Lundin valgte norsk for jacketen til Edvard Grieg. Kværner vant kontrakten etter å ha tapt åtte anbudsrunder i fjor. (Bilde: Lundin)

EDVARD GRIEG

«Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»

Edvard Grieg-utbyggingen

  • Edvard Grieg inneholder omkring 200 millioner fat olje
  • Edvard Grieg blir et slags minifeltsenter, blant annet for naboutbyggingen Ivar Aasen
  • Lundin er operatør og eier 50 prosent. OMV har 20 prosent, mens Wintershall og Statoil har 15 prosent hver
  • Feltet ligger i lisens 338, 45 kilometer sør for Grane-feltet, og 180 kilometer vest for Stavanger
  • Feltet bygges ut med en bunnfast plattform, og det er Kværner Verdal som har stått for byggingen av understellet.
  • Det blir fullprosessanlegg, tørre brønnhoder med ekstern jackup-drilling, samt boligkvarter.
  • Edvard Grieg het opprinnelig Luno, og var Lundin Norways første letebrønn, og første funn.
  • Det skal legges en egen oljerørledning fra Grieg-plattformen til Grane-oljerøret for eksport til oljeterminalen Sture.
  • I tillegg legges det et eget gassrør til transportsystemet Sage på britisk sokkel for eksport av rikgass til St. Fergus i Skottland.
  • Jacketen til Edvard Grieg skal installeres på feltet i midten av april 2014. Her skal det forbores brønner, frem til plattformdekket installeres om lag ett år etter.
  • Produksjonsstarten er estimert til å starte i fjerde kvartal 2015.
  • Totalt investeres det omkring 24 milliarder kroner i Edvard Grieg-utbyggingen.

Verdal, 2. april, 2014:

– Stoltheten over det produktet som står bak meg, dette vakre ingeniørhåndverket som er utført, det treffer hjertet hos mange i Verdal. Også hos dem som ikke tilhører bedriften.

Det henger et kjølig, tynt, gråblått lys over Kværners verft i Verdal. Bak ordfører Bjørn Iversen ligger et gult stålbeist på nesten 15.000 tonn, som straks er klar til å transporteres til Utsirahøyden i Nordsjøen.

Solveig

Stålunderstellet til Edvard Grieg-plattformen har nettopp fått sitt navn. Nå heter hun Solveig. Hun er 134 meter høy, står på fire føtter, og er i bunnen 50x66 meter, og 27,5x46 meter på toppen.

I luften henger det fortsatt tunge toner etter en lokal, elektrisk variant av «Dovregubbens hall». I sterk kontrast til den industrielle Solveig, står et blåfrossent skolekorps på geledd midt mellom understellet og verftsarbeiderne.

På det meste har det vært opp mot 500 personer som har jobbet med å få ferdig understellet – eller jacketen, som det kalles på fagspråket – og det gjenstår kun småting før transporten ut til feltet kan starte.

I gjennomsnitt har 220 personer jobbet jevnt og trutt med prosjektet.

Det er ikke tilfeldig at det vaier norske flagg i vinden på verftet denne ellers alminnelige april-onsdagen. Da Lundin skulle velge leverandør på jacketen, var de ikke i tvil om at de ville velge norske leverandører.

Men det er ikke alle oljeselskapene som velger som Lundin. I fjor kastet Kværner seg med på åtte forskjellige anbudsrunder.

De tapte alle.

Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske

Valgte norsk: Lundins plassjef ved verftet i Verdal, Torstein Alm, er svært glad for at jacket-kontrakten gikk til Norge. – Kvaliteten bygges der arbeidet gjøres første gang, sier han. Lars Taraldsen

Usannsynlig asiatisk

Lysaker, dagen i forveien.

– Vi valgte det vi fant ut var best. Både på kvalitet, pris og levering. Og det var budet fra Verdal som ga oss best komfort. Vi har vel sagt det tidligere, at vi vil heller ha én mann i Verdal, enn 100 i Korea, sier administrerende direktør i Lundin Norway, Torstein Sanness.

– Man opererer i en større komfortsone når man kan nå bort til verftet på en times tid for å si at nå går noe veldig bra eller veldig dårlig, enn om man må reise halve jorda rundt, sier han.

På jacketmarkedet er det dog en relativt regional konkurransesituasjon. Verftet i Verdal konkurrerer med europeiske aktører.

– Vi fikk tilbud fra verft i Nederland, Spania og Italia også. Vi valgte slik vi gjorde fordi vi mente dette var best, sier Anders Henriksson, prosjektleder for Edvard Grieg i Lundin.

