Frem til i morgen er representanter fra norsk gruveindustri samlet i Molde for å diskutere utfordringene som møter dem i hverdagen.
Myndighetenes trege saksbehandling, rammebetingelser, samfunnsaksept og industriens potensiale har vært noen av de viktigste sakene så langt.
Les også: Ingen avgjørelse om gruvedrift
Norge lite attraktivt for gruvedrift
Tregt
Under dagens debatt kom i hovedsak frustrasjonene fram i lyset. Direktør Espen Lillebrygfjeld i Hustadmarmor, en bedrift som produserer flytende marmor som råstoff til papirindustrien, er spesielt irritert over uforutsigbarheten gruveindustrien må leve med.
– Vi holdt på i åtte år med å utvide en eksisterende gruve i Brønnøyområdet før vi fikk godkjenning. Åtte år. Du skal ha en reguleringsplan vedtatt, det er innsigelsesrett svært fra mange parter og flere andre forsinkende faktorer. Vi fikk, billedlig sett, godkjennelsen fem på tolv. Det vanskeligste er altså uforutsigbarheten med å drive her i Norge, sier han.
TU MENER: Gruvedrift må bli miljøvennlig
Innrømmer treghet
Direktør Bård Dagestad i Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) har forståelse for at det er vanskelig å forholde seg til den trege saksgangen. Han skylder blant annet på at direktoratet har for lite ressurser til å behandle driftsplaner og manglende politisk vilje til å satse på gruveindustrien.
– Det tar svært lang tid på alle nivåer, både kommunalt og statlig. Noe tid skal det ta, slik at lokalsamfunn kan diskutere og venne seg til tanken med gruveindustri i nærområdet. Men sånn som det er nå tar det for lang tid. Jeg tror det er mulig å få mer raske og effektive planprosesser enn vi har nå, sier han.
– Det store problemet for industrien er at aktørene blir avkrevd store investeringer før de får vite om de får lov til å vinne ut. Det er en «catch 22», sier Dagestad.
Les også: Kritiseres for å ha for mange ingeniører
Sliter
Også våre svenske naboer har møtt et vanskelig norsk system i forbindelse med gruvedrift.
Arctic Gold planlegger å gjenåpne kobber- og gullgruven i Biedjovággi i Kautokeino kommune. Totalt har selskapet brukt 50 millioner kroner på å utrede mulighetene.
Kommunestyret sier nei på grunn av hensyn til reindriften. Det svenske selskapet har ikke en gang fått mulighet til å legge fram et planprogram.
Usikker på lovlighet
Daglig leder Lars-Åke Claesson sier han er usikker på om kommunen i det hele tatt har lov til å gjøre det de gjør.
– Saken har blitt behandlet to ganger i kommunestyret, og de avviser fremdeles. Nå er debatten om de har lov til å avvise planprogrammet. Juridisk sett må de se på den, og de har nå kommet fram til at de må behandle dette på neste møte. Vi kommer til å kjempe videre for dette prosjektet, sier han.
Vil ha fortgang
Per Roald Bredvoll (Frp) i Stortingets næringskomité tror den kommende mineralstrategien vil hjelpe industrien med å lette bekymringene. Han mener likevel gruveselskapene må være mer offensive enn de er i dag.
– Hvis en prosess tar for lang tid, da dropper man prosjektet og går over til noe annet. Det er noe jeg frykter fordi vi trenger bergindustrien. Mineralstrategien kan hjelpe, men det tar for lang tid å få den klar. Nå er den utsatt til jul, men jeg tviler nesten på at den kommer da. Dere må være tøffere mot oss politikere og være mer på oss, sier han.
Les også: Fraråder sjødeponi i Repparfjorden
Kvalsund støtter sjødeponi i Repparfjord
– Nasjonalt ja
Om den kommer sent eller tidlig, vet i alle fall styreleder Hanne Markussen Eek i Norsk Bergindustri hva hun ønsker seg av mineralstrategien.
– Jeg forventer at den får tverrpolitisk støtte. Vi må ha et nasjonalt ja på at vi skal være en bergverksnasjon. Vi har bygd opp en flott oljeindustri som gir oss mulighet til å investere i et nytt eventyr, nemlig bergindustrien, sier hun.
Les også: Potensielt storfunn for Nordic Mining
Anbefaler sjødeponi i Førdefjorden
Markussen Eek: – Ingen vil takke vår generasjon for manglende ressursforvaltning
