ANBEFALER UTSETTELSE: Sjef for seksjon for arealplanlegging i DN (t.v.) Klif-sjef Ellen Hambro og seksjonssjef Harald Sørbye på mineralsk og petrokjemisk industri i Klif er samstemte om at Engebø-prosjektet må utredes nærmere før man åpner for gruvedrift.
INGEN SVAR: Nordic Mining vet fortsatt ikke når de kan utvinne rutil fra Engebøfjellet. (Bilde: KNUT STRØM)

GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET

Ingen avgjørelse om gruvedrift

Både Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) anbefaler ytterligere utredning av gruvedrift i Engebøfjellet.

  • Industri

Dermed er det fremdeles usikkert om når Nordic Mining kan begynne utvinningen av en av verdens største forekomster av rutil. Det er beregnet at funnet i Engebøfjellet kan dekke 20 prosent av verdens rutiletterspørsel, sysselsette 170 mennesker i opptil 50 år og generere store verdier for lokalsamfunnet.

Les også: Ingen avgjørelse om gruvedrift

Lang ventetid

Ett av de største stridstemaene er om man skal tillate sjødeponi i Førdefjorden, noe Nordic Mining mener vil være hensiktsmessig både naturfaglig og økonomisk sett.

Selskapet leverte første søknad til prosjektet allerede på slutten av 90-tallet. Likevel tar direktør Ivar Fossum anbefalingene fra Klif og DN med fatning.

– Det har vært en lang reise til nå for oss. Vi mener at prosjektet er godt utredet og tilstrekkelig utredet til å komme over i en ny fase. Vi vil nå gå i dialog med myndighetene for å se videre på dette, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Vi har forståelse for at slike prosesser tar tid. Men vi er også styrket i troen på at prosjektet kan gjennomføres etter dette, sier Fossum.

Les også: – Ingen vil takke vår generasjon for manglende ressursforvaltning

Flere mangler

Både Klif og DN trakk frem flere momenter som gjør at de anbefaler ytterlig utredning av prosjektet. Klif peker på at Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Havforskningsinstituttet er uenige om havstrømningene i Førdefjorden gjør at de finpartikulære massene blir spredd i fjorden. Derfor anbefaler de at man studerer havstrømningene i et helt år for å fange opp årtidsvariasjoner.

Klif peker også på at kjemikaliene som skal brukes til å utvinne massene fra fjellet må sees nærmere på, i tillegg til at man må finne ut om sprengning vil påvirke fisken i fjorden.

Påvirker fisk

DN sier på sin side at det er en stor risiko for at økosystemet i Førdefjorden blir forringet. De viser til at man ikke vet hva som kommer til å skje med koraller, gyteplasser og flere rødlistearter som blant annet uer, blålange og ål om man tillater sjødeponi i fjorden.

DN ønsker også at det utredes hvilke konsekvenser gruvedriften kan ha på fiskerinæringen i området.

– Totalslakt

 Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er glad for anbefalingene som kom fram i dag.

– Dette er nærmest en totalslakt av konsekvensutredningen. Man peker på at et sjødeponi potensielt vil gjøre store skade på livet i Førdefjorden. Nye utredninger er en klok vurdering når det faglige grunnlaget er såpass omstridt, sier han. 

– Hva tror du dette overordnet sett betyr for sjødeponiløsningen?

– DN viste til at det potensielt kan gjøre stor skade, mens Klif går inn for å begrense høyden på deponiet ganske kraftig. Jeg tror ikke dette blir noe av dette i det hele tatt, sier han.

Haltbrekken tror avgjørelsen kan tvinge firmaer som har lignende prosjekter på gang til å dokumentere detaljert hvilke virkninger prosjektene vil ha.

– Dette gjør at man krever god dokumentasjon på skadevirkningene av slike prosjekter og lover derfor godt for den videre behandlingen av andre prosjekter. Dette er en gledens dag for oss, sier han.

Les også: Helt uenige om sjødeponi

Vil utrede landdeponi for gruvedrift  

ILL.: X-FORM

Ny prosess

Klif-sjef Hambro tror i likhet med Haltbrekken at anbefalingene gjør at andre gruveselskaper må være ekstremt nøye med dokumentasjonen når de søker om å etablere sjødeponi.

– Det er viktig å sørge for at man har god kunnskap om konsekvenser. I denne saken er mye blitt utredet, men vi mener fremdeles det er behov for mer kunnskap, sier hun.

Anbefalingene fra Klif og DN går nå videre til Miljøverndepartementet, som i siste instans avgjør saken. Hambro tror man kan ha en avgjørelse derfra om et par år.

– Nordic Mining har nok et ønske om å få en avgjørelse raskt. Det vi har anbefalt tar minst ett år. Jeg tror at det vil komme en beslutning om ett og et halvt til to år, sier hun.

TU mener: Gruvedrift må bli miljøvennlig

Les også: Verdier gjemt i fjellet

Les flere saker:

Canadiere vil lete etter edle metaller i Norge

Satser på Gruve 7 til 2022

Ap sier ja til ny kullgruve på Svalbard

Luncken gruvepolitikk