FLOPP ELLER FULLTREFFER

Kan man forutse et katastrofeprosjekt?

Kan vi oppdage en flopp før det har gått for lang tid og for mange penger er brukt?

Flopp eller fulltreffer, podkast, Vilde Alstad, Sara Lehne Engesvik, teknologi, Norge
Flopp eller fulltreffer, podkast, Vilde Alstad, Sara Lehne Engesvik, teknologi, Norge

En podkast fra

Hør Flopp eller fulltreffer på...

Hørte du forrige episode av Flopp eller fulltreffer, den om Flexus? Billettsystemet som, til tross for flere ti år med arbeid og sprengte budsjetter, endte i en flopp.

Flexus er bare ett av mange eksempler på IT-prosjekter som ikke går som planlagt. Men hva om det fantes en måte å kjenne igjen et katastrofeprosjekt på før det blir en total katastrofe?

Det mener Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, at finnes. Han er gjest i ukens episode av Flopp eller fulltreffer.

I sin kommentar «Om katastrofeprosjekters dramaturgi» i Digi fra 2020 sier Andersen at IT-prosjekter som flopper, har en fast dramaturgi, noen felles faresignaler som burde få varsellampene til å blinke. 

Det kritiske punktet

De første fem minuttene av et prosjekt er ifølge Andersen de aller viktigste: «Det er nemlig da man tar en del forutsetninger man som regel ikke er klar over at man tar», skriver han i kommentaren. 

Hvis man kjenner til fallgruvene og faresignalene, hvorfor finnes det fortsatt katastrofeprosjekter? Ta Flexus igjen: Når man hører historien om Flexus, er det lett å begynne å lure på hvorfor ingen dro i nødbremsen tidligere?

Dette er noen av spørsmålene vi stiller Espen Andersen, i håp om å komme litt nærmere et svar på hvorfor noen prosjekter blir fulltreffere mens andre flopper.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.