Den neste store terrortrusselen kommer ikke fra en selvmordsbomber på bakken, men fra lavtflyvende droner. Dette er et teknisk faktum som avslører et alvorlig sårbarhetsgap i Vestens forsvarsteknologi.
Krigen i Ukraina, anført av den russiske Lancet-dronen, beviser at trusselen har beveget seg langt forbi den enkle, kommersielle dronen. Vårt Counter-UAS (C-UAS)-forsvar, altså systemer som er designet for å oppdage, spore, identifisere og nøytralisere droner (UAS), er i ferd med å bli utdatert.
Kampen om teknologisk overherredømme
Dronens lave terskel for bruk har skapt innovativ terrorisme – fra IS til ekstreme ideologiske celler. Men den virkelige ingeniørutfordringen ligger i å møte den nye generasjonen av systemer.
Sikkerhetsmyndighetene vurderer at ulike ekstremistiske grupper (som islamistiske, høyreorienterte og anarko-aktivistiske celler) tiltrekkes av denne teknologien, fordi den gir maksimal effekt uten personlig risiko. PSTs nasjonale trusselvurderinger bekrefter at trusselen fra slike voldelige, ikke-statlige aktører er vedvarende og alvorlig.
Vår teknologiske akilleshæl er at vi stoler for mye på RF-jamming. Denne teknikken er nesten irrelevant mot droner som bruker KI-basert navigasjon eller minimal kommunikasjon, spesielt de som eksperimenterer med fiberoptikk-styring for å bli fullstendig immune mot jamming. En dronestrategi basert på å fly autonomt fra titalls kilometers avstand, fjerner risikoen for operatøren og umuliggjør tradisjonelle mottiltak.
Krigen i Ukraina er et høyhastighetslaboratorium for forsvarsindustrien. Russland har industrialisert Lancet-dronen (Lancet-3), som nå er en sentral del av den russiske kontra-batterikampen. Lancets kontinuerlige forbedring med autonom målsporing og EW-motstand skaper et trusselbilde der den neste angriperen vil bruke en kombinasjon av jamming og autonome droner for å overvelde forsvar.
Konsekvenser for norsk kritisk infrastruktur
Dette tekniske skiftet er direkte relevant for Norge. Droneaktiviteten ved europeiske flyplasser de siste ukene har understreket trusselen. I Norge ble det registrert over 500 hendelser i fjor. Disse hendelsene, sammen med systematisk aktivitet i land som Danmark, er en strategisk penetrasjon utført av fiendtlige aktører. Målet er å teste vår tekniske evne til å oppdage og nøytralisere en trussel før den rammer kritisk infrastruktur. Vår reaksjonsevne er for treg, fanget i et byråkratisk prinsipp som er for sakte for fiendens hastighetsprinsipp.
Vi må umiddelbart foreta et doktrinært skifte. Vi må gå fra reaktiv beskyttelse til en proaktiv, integrert C-UAS-doktrine. Dette betyr massiv investering i neste generasjons mottiltak – inkludert AI-integrert akustisk og radarsensorikk for å identifisere små trusler, samt utvikling og deployering av effektive hard-kill systemer (laser, nett, eller kinetiske systemer) for å nøytralisere autonome droner.
Krav om teknologisk opprustning
Dette krever handling på flere nivåer. FNs fokus på internasjonalt samarbeid og en revidert nasjonal kontraterrorstrategi må gi operatørene juridisk og teknisk fleksibilitet til å handle. Vi må matche fiendens innovasjonsvilje. Tiden for å diskutere trusselen er over, nå må ingeniørkunsten og politikken levere mottiltakene.
Forsvarsministeren om dronene over Norge: – Dette er overvåkingsdroner
