Det pågår en revolusjonerende utvikling på Wall Street: Verdens største selskaper går fra å «trykke opp penger» til å låne gigantbeløp.
Det begynte med Elon Musks Space X, som hentet over 700 milliarder kroner (75 milliarder dollar) i tidenes største emisjon. Det ga Meta, Antrophic og Open AI vann på mølla. Nå har alle konkrete planer om å hente penger. Alphabet er i gang med å selge aksjer for over 800 milliarder kroner. Både Amazon og Microsoft er trolig ute i samme ærend snart.
Ifølge Financial Times ligger disse selskapene an til å hente inn over 3800 milliarder kroner bare i år.
Hypervekst
Bakgrunnen er kunstig intelligens (KI). Tech-selskapene ser at dagens forretningsmodeller ikke er måten å fortsette å vokse på. De skal skalere opp på KI, og det skal skje i et høyt tempo. Helst i morgen. Derfor betegnes de som hyperscalers.
Pengene går i stor grad til datainfrastruktur, særlig datasentre. KI vil kreve enorm datakapasitet. Det er der slaget om «verdensherredømme» vil stå.
Analytikerne på Wall Street venter at investeringer i KI-fokuserte datasentre fra Alphabet, Amazon, Microsoft og Meta vil seksdobles fra 2023 til 2027 – til svimlende $ 815 milliarder (7800 milliarder kroner), skriver Financial Times.
Til sammenligning: Ved årsskiftet var det norske oljefondet (NBIM) på ca. 21.300 milliarder kroner. Oljefondet har også investert stort i de fire nevnte selskapene.
Det perfekte vertslandet
Norge har alle forutsetninger for å bli et foretrukket land for denne typen datasentre, fordi vi har:
- kjølige utetemperaturer som reduserer strømbruk til kjøling
- fornybar kraft
- en eksisterende digital infrastruktur
- et trygt land
Regjeringen har også pekt ut nettopp datasentre som en fremtidssektor, ikke bare på grunn av den økonomiske muligheten, men også fordi det i dagens geopolitiske uro vil være en stor fordel å eie og kontrollere samfunnskritisk infrastruktur, som datasentre er.
Eksportkontroll av Anthropic
Nylig ble amerikanske Anthropic pålagt eksportkontroll på to av sine KI-modeller. Mythos 5 og Fable 5 blir kun tilgjengelig for amerikanske statsborgere. Slike begrensninger kan føre til at geografisk plassering av datasentre får økt strategisk betydning.
Kort sagt: Norge kan styrke sin posisjon. Det kan gi oss flere kort på hånden i forhandlinger om eksport av både sjømat og industrielle produkter, som det blir stadig flere av.
Jeg er ikke nøytral. Jeg jobber for å utvikle datasenter i Mo i Rana i et eksisterende, tomt industribygg. I to år har jeg guidet nær 15 delegasjoner til bygget vårt. Det har lært meg to ting: Interessen fra tradisjonell industri er fraværende. Og: Det er kø av interessenter som ønsker å investere i datasentre.
Datasentre trenger folk
Datasentre har fått et ufortjent dårlig rykte i Norge. Det virker som en utbredt oppfatning at datasentrene ikke vil ha positiv effekt på norsk verdiskapning. Fakta viser noe annet.
Datasenterindustrien vil trenge datasenterteknikere, nettverksingeniører, elektrikere, kjøleteknikere, rørleggere og mange flere yrker til denne nye industrien som vokser frem.
.png){kind=logo}
Nye energikilder vokser raskt verden over. Det får betydning for den norske energisektoren. Fra oljefylket Rogaland sendes det bekymringsmeldinger om økende arbeidsledighet.
Jeg synes Norge skal hilse disse nye arbeidsplassene hjertelig velkommen. De trengs.
Erstatter manuell kylling-kontroll med kunstig intelligens
