Helt siden gruveselskapet Nordic Mining sendte sin første søknad om Engebøprosjektet mot slutten av 90-tallet, har konfliktene haglet.
Det store spørsmålet er hva man skal gjøre med steinmassene i området: Slippe dem ut i sjøen eller legge dem på land.
Uenige
I desember sa Nordic Mining-sjef Ivar S. Fossum til Teknisk Ukeblad at pumping av overskuddmineraler over lange avstander vil være så kostbart at det kan slå beina under prosjektet. Han mener heller det ikke finnes bedre miljømessige alternativer enn sjødeponi.
I midten av mars anbefalte imidlertid Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) at man utreder naturkonsekvensene ytterligere før man godkjenner denne deponiløsningen.
De pekte på at det er flere naturkonsekvenser man ikke kjenner til, deriblant hvordan de finpartikulære massene blir spredd i fjorden på grunn av havstrømninger og hva slags innvirkning kjemikaliene fra gruven kan ha på livet i fjorden.
Klif-sjef Ellen Hambro antydet at slike undersøkelser kan ta opp til to år.
Les også: Helt uenige om sjødeponi
Bør legge masser på 220 meters dyp
I siste instans er det Miljøverndepartementet (MD) som skal avgjøre om det blir sjødeponi eller ei. De har nå fått en anbefaling fra NHD om at de bør gi midlertidig utslippstillatelse.
– Etter en samlet vurdering av saken tilråder Nærings- og handelsdepartementet at reguleringsplanene som Naustdal og Askvoll kommuner har vedtatt godkjennes nå og at det i første omgang gis en begrenset utslippstillatelse basert på deponering opp til terskelnivå -220 meter, der risikoen for partikkelspredning vurderes som minst. Dette representerer drift for Nordic Mining ASA i minimum 15 år, skriver NHD i brevet til MD.
Les også: Vil utrede landdeponi for gruvedrift
Liten naturrisiko
NHD skriver at bakgrunnen for anbefalingen blant annet er at gruvevirksomhet vil stimulere til flere hundre arbeidsplasser, at riskoen for spredning av finpartikler er forholdsvis liten og at gruvedriften ikke vil komme i konflikt med fiskeriet.
Teknisk Ukeblad prøvde i dag å få tak i næringsminister Trond Giske for få en kommentar til brevet, men han var på reise.
– Skremmende
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er opprørt over anbefalingen.
– Jeg syns det er skremmende dersom dette skal være NHDs holdning i forhold til fremtidig gruvedrift i Norge, sier han.
– Det er skremmende å ha en så lettvint holdning til miljøspørsmål og de klare faglige innvendingene som har kommet fra Havforskningsinstituttet og Kyst- og fiskeridirektoratet, sier han.
Les også: – Klart folk er bekymret
Fornøyde
Nordic Mining er naturlig nok fornøyd med anbefalingen, men spretter ikke champagnen riktig ennå.
– Det er en tilrådelse, ikke en godkjenning. Men, vi syns det er veldig positivt at de kommer med den. Vi håper dette kan avstedkomme en god diskusjon med de andre interessentene på miljø- og fiskerisiden. Dette er et fornuftig forslag som kan gi forutsigbarhet angående etablering av denne industrien, sier Fossum.
Les også: Tror på nok ingeniører til megafunn
Bekymret
Engebøprosjektet blir stadig trukket fram som målestokken for fremtidige gruveprosjekter i Norge. Tillater myndighetene sjødeponi i Førdefjorden, vil antageligvis flere kreve den samme løsningen. Det bekymrer Haltbrekken.
– I resten av verden går man bort fra bruk av sjødeponi, og Norge er ett av få land som bruker det. Det i seg selv er ikke viktig, det viktigste er livet på sjøbunnen. Sjødeponi gir store konsekvenser, sier han.
– Jeg hadde håpet at NHD ville være med å sette mye strengere krav til den satsingen som nå kommer til å finne sted. Jeg syns de i alt for stor grad kjøpt gruveindustriens argumenter i denne saken, sier Haltbrekken.
Les også: – Ingen vil takke vår generasjon for manglende ressursforvaltning
