– KI, og spesielt generativ KI, som har eksplodert i bruk de siste årene, har ført til et enormt akselererende klimatrykk, både når det gjelder råmaterialer, strømforbruk, vann og areal, sier Erik Johannes Husom i Sintef Digital.
Husom forsker på kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Likevel skulle han ønske at norske politikere var mer varsomme og stilte flere krav før de ga tillatelser til nye datasentre.
– Utfordringa er at vi mister kontrollen på hva vi bruker ressursene våre på. Å være forsiktig og føre var, er ikke å være teknologi-fiendtlig. Det er rett og slett å være litt smart, sier Husom.
Kan få folkelig motstand
Moderne KI bruker store datamengder til å trene opp KI-modeller. Etter hvert som bruken øker og KI-modellene blir mer komplekse, trenger vi mer maskinvare og større datasentre, som igjen trenger stadig mer kjøling.
Pågangen på strømnettet er enorm. I Norge er det søkt om over 80 terawattimer til datasentre. Irland og Danmark har satt alle nye tilkoblinger på pause. I USA tas brukte jetmotorer i bruk som kraftverk for datasentre.
Husom tror den enorme pågangen vil trigge en folkelig motstand.
– Det er noe man har sett veldig tydelig i USA, at den enorme utbyggingen av nye datasentre fører til lokal motstand når man får konsekvensene så konkret foran seg.
Jevons paradoks
– Er det håp om at teknologien løser dette for oss? At man finner KI-modeller som er mye mer effektive, så presset på natur og energisystem ikke blir så stort?
– Det er absolutt potensial for å gjøre ting mer effektivt i bruk. Det er noe jeg jobber mye med selv. Vi kan både få mer effektive KI-modeller og mer effektiv maskinvare, som bruker mindre strøm for å gjøre den samme utregninga.
Husom tror likevel at utfordringen vil fortsette, på grunn av Jevons paradoks.
– Det handler om at når en teknologi blir mer effektiv, reduseres ikke totalbruket, det gjør bare at vi bruker mer av den ressursen. Når en bilmotor blir mer effektiv og bruker mindre på mila, fører det til at vi kjører mer og totalforbruket går opp. Det ser vi igjen og igjen når vi effektiviserer prosesser.
Forskjell på KI og KI
– Sintef Digital jobber med digitalisering og robotisering og bruker mye KI. Er det et dilemma?
– Det er jo helt klart et lite paradoks. Men det er ganske stor forskjell på ulike måter å bruke teknologi på. Vi har noen former for KI som vi gjerne kaller oppgavespesifikk kunstig intelligens, eller tradisjonell KI, der vi trener opp spesifikke modeller for å løse spesifikke problemer. De er mye billigere å trene opp og bruke enn de svære, generative modellene som språkmodeller er.
Husom mener at å snakke generelt om KI, er som å snakke om transport:
– Det er stor forskjell på tog og fly. Og det er stor forskjell på ulike former for KI når det gjelder energiforbruk og klimaavtrykk.
I podkasten snakker vi også med Vegard Wiik Vollset i Rystad Energy om hvilke energiformer som drives fram av datasenter-boomen i verden. Svaret er mye gasskraft, et mulig gjennombrudd for geotermisk og ikke så mye ny kjernekraft.
Vil kjøpe Morrow – med hjelp fra staten: : – Vi har løftet større prosjekter enn dette
