Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
20. oktober legger EU-kommisjonen frem sin nye Arktis-strategi. Det ser ut til at den vil inneholde en bitter pille for den norske oljelobbyen. Brussel vil ha et såkalt moratorium på olje og gass produsert nord for polarsirkelen, ifølge en talsperson i kommisjonen.
– Vår tilnærming til moratoriet forblir uendret: vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling, sier talspersonen til Energi og Klima.
Opplysningen bekreftes også til Energi og Klima av en annen kilde i EU-kommisjonen. Det var Euronews som først skrev om at planene består.
Aasland: – EU bestemmer ikke
Energiminister Terje Aasland (Ap) er misfornøyd med beslutningen.
– Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU, sier han til Energi og Klima.
Han viset til at Norge står for om lag 30 prosent av EUs gassimport.
– Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende. Norge er en stabil og pålitelig leverandør av olje og gass, og det gjelder også vår produksjon i Barentshavet.
Beslutningen samsvarer med tidligere retorikk fra energikommissær Dan Jørgensen, som i januar slo fast at det er EUs mål å fase ut all import av olje og gass.
– I fremtiden har vi ikke råd til å være avhengig av noen som helst. Vi må kvitte oss med avhengigheten av gass, og med avhengigheten av fossil energi, sa Jørgensen til EU-parlamentet.
Lobbykamp
Helt siden i fjor høst har det vært spenning knyttet til hvor vidt den oppdaterte versjonen fortsatt vil ta til orde for å forby utvinning av olje og gass i Arktis, slik tidligere versjoner har gjort.
Den norske regjeringen har nemlig lagt frem store planer om å utvide norske petroleumsaktivitet nord for polarsirkelen, spesielt i Barentshavet. Det siste året har en rekke norske politikere og lobbyister tatt opp Arktis-moratoriet i møter med kommisjonen.
Den norske siden har vært opptatt av å belyse at det allerede i dag importeres olje og gass fra Arktis til EU, blant annet fra Equinors LNG-anlegg i Hammerfest.
EU har også fått sterk kritikk for å øke importen fra Russlands arktiske gassanlegg, Yamal LNG, i forkant av at et fullt forbud mot russisk gassimport trer i kraft i 2027.
«For lite, for sent»
I en fersk rapport advarer miljøorganisasjonen WWF mot den norske retorikken, som har presentert ny norsk olje- og gassaktivitet som et svar på Europas utfordringer med energisikkerhet.
WWF mener de nye norske prosjektene er «for lite, for sent», og peker på at det historisk har vært lang utbyggingstid for plattformer og infrastruktur i det høye nord. De mener ny produksjon realistisk kan komme i drift i 2045, på et tidspunkt hvor store deler av EUs energiforsyning vil komme fra fornybar strøm.
Ifølge WWF får EU kun 1,4 prosent av sin gassimport fra den norske delen av Arktis. Det står i kontrast med uttalelser fra både utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre (begge Ap), som tidligere har hevdet at tallet er nærmere seks-åtte prosent.
Energi og Klima har vært i kontakt med Equinor og Energidepartementet, som foreløpig ikke har besvart deres henvendelser.
Varsler sterkere sikkerhetsfokus
EUs nåværende Arktis-strategi, som ble vedtatt i 2021, har klima- og miljø som et hovedfokus. Det ser ut til at den kommende oppdateringen heller vil fokusere primært på sikkerhet.
I en felles uttalelse fra 12 av EUs regjeringssjefer heter det at «Arktis gjennomgår raske og dype endringer, med konsekvenser for europeisk sikkerhet».
Lederne, som møttes i Rovaniemi nord i Finland, lover investeringer i infrastruktur og militært samarbeid.
– Denne delen av det europeiske kontinentet er den aller viktigste delen når det kommer til vår sikkerhet. Tiden der det høye nord har fått lav oppmerksomhet er forbi, sier forbundskansler Merz.
Arbeidet med en ny strategi fikk forhøyet prioritet da Donald Trump gjentok truslene om å bruke militær makt for å ta over Grønland i januar i år.
Dette er regningen for Europas hetesommer