Han sier at selv om også koreanere og kinesere også bygger jacketer, så vil det være tilnærmet usannsynlig at asiatene overtar jacketmarkedet for Nordsjøen.

– Det er kun europeisk nå, sier han.

Brask og bram: Dåpen av Edvard Grieg-jacketen ble feiret på Kværner Verdal i starten av april. Understellet på nesten 15.000 tonn heter nå Solveig. Lars Taraldsen

– Enfoldige bønder i oljeskyggen

Edvard Grieg-feltet er ingen gigant. Feltet inneholder rundt 200 millioner fat olje og Lundin forventer en produksjon på om lag 90.000 fat om dagen fra til sammen 11 produksjonsbrønner. For å opprettholde trykket i reservoaret, bores det fire vanninjeksjonsbrønner.

Men selv om Grieg nærmest blir en miniatyr på Utsirahøyden, i nabolaget til gigantutbyggingen Johan Sverdrup, mener Lundin at Grieg var helt avgjørende for at man kunne forstå dette oljerike området på sokkelen.

Lisensen Grieg er lokalisert i, ble Lundin tildelt i 2004. Hadde de hatt en tilgjengelig rigg, hadde de boret brønnen tidligere enn de gjorde. Men riggpuslespillet var ikke på plass før i 2007.

Letebrønnen het Luno – et nærmest poetisk navn som av mange ble tolket dypere enn det var tiltenkt.

– Vi er noen ganske enfoldige bønder her i oljeskyggen, sier Torstein Sanness, og peker på at de ikke har plassert selskapet sitt der oljesola skinner – som for eksempel i Stavanger.

– Så vi kalte brønnen Luno. Det står for Lundin Norway, og har ikke noe med måneformørkelser eller noe annet å gjøre, sier han.

– Luno var vår første brønn som operatør. Da den ble boret i 2007, viste det seg å være et funn. Det viktige med dette, var at dette utvilsomt var nøkkelen til å forstå Utsirahøyden. Grieg var en god start, sier Sanness.

Les også: Aibel-direktør lei av norsk Asia-sutring

Norsk-ikke-norsk: Edvard Grieg feltsenter (midten) bygges av Kværner for Lundin, mens Ivar Aasen (til høyre) - med unntak av boligkvarteret - bygges i utlandet. Det norske

Katt ute av sekk

Han går langt i å antyde at uten Edvard Grieg, hadde det ikke blitt noe Johan Sverdrup.

– Det var et gjennombrudd på det viset at man fikk mye større og bedre oppløselighet med den nye 3D-seismikken, og vi fikk forståelsen av at her er det et hydrokarbonsystem som fungerer. Vi fikk bekreftet migrasjonsteoriene. Uten å nevne navn, så var det jo store selskaper som mente det var umulig at det var migrasjon inn rundt denne høyden som lå og sperret. Det viste seg heldigvis å være feil, sier han.

– Hvis dere ikke hadde gjort funnet i Luno – hva hadde da skjedd med Aldous og Avaldsnes (Johan Sverdrup, red.anm)?

– Nei, da er det jo ikke sikkert at det hadde blitt noe av det. Avaldsnes var jo levert tilbake, så den lå jo bare der. Og det var ikke så mye som skjedde rundt Aldous heller, før dette. Så man kan sikkert spekulere på hva som ville skjedd om vi ikke hadde gjort dette funnet. Heldigvis skjønte vi dette meget fort, og søkte på det som var levert tilbake, sier Sanness.

De ble tildelt lisens 501, boret Avaldsnes, og traff første del av giganten.

– Da var katta ute av sekken.

Underveis: Jacketen til Edvard Grieg under byggingen på Kværner Verdal verft. Kværner

Tapte åtte av åtte anbud

Bare noen titalls meter bortenfor Edvard Grieg-jacketen ligger understellet til et annet norsk prosjekt – Martin Linge, som opereres av Total.

Også denne kontrakten ble tildelt Kværner Verdal, og skal installeres på feltet bare noen uker etter at Grieg-jacketen er på plass.

Men det har ikke bare vært fryd og gammen for Verdal-verftet. Det var en tung vinter i fjor, skal vi tro konsernsjef i Kværner, Jan Arve Haugan og konserndirektør for jackets, Sverre Myklebust.

– Vi tapte i flere anbudsrunder i fjor. En av kontraktene tapte vi for eksempel på valutadifferanse. Hadde det vært i dag, så hadde vi vært billigere, sier Myklebust.

Han vil ikke si hvilket prosjekt det var snakk om, men både han og Haugan er tydelige på at mange kontrakter gikk tapt.

– Vi bød på åtte anbud samtidig. Og tapte alle åtte, sier konsernsjef Haugan.

