Dette er saken:
- Statsforetaket Gassnova og forskningsprogrammet Climit fikk i september 2010 utvidet sitt mandat fra å gjelde CO2-fangst ved gasskraftverk til også å gjelde for industriutslipp
- Climit bevilget deretter penger til å utvikle et fangstprosjekt ved Norcem Brevik
- Aker Clean Carbon blir nå partnere i dette prosjektet sammen med Norcem og eieren Heidelbergkonsernet, statsforetaket Gassnova samt European Cement Research Academy (ECRA) hvor 40 europeiske sementselskaper er medlemmer
- Prosjektet skal etter planen munne ut i en beslutning om et testsenter med en eller flere rigger hvor man fanger inntil 10 000 tonn CO2 årlig
- Et tidligere fangstprosjekt i sementindustrien, Cemex i USA, skulle fange 1 million tonn årlig. Prosjektet er etter det Norcem kjenner til lagt på is
- Ifølge australske Global CCS Institute finnes det også ett fangstprosjekt i stålindustrien (franske ULCOS Florange) og ett i papirindustrien (Battelle Memorial Institute, USA)
Norcem Brevik
- Norcem Brevik er Norges niende største punktutslipp med 771 000 tonn CO2-utslipp i 2010, ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
- Anlegget ligger i Brevik i Porsgrunn kommune i Telemark
- Norcem produserer rundt 1,2 millioner tonn sement årlig
- Fabrikken har 180 ansatte, mens Heidelbergkonsernet har 55 000 ansatte i 40 land
Sementbransjens utslipp:
¿Sementindustrien er verdens nest største CO2-utslippsskilde og verdens tredje største energiforbruker, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA)
¿Sementbransjen slipper i snitt ut rundt 700 kilo CO2 per tonn produsert sement, ifølge IEA. Produksjonen i 2007 var på 2,77 milliarder tonn sement, og IEA tror det øker til 4,5 milliarder tonn i 2050
¿I en rapport sier IEA at CO2-fangst i sementindustrien bør være kommersielt tilgjengelig i 2020-2025, og at pilotanlegg bør være på plass i 2012
Aker Clean Carbon (ACC) og Norcem Brevik samarbeider om et testsenter for CO2-fangst.
– Proaktive
De planlegger ett av verdens første CO2-fangstanlegg med etterrensing i industrien.
– Norcem er proaktive. Dette vil gi dem en unik kompetanse, sier Liv Monica Stubholt i ACC til Teknisk Ukeblad.
– Man kan velge å stikke hodet i sanden, eller man kan forsøke å håndtere en utfordring man vet kommer.
Sementbransjens støtte
Prosjektet har den europeiske sementbransjen i ryggen gjennom organisasjonen European Cement Research Academy (ECRA).
– Økonomiske beregninger kan konkludere med at CO2-fangst er for dyrt. Men vi må vite om dette er et reelt alternativ, sier direktør Per Brevik i Norcem til Teknisk Ukeblad.
– Jeg ser at karbonprisen vil øke, men jeg vet ikke hvor mye. Vi må ta grep i forkant.
Brevik kan ikke garantere at det blir noe fullskalaanlegg ved Norcem etter hvert. Først og fremst trenger han og europeisk sementindustri svar på om CO2-fangsten er økonomisk og praktisk gjennomførbar.
– Klart i 2013
– Dette er viktig. Norge har midler, og vi har et Gassnova som kan satse på prosjekter som kan gjøre en forskjell globalt, sier Brevik.
Gassnova kan gi testsenteret inntil 80 prosent støtte etter EUs regler om miljøteknologi.
Det blir nå forhandlinger om hva sementbransjen og Heidelberg-konsernet kan bidra med. I november avgjør styringsgruppa om testsenteret blir bygget.
– Får vi til dette tror jeg testsenteret kan være klart siste kvartal 2013, sier Brevik.
Les også: Siemens fanger CO2: Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Høyere CO2-innhold
De praktiske utfordringene er mange. Røykgassen ved Norcem Brevik inneholder i snitt rundt 18 prosent CO2.
Det er mer enn røykgassen som for eksempel testes ved Teknologisenter Mongstad. Svovel og nitrogenoksider må også håndteres.
– Vi kan for eksempel variere nivået av svovel og NOx for å finne ut hvordan det påvirker aminløsningen. Det vet vi ikke nå, sier Brevik.
Norcem har gjort mye for å få ned CO2-utslippene sine. 55 prosent av energien deres kommer fra forbrenning av avfall, mens resten fortsatt er kull.
– Ikke helsefarlig
Statoil frykter at aminbasert CO2-fangst i fullskala er helsefarlig. Dette utsatte et fullskala renseanlegg på Mongstad med to år. Verken Norcem eller ACC er bekymret for at dette ikke lar seg håndtere.
– Det er Aker Clean Carbons oppfatning av spørsmålet om restaminer er håndterbart, sier Stubholt. – Det må være lov til å minne om at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) mener det samme. Det gjør også EU-kommisjonens Zero Emissions Platform (ZEP) som har gått gjennom all relevant og oppdatert forskning på feltet.
– Vi er overbevist om at dette er løst når vi kjører i gang, sier Per Brevik.
Store utslipp
Sementindustrien alene står for 4-5 prosent av verdens klimautslipp, ifølge Brevik. Stubholt roser Gassnova og norske myndigheter som har utvidet Gassnovas mandat til også å gjelde CO2-fangst i industrien.
– Det er av stor nytte å bringe renseerfaringer fra en sektor til en annen for å utvikle CO2-fangst som kommersiell løsning, sier Stubholt.
– For passivt
Forskere fra Statistisk Sentralbyrå uttalte nylig at etterrensing (av kraftverk) er altfor dyrt til at noen vil ta det i bruk. Per Brevik driver ikke forretning etter teoretiske modeller.
– Det er for passivt bare å si at dette blir for dyrt. Hvis ikke tradisjonell industri tar innover seg og tilpasser seg de kravene samfunnet stiller, vil man etter hvert ikke akseptere virksomheten vår. Dette må vi ta seriøst, sier Brevik.
Les også: SV vil ha alternativ til Mongstad
