Da Høyre fremmet forslag om å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget for subsidiene til flytende havvind utenfor Utsira, gikk alarmen hos havvindlobbyen.
Som omtalt i TU har LO, Fellesforbundet, Forbundet Styrke, EL og IT Forbundet, Fornybar Norge, Norsk Industri, NHO, Norges Rederiforbund og Offshore Norge nå levert et felles innspill til regjeringen for å gi dem ryggdekning i forsvaret av subsidiefesten.
Som underlag har de blant annet bestilt en rapport fra DNV for å selge inn troen på at særlig flytende havvind vil bli mye billigere bare vi får bygd noen anlegg til.
Men her er det mye som skurrer.
Havvind-kostnader
DNV antar en livsløpskostnad () på ca 2,5 NOK/kWh for flytende havvind i 2031, og at den reduseres til 1,3 NOK/kWh i 2040. Altså en reduksjon på hele 48 prosent på ni år.
Likevel forutsetter DNV fortsatt statlige støtteordninger fram til 2040.
I 2060 antas en LCOE på 0,73 NOK/kWh. Altså 70 prosent reduksjon på 30 år.
Dette framstår som ren ønsketenking når man vet dagens status og hva en flytende vindturbin er laget av.
DNV antar at kapitalutgifter () for flytende havvind vil gå ned fra 6,5 millioner USD/MW i 2026 til 5,4 millioner USD/MWh i 2040. Hvordan henger det sammen at en reduksjon i CAPEX på 17 prosent gir en halvering av LCOE?
Det er også verdt å merke seg at DNVs tall gir en CAPEX på 32,4 milliarder kroner for Utsira Nord-prosjektet.
Altså mindre enn støttebeløpet på 35 milliarder kroner!
Hvis DNVs tall stemmer, er det jo grunn til å vurdere støttebeløpet på nytt.
Kjernekraft-sammenligning
Kjernekraftutvalget sier selv at flytende havvind og kjernekraft koster omtrent det samme og bruker Darlington New Nuclear Project i Canada som et relevant eksempel.
Der har de startet byggingen av fire små modulære reaktorer med en samlet effekt på 1200 MW. Her oppgir utvalget en total prosjektkostnad på 119,500 NOK/kW, som gir 144 milliarder NOK for 1200kW.
For det får vi cirka 10 TWh stabil kjernekraft pluss mye varme med 60+ års levetid.
Utsira Nord vil gi 2 TWh ustabil vindkraft med ca 30 års levetid.
.png){kind=logo}
Vi trenger da fem slike anlegg for å produsere 10 TWh. Det gir en CAPEX på 161 milliarder kroner.
For å kunne utnytte denne vindkraften i Norge, trenger vi 2500 MW ekstra effekt fra vannkraftverk med tilstrekkelig store magasiner som kan trå til når det ikke blåser nok. Basert på tall fra en planlagt effektoppgradering av Låvi kraftverk vil dette koste ca. 19 milliarder.
På toppen kommer mange milliarder for mer nettutbygging.
Samlet nærmer vi oss 200 milliarder, og det vil ta 15–20 år å få alt dette på plass.
Så vil selvfølgelig andre kostnader spille inn for å få et komplett bilde. Men mye tyder på at flytende havvind må bli veldig mye billigere for å konkurrere med kjernekraft.
Med kjernekraft får vi også bedre forsyningssikkerhet og unngår de store naturinngrepene.
Arbeidsplasser
Det at Rolls Royce SMR har valgt Aker Solutions som leverandør av kritiske komponenter og moduler til sine kjernekraftverk, viser hvilket potensial som finnes i kjernekraftindustrien nettopp for offshorenæringen. Og det uten at det er avhengig av et sterkt subsidiert hjemmemarked.
Til nå har Rolls Royce SMR avtaler om bygging av til sammen 12 stk. 470 MW kjernekraftverk i Wales, Tsjekkia og Sverige – med første reaktor på nett rundt 2035. Så dette er allerede stort.
Det kommer også til å bli et stort globalt marked for kjernekraft på skip om noen år. Dette vil gi store muligheter for hele det norske maritime clusteret.
Så det er ikke bare havvind som kan bli «den nye oljen» for offshorenæringen.
Start nå
Men for å hevde oss i dette markedet vil norsk industri være avhengig av en oppegående nukleær forvaltning med et hensiktsmessig lovverk i bunn.
Der er vi ikke i dag. Derfor må vi starte prosessen mot mulig kjernekraft i Norge snarest, ikke vente og se, slik Kjernekraftutvalget anbefaler.
NVE-sjefen: – Vi kan ikke basere oss på en forestilling om billig og problemfri kjernekraft