– Jeg ønsker å være klar på at vi i Kværner da vi vinteren 2011-2012 så på den prosjektporteføljen som lå foran oss, så var vi veldig tydelige på hva det er vi skal ta på oss, og hva vi ikke skal ta på oss. Vi var opptatt av å definere vår optimale produksjonsstrøm for å unngå at vi i verste fall produserer oss ut av markedet, sier han.

Les også: Statoils «store Korea-test» kommer seg ikke av gårde i mars likevel

Norsk: Edvard Grieg-plattformen blir mer norsk enn de aller, aller fleste andre utbyggingene, ifølge Lundin. Lundin

– Sverdrup på radaren

Med leveringen av Edvard Grieg-jacketen, håper Kværner-ledelsen på at de leverer en god attest til en av de største spillerne på Norges desidert største industriprosjekt på mange, mange år: Johan Sverdrup.

– Hvor lang er en strikk, svarer Sverre Myklebust lattermildt når Teknisk Ukeblad spør hvor sterkt de ønsker å få Sverdrup-kontrakter.

– Med vår kompetanse, og det produktet vi leverer, som er prosjektledelse og gjennomføringsevne, så er det klart at når et så stort prosjekt som Sverdrup kommer i vårt eget hjemmemarked, så ligger dette ekstremt høyt på vår radar, sier Haugan.

– Samtidig er det på mange måter viktig å si at vi i Kværner og jeg personlig har vært veldig tydelig på at vi må jobbe hardt for å forbedre vår konkurransekraft. Vi må dokumentere vår evne til å levere, slik at når vi byr på de jobbene, så vet vi hva kostnadene er og har et tydelig forhold til hva prisen er. Alle som driver butikk, vet forskjell på kostnader og pris, eller omsetning og fortjeneste. Der er vi på god vei til å bli flinkere, sier han.

Haugan sier også at de i kampen om Johan Sverdrup skal kunne gi konkurransedyktige priser.

– Men på spørsmål om vi er villige til å gå så langt ned i pris at man eventuelt kan gå på et tap, så er svaret at det kan vi ikke. Vi er nødt til å tjene penger på det vi holder på med. Kundene må betale det det koster. Tryggheten har også en pris, og forutsigbarhet må bety noe, sier han.

Les også: Bare usikkerheten på Sverdrup tilsvarer oljen i Goliat, Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Gudrun

Utsirahøyden: Edvard Grieg-feltet blir nabo med Johan Sverdrup på Utsirahøyden. Lundin

Lundin: Kværner skjuler ingenting

Foran understellet på Verdal-verftet har Lundin Petroleums plassjef Torstein Alm nettopp lagt fra seg en gitar, og forteller Kværner hvor viktig det var for ham at det var hit kontrakten gikk.

– Det er 27 måneder siden dere fikk kontrakten. Jeg var lettet da den gikk til dere. Da visste jeg at min jobb blir lettere. Med det teamet som ble presentert kunne jeg være 100 prosent trygg på at det ville leveres kvalitet.

– Dere har gjort en fantastisk jobb, og jeg vil berømme dere for den åpenheten som ble vist. Den tillitten det gir at dere bygger etter regelverk, at dere ikke skjuler noe, er grunnlaget for at vi kan ha et såpass lite team som vi har her. Dere leverer kvalitet fordi dere har dyktige fagfolk, og hver enkelt sveiser og hver enkelt fagarbeider vet selv hvor viktig han er. Kvaliteten bygges der arbeidet gjøres for første gang, sa Alm.

Skal produsere fra 2015

Ikke bare var Grieg-brønnen den første letebrønnen for Lundin i Norge. Men det var også første funn, samt at prosjektet kommer til å bli Lundins første installasjon over havoverflaten.

Det var også første bevis på oljeforekomster på Utsira Sør, samt at driftsorganisasjonen for Grieg blir den første komplette av sitt slag i Oslo-området.

Mens arbeidet på Verdal er i sluttfasen, jobbes det for for fullt på Stord og i Egersund. Plattformdekket gjøres klart på Stord, og skal ut på feltet om ett års tid.

Rørledningene til Grieg-feltet skal installeres i løpet av sommeren, og flotellet skal stå ferdig mot slutten av september i år. Selv produksjonen fra Grieg skal starte mot slutten av 4. kvartal i 2015.

Les også:

Da megafunnet på Sverdrup ble gjort, hadde Talisman akkurat byttet bort sin andel

Så mye olje og gass er det igjen på norsk sokkel

Etter 16,5 millioner arbeidstimer er hissige Gudrun i produksjon