Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. (Bilde: Mona Strande)

Tror ikke på IMO-konvensjonen

Greenpeace-leder Truls Gulowsen er ikke særlig begeistret for den nye IMO-konvensjonen, som av Erik Solheim omtales som "et gjennombrudd for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging".

- De tillater fortsatt beaching, noe som er fullstendig uakseptabelt. At de ikke forbyr det eliminerer alle andre ord og løfter i konvensjonen, sier Gulowsen.

Løser ikke problemet

Beaching, som er den omdiskuterte praksisen hvor opphugging av skip foregår på åpne strender med minimale sikkerhetsrutiner og mangelfullt utstyr, utføres i stor skala i viktige opphuggingsland som Bangladesh og India.

- Man tillater at skip går på stranden med miljøfarlig avfall ombord, og det hjelper ikke med innholdslister over alle miljøgifter når de som skal hugge opp skipene oftest ikke kan lese. Det er viktig å få skipsopphugging anerkjent som et problem, men det blir farlig dersom anerkjennelsen tolkes som at problemet er løst. Det er det ikke, sier Gulowsen.

Han frykter det vil ta lang tid å få ratifisert konvensjonen, så mer miljøgifter - som olje, PCB, maling og kjemikalier - fortsatt vil gå rett i fjæresteinene.

- Nå blir det spennende å se om rederiene velger å følge konvensjonens intensjoner fra dag én, eller om de venter til den trer i kraft og blir bindende, sier han.

Les også:

Vil følge konvensjonen

Rederiforbundets direktør for miljø og innovasjon, Hanna Lee Behrens, kaller konvensjonen en milepæl og mener den er spesiell fordi den stiller krav både til verftene og til skipets eier.

- Konvensjonen stiller krav til oss, og vi har allerede anbefalt våre medlemmer å følge konvensjonen så langt de kan. Vi anbefaler at de følger reglene med innholdsliste for kartlegging av skadelige stoffer, og anbefaler at de fjerner skadelige stoffer så langt det er mulig for at de fortsatt kan gå på egen motor. Vi har også geografiske anbefalinger som sier hvor det er greit å hugge, sier Behrens.

- Mener du konvensjonen gjør nok for å stoppe beaching-problemet?

- Den sier jo ikke at det er forbudt. En av mekanismene i konvensjonen er at det ikke pålegges spesifikke løsninger, men at det kreves at opphuggingen gjennomføres etter en bestemt standard. Det gjør at de som driver med beaching må gjør mer for å tilfredsstille kravene enn de som for eksempel har våtdokk, sier Behrens.

Flere problemer

Hun understreker at de er klar over at beaching er veldig omdiskutert og at mange vil ha et forbud.

- Men vi fikk ikke inn det blant annet fordi det er standarden vi skal sette, ikke løsningsrommet. I tillegg er det det politiske aspektet: Hadde man forbudt beaching, ville aldri konvensjonen blitt godkjent av land som India, Bangladesh, og sannsynligvis heller ikke av Pakistan. Derfor må vi svelge en kamel eller to og innføre regelverket trinnvis for at vi skal få gjort noe med problemet, sier Behrens.

Konrad Pütz i Bellona sier mangelen på et beachingforbud i seg selv er alvorlig, siden beaching uansett er en uforsvarlig måte å drive skipsopphugging på. Men det er ikke det eneste Bellona reagerer på:

- IMO-konvensjonen tar ikke stilling til forbudet mot eksport av farlig avfall til fattige land, dermed undergraver den eksisterende lovverk. I tillegg stilles det ikke krav til tredjepartskontroll av opphuggingsstedene, noe som gjør at huggestaten og flaggstaten i stor grad kan tolke regelverket etter eget ønske. Norge kan mene hva de vil, men blir ingen part i det, sier Pütz.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.