Europakommisjonen vil prioritere europeiske leverandører i offentlige innkjøp. Men hvem er egentlig europeiske?
Det vil Norge, Island og Liechtenstein gjerne ha svar på. Derfor har lilleputt-troikaen sendt brev til Brussel for å få kommisjonen til å klargjøre om innkjøpsreglene også omfatter oss.
Det er ikke snakk om småpenger. EU kjøper varer og tjenester for 230.000 milliarder kroner i året.
Bare denne gangen? Please?
I brevet argumenterer EØS-landene med at også vi har de samme rettighetene og pliktene som resten av EU. Vi har også gjennomført EUs regler for offentlige anskaffelser.
Så kan vi ikke få være med i Europa? Bare denne gangen? Vær så snill?
Hvis europeiske selskaper skal foretrekkes, bør det presiseres at det omfatter alle de 30 EØS-statene «for å unngå utilsiktet konkurransevridning til fordel for enkelte aktører i det indre markedet», heter det i brevet.
Det er for sikkerhets skyld sendt til både Europaparlamentet, Europakommisjonen og rådet. Sveits har ikke signert, men brevet nevner at også EFTA er del av det indre markedet.
Norge havnet utenfor EUs tollmur: Det kan lede oss inn i en tollunion, eller splitte oss fullstendig
Dypt integrert i 30 år
Kanskje hadde det vært lettere å sende slike brev hvis vi ikke hadde et etterslep på 530 (til dels eldgamle) å ta inn.
De tre direktivene som felte regjeringen i januar, ble fredag vedtatt i Stortinget. Det gikk stille for seg. Det er ubegripelig at regjeringen ikke så sitt snitt til å også dytte gjennom de siste fem direktivene i EUs sju år gamle energipakke.
I stedet har de forlenget problemet i minst fire år til. Det gir Senterpartiet og fagbevegelsen stadig nye muligheter til å finne på problemer ved de helt ukontroversielle direktivene.
Men det viktigste nå er å huske at vi har vært dypt integrert i over 30 år, som det står i brevet. To ganger.
Kraftkabler og elbil-toll
Kanskje hadde det også vært lettere å tale sin sak i Brussel hvis man ikke hadde planer om å skrote to av kraftkablene til Danmark.
Det blir sett på som svært lite solidarisk av europeiske land, som har fått hard medfart i Putins energikrig. De samme landene er også fullt klar over at Norge har tjent stort på strøm- og gassalg under den samme energikrisen.
Man har også merket seg at Norge ikke innførte straffetoll på elbiler fra Kina, slik resten av Europa har gjort. Vi er nemlig bare litt med i det europeiske fellesskapet.
Men nå vil vi gjerne være helt med på offentlige innkjøp. Please? Og så vil vi inn bak tollmuren hvis det blir straffetoll. S'il vous plaît?
Norges individualisme kan koste oss mange arbeidsplasser
EØS-klubben kan bli mindre
Historisk sett har Norge levd godt med sitt utenforskap: Forrige gang Trump innførte toll, slapp vi inn bak EUs tollmur. Under pandemien sørget svenskene for at vi fikk EU-vaksiner.
Og ifølge brevet finnes det rettsakter hvor det står eksplisitt at offentlige anskaffelser skal være åpne for EFTA.
På den andre siden har EU blitt strengere mot utenforland etter Brexit: Hvis noen får være gratispassasjerer, kan flere bli fristet til å melde seg ut
Dessuten har Brussel mye å hanskes med. Økonomien og sikkerheten til 447 millioner europeere står på spill. Tre små, velfødde land med til sammen 5,5 millioner innbyggere, står kanskje ikke øverst på agendaen.
Og EØS-klubben kan bli enda mindre: Innen to år skal Island ha folkeavstemning om EU-medlemskap.
Etter det slipper kanskje islendingene å skrive flere brev for å passe på at EU husker at de finnes.
EU-kommisjonens president: – Dette er Europas uavhengighetøyeblikk
