LEDIG TOMT PÅ MONGSTAD: Her vil Nebb teste ut oxyfuel-teknologien. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Nebb vil ha den siste tomten på Mongstad

  • Kraft

Nebb/oxyfuel

Nebb har siden 2002 jobbet med prosjektering av et pilot- og demonstrasjonsanlegg i tilnærmet full skala for produksjon av utslippsfri gasskraft basert på oxyfuel-teknologien.

Utviklingen skjer i samarbeid med amerikanske Clean Energy Systems og Siemens (USA/Sverige).

Et pilotanlegg i mindre skala har vært i drift i California siden 2005.

Oxyfuel-prosessen går ut på å rense CO2 underveis i gasskraftproduksjonen.

Det er i dag teknisk mulig å bygge et testanlegg med opp til 100 MW effekt med oxyfuel-teknologien.

Kilde: Nebb engineering as

Løsningen for CO2-fangst er å bygge renseanlegget samtidig som man bygger gasskraftverket, mener teknologiselskapet Nebb.

Frieri

Samme uke som Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte en rapport som tegnet et dystert bilde for lønnsomheten i regjeringens teknologivalg på Mongstad, var Nebb på frierferd hos Miljøverndepartementet og hos Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Der presenterte de teknologien som favoriseres i SSB-rapporten: Et anlegg for fangst av CO2 som bygges og monteres samtidig som gasskraftverket bygges.





– Gjennombrudd

Nebb har jobbet med den såkalte oxyfuel-teknologien siden 2002, og mener det i løpet av den siste tiden har skjedd flere teknologisprang som har fjernet mange av barrierene som gjorde oxyfuel-teknologien til et usikkert kort for CO2-fangst.

Selskapet mener nå at et gasskraftverk med CO2-fangst basert på oxyfuel-teknologien kan realiseres til langt mindre kostnader enn de to andre teknologiene som testes ut på Mongstad: Aker Clean Carbons amin-teknologi og Alstoms prosess for kjølt ammoniakk.





– Betydelig billigere

- Jeg vil ikke gå ut med noen tall nå, en prissammenligning krever nøyaktig like forutsetninger. Men jeg kan si så mye at vår teknologi er betydelig gunstigere både når det kommer til pris og drift. Disse tallene vil nå etterhvert komme på bordet, sier administrerende direktør Åsmund Risøy.

På Mongstad er det plass til testing av tre teknologier. Så langt er bare to av plassene "tatt".

I fjor høst ble Siemens renseteknologi basert på aminosyresalt også lansert som kandidat.

Siemens: – Null utslipp av skadelige gasser

Frir til politikerne

– Det er plass på Mongstad for denne teknologien. Ja, vi har vært på Mongstad, og de har vist oss tomten. Men vi har ikke blitt lovet plass eller økonomisk støtte. Derfor går vi til Stortinget og ber om en bevilgning på rundt 300 millioner kroner. Det er ikke mye når det kommer til CO2-fangst, sier Risøy.

I et oxyfuel-anlegg forbrennes naturgassen i ren oksygen. Ut kommer en nesten ren kombinasjon av CO2 og vanndamp.





Adm. dir Åsmund Risøy i Nebb Engineering as møter Aps Marianne Martinsen (energi- og miljøkomiteen) i stortingskantina. Jannicke Nilsen

Oksygenproduksjon

– Oxyfuel-teknologien er den eneste som gir null utslipp av NOx og 100 prosent fangst av CO2. Og det gjøres uten bruk av kjemikalier, sier Risøy.

Ufordringene for oxyfuel-teknologien står imidlertid i kø.

Teknologien forutsetter tilgang til store mengder oksygen. Et gasskraftverk må optimalt bygges med en oksygenfabrikk. Det er en stor ekstrautgift, samtidig som virkningsgraden til gasskraftverket reduseres kraftig.

I tillegg finnes det i dag ikke gassturbinteknologi som kan brenne naturgass direkte med oksygen. En annen innvending er integrerte prosesser, som gjør at kraftproduksjonen stopper når oksygenproduksjonen stopper.





Virkningsgrad

Nebb mener de to første utfordringene er i ferd med å løses:

  • Gjennombrudd for membranbasert oksygenproduksjon i USA kan halvere oksygenkostnadene.
  • Nyutviklede turbiner tilpasset oxyfuel-prosessen.
  • Utvikling på gang for å lage en helt egen gassturbin for oxyfuel.

– Med den nye teknologien som er på plass har vi allerede en virkningsgrad på rundt 50 prosent. Et konvensjonelt gasskraftverk har en virkningsgrad på rundt 58 prosent. Når membranteknologi for oksygenproduksjon er på plass og halverer prisen på oksygenproduksjon, er det ikke noe i veien for at denne teknologien skal oppnå nesten samme virkningsgrad som et konvensjonelt anlegg. Dette er den desidert beste løsningen hvis du skal rense gass på nye gasskraftverk, sier Risøy.

Les også: Norsk membran setter verdensrekord

Mangler marked

Foreløpig er markedet for Nebbs teknologi nærmest ikke-eksisterende. Norge er en av ytterst få i klimaklassen som snakker om å fange CO2 fra naturgassproduksjon. Men Nebb tror rensing av naturgass vil tvinge seg igjennom på sikt i resten av EU.

I midten av mai fikk forøvrig statsforetaket Gassnova i oppdrag fra regjeringen å utrede fullskala CO2-håndtering på andre steder enn Mongstad. Utredningen, som skal være ferdig i slutten av juni, inkluderer også nye kraftverk.

Les også: SV vil ha alternativ til Mongstad