Nasjonale industristrategier ble lagt, det er både viktig og riktig, for det må komme «noe» som på sikt kan erstatte arbeidsplasser i det norske «fossile arbeidsmarket». Virkemidler ble utviklet og justert.
Geopolitiske endringer endret imidlertid Freyrs strategi. I stedet for battericelleproduksjon i Norge har T1 Energy (tidligere Freyr) i dag 1200 ansatte i Dallas som produserer solmoduler på vår fabrikk der, i tillegg bygges en fabrikk til, for solceller i Austin. Vi jobber fortsatt for ny aktivitet i de to fabrikkbyggene vi bygde i Mo i Rana.
Den nye industriutviklingen
Mange selskaper annonserte prosjekter i den nye grønne industrien, som skulle vokse i Norge. I dag er flere av selskapene flyttet delvis ut av landet, og noen klarte seg ikke.
De selskapene som til slutt endte med å ta nye store investeringsbeslutninger i Norge, var innen spesifikke sektorer. Jeg kommer tilbake til hvorfor.
Regulert areal for industri var en typisk showstopper, men her har mange kommuner gjort gode grep.
Andre nøkkelfaktorer for nyutvikling gir fortsatt strev:
- Kraft: Lite er bygget disse årene. Et paradoks når man samtidig legger en strategi om sterk vekst innen ny (kraftintensiv) industri. Nå er det bevegelse, men volum og tempo må opp.
- Nettkapasitet: Nye kraftlinjer henger kraftig etter og forhindrer utvikling.
- Storskala kapital i Norge mangler: Utenlandsk kapital blir avgjørende, men er mer avventende enn før. Det er alvorlig, for uten penger blir gode ideer drømmer.
- Utenlandske spesialister for (ny) utvikling: Andre land tilbyr for eksempel ekspertskatt, så norske bedrifter kan bli nødt til å tilby høyere lønn for å tiltrekke seg folk, i tillegg har Norge de tredje høyeste levekostnadene i Europa.
- Skatt: Jeg tilbyr ingen fasit, men «programmeringen» av det norske skattesystemet påvirker utviklingen. Man kan forstå det ideologisk eller matematisk.
- EU: Norge er fortsatt utenfor EU, og for norsk industri blir det stadig mer krevende.
Med 3,6 prosent av BNP er Sverige på Europa-toppen i satsing på forskning og utvikling (FoU), det dobbelte av Norge, ifølge Eurostat. Norske forskningsmidler har omfattende søknadsprosess og rapportering. Det virker begrensende og påvirker Norges utvikling i makro.
Man kan si at norske bedrifter burde forsket mer, men viktigst er å forstå mekanismene som fremmer mer forskning og utvikling, noe som på sikt skaper nye industrier.
Vente eller skape insentiver
Norsk battericelleindustri og solindustri skulle markedet ta seg av, i prinsippet skulle enkeltbedrifter konkurrere mot andre stater. Men nye industrier som bygges i Norge, skjer sjelden i «løse lufta».
Og da kommer vi tilbake til hvorfor enkelte hydrogenprosjekter lykkes: Når Statens vegvesens anbudskrav for ferjesambandet mellom Bodø og Moskenes i Lofoten var at minimum 85 prosent av energiforbruket måtte være fra hydrogen, så var dette et sterkt insentiv for å utvikle et marked. Tilleggseffekten er at ny leverandørindustri kan utvikles.
Oljeskattepakkens insentiver utløste i stor grad verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, for elektrifisering av sokkelen og Snøhvit. Karbonfangst og -lagring (CCS) har en rekke insentiver. Slik forlenges tiden for det «gamle» samtidig som man, rett nok, lærer å bygge havvind og redusere CO2 i produkter.
Oljeskattepakken gjorde ny industriutvikling mindre relevant, fordi den skapte et kapasitetsproblem som førte til «blodpriser» for utbygging på land. Balansen mellom ny utbygging og konkurser i bygg og anlegg er i dag fortsatt tynn.
En revidert industristrategi med flere insentiver for nye sektorer må tenkes ut raskt.
Få prosjekter i «pipeline»
57 nye letelisenser ble utlyst på norsk sokkel. Et synlig bevis på at Norge ikke lyktes helt med å utvikle nye industrier, nå må hjulene holdes i gang. Global energiomlegging, med billig solkraft i front, øker risikoen for at investeringer på sokkelen med lang horisont ikke rekker å tjene seg inn.
I realiteten er det ytterst få store nye industriprosjekter i «pipeline» i Fastlands-Norge. Vi sakker akterut.
Meningene er mange om datasenterindustrien, men den er en del av fremtiden. Kanskje bør heller energien rettes mot hva vi i Norge forventer av denne nye industrien? Med datasentre i Norge øker sannsynligheten og interessen for forskning og utvikling. I tillegg blir det nye jobber, først i bygg og anleggsnæring, men også fast ansatte i drift, samt indirekte arbeidsplasser.
Veien videre
Nøkkelfaktorer for nyutvikling, slik nevnt, må adresseres.
Omstillingsutvalget er politisk vedtatt, og her blir det ekstremt viktig at bredden av organisasjoner for arbeidstaker og arbeidsgiver er representert – for omstilling vil bety en influx og outflow mellom bransjer. Ytre faktorer vil kreve omstilling og aksept, for endringer må bygges.
Skattekommisjonen skal forhåpentligvis danne det faglige grunnlaget for et skatteforlik, en «pakt» som i alle fall burde vært «hogd i stein» i ti år. Så se effektene og ta de neste valgene.
Jeg vil anbefale de politiske deltakerne å legge fra seg partiboka på gangen og lytte nøye til fakta fra både utvalg og kommisjon uten å være forutinntatt. De langsiktige valgene gir kan hende ikke kortsiktig politisk gevinst, men mer enn noensinne kreves det integritet for å stå i det.
Jeg kunne ønsket meg samme presisjonsnivå på fakta som Jarand Rystad og team opererer med i energianalysene, for både omstilling og skatt. Ikke ønsketanker, men de faktiske realitetene, og så ta det derfra.
Og jeg vil oppfordre til en pause i anklagelser om hvem som sa og gjorde hva når, når tiden er kommet for politiske beslutninger.
Tiden går, omstendighetene forandrer seg, og det som virket riktig da, må endres.
Skulle bli batterifabrikk: Nå har bygget stått tomt i 600 dager
