Hørte du forrige episode av Flopp eller fulltreffer, den om Flexus? Billettsystemet som, til tross for flere ti år med arbeid og sprengte budsjetter, endte i en flopp.
Flexus er bare ett av mange eksempler på IT-prosjekter som ikke går som planlagt. Men hva om det fantes en måte å kjenne igjen et katastrofeprosjekt på før det blir en total katastrofe?
Det mener Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, at finnes. Han er gjest i ukens episode av Flopp eller fulltreffer.
I sin kommentar «Om katastrofeprosjekters dramaturgi» i Digi fra 2020 sier Andersen at IT-prosjekter som flopper, har en fast dramaturgi, noen felles faresignaler som burde få varsellampene til å blinke.
Det kritiske punktet
De første fem minuttene av et prosjekt er ifølge Andersen de aller viktigste: «Det er nemlig da man tar en del forutsetninger man som regel ikke er klar over at man tar», skriver han i kommentaren.
Hvis man kjenner til fallgruvene og faresignalene, hvorfor finnes det fortsatt katastrofeprosjekter? Ta Flexus igjen: Når man hører historien om Flexus, er det lett å begynne å lure på hvorfor ingen dro i nødbremsen tidligere?
Dette er noen av spørsmålene vi stiller Espen Andersen, i håp om å komme litt nærmere et svar på hvorfor noen prosjekter blir fulltreffere mens andre flopper.
Investorer vil inn i kjernekraft
