Kunstig intelligens (KI) forbindes ofte med tekst, analyser og automatisering av kontoroppgaver. Det kan være nyttig, men det kutter ikke CO2. De store utslippene skjer i industrien, transport- og energisektoren og i bygg- og anleggsbransjen. Skal KI bli et klimaverktøy, er det her det må brukes.
En fersk rapport fra PwC og IFS viser at 86 prosent av ledere i tungindustrien mener KI blir avgjørende for å nå klimamålene. De trekker fram åtte sektorer – blant annet stål, sement, shipping og tungtransport – som til sammen står for 40 prosent av verdens utslipp.
Det er her omstillingen haster mest. Likevel er det sjelden denne delen av KI-debatten får oppmerksomhet.
Styre maskiner og strømbruk
.jpg)
KI som lager presentasjoner og skriver tekster, kan spare tid, men det sparer ikke CO2.
Ifølge Sintef går anleggsmaskiner i Norge på tomgang mellom 40 og 60 prosent av tiden. KI kan bidra til å styre maskiner mer presist og redusere unødvendig drift. I feltservice kan bedre ruteplanlegging kutte reiselengde med over 30 prosent.
Produksjon kan flyttes til timer med lavere karboninnhold i strømnettet, noe som kan redusere indirekte utslipp fra innkjøpt energi med opptil 47 prosent.
Spare diesel med KI
Med prediktivt vedlikehold kan feil oppdages og rettes tidligere, slik at maskiner varer lenger, bruker mindre energi og trenger færre nye deler. Det er små forbedringer som til sammen kan gi store utslippskutt.
I norske pilotprosjekter der KI brukes til å styre logistikk og maskinbruk, har målet vært å redusere drivstoffbruk med rundt 10 prosent. Overført til norske veiprosjekter tilsvarer det over 13 millioner liter diesel spart hvert år. Det gir lavere utslipp, lavere kostnader og kortere byggetid.
Alt dette er mulig uten nye maskiner, kraftlinjer eller investeringer – bare smartere bruk av data og utstyr som allerede finnes.
Sitter på mye data
Likevel starter mange selskaper KI-arbeidet enten i HR, kommunikasjon eller økonomi. Her er gevinstene ofte små, og utslippene enda mindre. De største kuttene ligger i energibruk, transport, logistikk, produksjon og tung drift. Det er der vi bruker mest strøm, drivstoffer og ressurser.
Skal KI gi klimanytte, må prioriteringene snus.
Skal KI gi effekt, må arbeidet starte der utslippene er størst. Det betyr å ta utgangspunkt i energibruk, drivstoff og drift. De fleste virksomheter sitter allerede på data fra sensorer, maskiner og produksjonslogger. Utfordringen er sjelden mangel på data, men at den ikke brukes godt nok.
Samtidig må effekten kunne måles. Energibruk, drivstoff, antall kilometer og tonn CO2 må følges over tid for å vite om tiltakene virker
KI kan både kutte utslipp og styrke effektiviteten i norsk industri. Men da må teknologien brukes der utslippene faktisk skjer, ikke bare på kontoret.
Under panseret jobbes det iherdig med å unngå oljestans
