En teknologisk storm samler seg i horisonten. Vi ser de første bølgene slå inn i Midtøsten, der en ny type krigføring mellom Iran og Israel drives frem av droner og algoritmer. Denne stormen, drevet av supermaktenes kappløp om kunstig intelligens (KI), kan ikke stanses.
For Norge handler det både om å stå opp for grunnleggende verdier i møte med ny krigføring, og om å bygge digitale forsvarsverk i en tid der teknologisk risiko ikke kjenner landegrenser.
Stormens styrke ble nylig synliggjort da den amerikanske hæren utnevnte toppledere fra selskaper som Palantir, Meta og Open AI til oberstløytnanter. Dette er et fundamentalt skifte i hvordan vår viktigste allierte definerer militær makt.
.jpg)
Kappløp
Bakgrunnen er et kappløp uten sidestykke. Tidligere KI-rådgiver i Det hvite hus, Ben Buchanan, beskrev nylig logikken som driver Washington: USA må oppnå teknologisk forrang for å sikre at KI blir «et fredens hav» og ikke «et nytt, skremmende krigsteater». Dette er tankesettet som nå driver det globale kappløpet, hvor utviklingen av KI skjer i et tempo som prioriterer strategisk dominans over etisk modenhet og sikkerhet.
Samtidig ser vi at denne stormen er umulig å kontrollere. En fersk rapport fra Reuters avslørte hvordan det kinesiske selskapet DeepSeek angivelig har bistått Kinas militære. I tillegg skal de ha funnet veier rundt de amerikanske eksportreglene og fått tilgang til avanserte mikrobrikker for KI. Supermaktenes forsøk på å begrense spredning mislykkes. Teknologien som utvikles i lukkede laboratorier i Silicon Valley og Beijing, blir raskt tilgjengelige verktøy for aktører i verdens mest ustabile regioner.
Den nye krigføringen i Midtøsten viser oss fremtiden. Israel bruker nå KI-systemer med navn som «The Gospel» for å velge bombemål, «Lavender» for å identifisere individuelle fiender, og «Where's Daddy?» for å spore dem til hjemmene deres, ofte med katastrofale konsekvenser for sivile.
KI-analyse
Ifølge rapporter fra Times of Israel og Associated Press benyttet Israels Mossad seg av KI for å analysere enorme mengder etterretningsdata, og smuglet inn autonome droner i Iran som kunne angripe fra nært hold. Samtidig fylles sosiale medier med KI-genererte falske videoer av ødeleggelser som aldri har funnet sted, mens ekte angrep skjules bak desinformasjon. Dette er ikke science fiction, det er krigens nye virkelighet.
Norges sårbarhet, og ansvar, i stormen
Som en av verdens mest digitaliserte nasjoner er Norge spesielt utsatt. Vår kritiske infrastruktur, fra oljeplattformer til strømnett, er bygget på utenlandsk teknologi. Et vellykket KI-drevet cyberangrep mot det norske kraftnettet midt på vinteren, eller en koordinert desinformasjonskampanje under et stortingsvalg, er ikke lenger utenkelig. Like alvorlig er trusselen mot den digitale grunnmuren i livene våre: tilliten til alt fra nettbank og helsejournaler til at informasjonen vi ser er ekte, noe som setter den enkeltes personvern på spill. Vår tillitsbaserte samfunnsmodell er en styrke, men også en sårbarhet.
Eksperter anslår at vi har to til tre år før disse systemene når et nivå som fundamentalt endrer maktbalansen. For Norge betyr det at vinduet for handling lukker seg raskt. Nettopp derfor har vi et spesielt ansvar, ikke bare for å beskytte oss selv, men for å utvikle metodene og kunnskapen som kan vise verden hvordan man bygger trygge, robuste samfunn i KI-alderen.
Teknologisk dommedagsprofeti
Noen vil kanskje avfeie dette som teknologisk dommedagsprofeti. Men når både vår nærmeste allierte og våre potensielle motstandere behandler KI som det sentrale våpenet i fremtidens konflikter, har vi ikke råd til å være naive.
Dette krever en nasjonal dugnad, et moderne ingeniørprosjekt for å bygge våre digitale forsvarsverk. Veien fremover bør hvile på tre pilarer:
- Etablere et nasjonalt senter for KI-sikkerhet. Norge kan ikke konkurrere om å bygge de største KI-modellene, men vi kan bli best i verden på å gjøre dem trygge. Et slikt senter må få et klart mandat: å utvikle metoder for å teste og verifisere KI-systemer for feil, sårbarheter og skjevheter, og fungere som en uavhengig spydspiss for anvendt KI-sikkerhet. Slik Israel bruker KI for å analysere etterretning, må vi bruke KI for å forsvare våre systemer.
- Ta initiativ til et internasjonalt «CERN for KI-sikkerhet». De største utfordringene løses best i fellesskap. Norge bør bruke sin diplomatiske kapital til å foreslå et globalt forskningssamarbeid hvor verdens fremste forskere kan studere risikoene ved avansert KI, frikoblet fra det kommersielle og militære kappløpet. Dette flytter innsatsen fra politisk debatt til vitenskapelig samarbeid.
- Lansere et nasjonalt krafttak for kompetanse. Den viktigste strategiske ressursen vi har, er menneskelig talent. Norge må satse målrettet på å utdanne en ny generasjon «KI-forvaltere», eksperter som ikke fokuserer på å bygge den raskeste, men den tryggeste teknologien. Dette er den viktigste langsiktige investeringen vi kan gjøre.
I århundrer har Norge temmet naturen ved å bygge barrierer mot hav og vær. Nå står vi overfor en ny kraft. Å bygge digitale diker mot en ukontrollerbar teknologisk utvikling er det store ingeniørprosjektet i vår tid. Det er slik vi sikrer at vårt samfunn forblir trygt og at våre verdier består, uansett hvor kraftig stormen blir.
Vi kan trekke lua ned og forbli en selvtilfreds råvarenasjon
