Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
– Vi var dypt uenige i beslutningen, gjentar utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) etter det offisielle møtet i EØS-rådet torsdag.
Han forklarer at problemet er at beskyttelsestollen strider med grunnprinsippet om fri flyt av varer og tjenester innenfor EØS.
– Så det viktigste for oss er å unngå at dette skjer igjen, og at det skjer på andre felt.
Det som gjenstår å finne ut av, er om det har skjedd en prinsippendring i hvordan EØS-avtalen forvaltes. Om det finnes et indre marked og et mindre indre marked.
Carl Baudenbacher,, tidligere leder for Efta-domstolen, har kritisert EU for ikke å veie retten til beskyttelsestiltak i artikkel 112 og 113 opp mot artikkel 3, som slår fast at partene ikke skal gjøre noe som strider med prinsippet om fri flyt.
Beroligelse, ingen garanti
Eide og regjeringen har i denne avklaringen lyktes med å få forsikringer, men ingen sterk garanti, fra EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.
Han og kommisjonspresident Ursula von der Leyen skal ha sagt at beskyttelsestiltakene på norske og islandske ferrolegeringer er et enkelttilfelle, ifølge Eide og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Det er ingen planer om å innføre noe liknende på andre produkter, hverken på aluminium eller skrapmetall, sier Eide.
– Han var veldig tydelig på at dette er et enestående tilfelle og at ikke noe tilsvarende er på gang. Men det er dette vi nå skal finne ut av. Vi må teste hvor langt EØS-avtalen beskytter oss opp mot en helt ny handelspolitisk situasjon i verden, sier han.
Likevel påpeker ekspertene på sidelinjen av rådsmøtet at det kommisjonen har sagt, ikke nødvendigvis er noen garanti. Dersom en undersøkelsessak blir anmodet av medlemslandene, vil kommisjonen undersøke. Og hvis norske og islandske bedrifter bidrar til å utkonkurrere europeiske bedrifter, kan kommisjonen bli nødt til å handle på samme måte.
Samtidig ser tiltakene ved nærmere inspeksjon bedre ut for det norske næringslivet enn først fryktet. Hjemme i Norge har finansminister Jens Stoltenberg (Ap) gjort et stort poeng ut av at det EU har innført, ikke er en toll, men en minstepris.
Stoltenberg har vært tydelig på at dette har vært en politisk og ikke rent juridisk eller økonomisk beslutning fra EUs side.
Ingen kobling til ren energi-pakken
Harald Solberg, leder i Norsk Industri, er blant dem som har gjort koblingen med EUs misnøye over etterslepet på de fem direktivene i ren-energi-pakken fra 2018 som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.
– Det ble diskutert, som det alltid gjør i disse møtene, men det er overhodet ingen kobling mellom dette og beskyttelsestiltakene, sier Eide.
– Vi og de andre Efta-landene kunne dessuten kvittere oss ut med at vi ser for oss at det blir et ganske betydelig kutt i etterslepet på neste møte i EØS-komiteen i desember.
Ingen grunn til panikk, med andre ord. Den samme tonen valgte Islands utenriksminister, Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir, som forsikret DN om at hennes utsettelse av signeringen av en forsvarserklæring ikke var ment som straff eller mottiltak.
Til Energi og Klima sier hun at utsettelsen handlet om at signeringen og erklæringen skulle få den oppmerksomheten den fortjener, og ikke bli sett i lys av tollkrisen.
På den åpne konferansen etter det formelle møtet beskrev Gunnarsdottir forholdet til EU og Norden som en «gigantisk kjærlighetsaffære».
Norge utenfor EUs tollmur: EU hadde ikke noe valg
