstrøm.

Les også: Slakter offentlig bredbåndssatsing

Nå blir hyttenettet raskere  

Article2893_Image4895.jpg

– Feil svar

Analytiker Tore Aarønæs mener Kommisjonen begynner i feil ende.

– Det er ikke tvil om at samfunnet kan få en bedre utvikling hvis alle borgere og bedrifter har tilgang til bredbånd. Men det er ikke selvsagt at det er riktig å satse på at alle skal ha mulighet til 30 Mbit/s eller enda mer, sier Aarønæs, som er telekomanalytiker hos Norsk Telecom.

Han mener Kommisjonen, og norske myndigheter, bør sjekke hva de fleste har et reelt behov for og ikke blindt gå inn for fete linjer til hver avkrok.

10 Mbit/s er nok

– En rapport fra Vista Analyse legger til grunn at de fleste private og bedrifter klarer seg med 4 Mbit/s. Norsk Telecom dokumenterte i en analyse i vinter at det er vanskelig å identifisere nyttige breddetjenester som krever over 10 Mbit/s i dag, sier analytikeren til Teknisk Ukeblad.

Han ser heller ikke at noen grupper står på barrikadene og krever fete linjer, verken innen stat, kommune eller på bedriftssiden.

– Disse aktørene sier tvert i mot at høyere båndbredde ikke er en viktig sak for dem i dag. Stadig flere land innser dette. Analyser fra både Frankrike, England og New Zealand viser at det er ikke er reelt breddebehov for superbredbånd i dag – og at utbygging bør samkjøres med dokumenterte behov for nyttetjenester fremover. Her har utbyggerne skapt et behov som ikke er reelt, mener analytikeren.

Ikke grav

– Tror du 30 Mbit/s er så mye når vi kommer til 2020, som EU har satt seg som mål?

– Nei, men med mer edruelige hastighetsmål, kan vi redusere utbyggingskostnadene mye ved å bruke alternative teknologier, som f.eks. dsl-linjer, kabel og fremfor alt mobilt bredbånd – fremfor å grave nye grøfter til fiber. Det vil etter all sannsynlighet dekke de aller flestes behov i en god del år fremover. Og i 2020 vil nok mobilt bredbånd ha fått kapasitet nok til å være et reelt alternativ til faste linjer for folk flest, svarer Tore Aarønæs.

Høringen går frem til 20. juli.

Les også: Mer plass til mobilt bredbånd

Nytt mobilnett uten LTE

2143 statlige kroner til bredbånd

Her er «bygde-bredbåndet»