UTSLIPP: Kraftintensiv norsk industri kan nå trekke et lettelsens sukk. CO2-kompensasjon kan hindre utflagging til andre land. Her fra Eramets fabrikk i Kvinesdal. (Bilde: Peder Qvale)
FORNØYD: Stein Lier-Hansen sier ordningen er viktig for fremtiden til norsk industri. (Bilde: Peder Qvale)

CO2-KOMPENSASJON FOR INDUSTRIEN

CO2-kompensasjon kan redde norske arbeidsplasser

Ny ordning fjerner norsk industris største handikap, mener Stein Lier-Hansen.

Store deler av den norske industrien ser for seg et dårlig 2013, men i dag kom meldingen som letter noe av bekymringene. Regjeringen etablerer nemlig en CO2-kompensasjonsordning som skal hindre utflagging til land der klimapolitikken ikke er like restriktiv som i Norge.

Staten skal kompensere for CO2-påslaget i kraftprisen.

– Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Les også: Krever større klimafond

Glad

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk industri Varsler klimakamp for industrien for å innføre CO2-kompensasjon for industrien.

Senest på Prosin-konferansen i midten av august sa han at Stoltenberg-regjeringen Krever større klimafond om ordningen ikke er med på statsbudsjettet for neste år.

I dag er han en glad mann.

– Dette er en stor og viktig dag fordi vi har fått en ordning som skal hindre at land som ikke iverksetter klimatiltak er de som vinner i kampen om ny industri, sier Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.

– Ordningen betyr veldig mye for bedriftene det omfatter. Det betyr at de ikke får et økonomisk handikap mot industri andre steder. Jeg håper nå kraftprodusentene kommer industrien i møte og blir enige om langsiktige avtaler som begge kan leve med. Hvis industrien forsvinner, mister kraftprodusentene inntekter. Så dette er egentlig en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier han.

Les også:

Teknologifondet mangler opptrappingsplan

Risikerer straff for energieffektivisering  

Vil motvirke lekkasje

Statsminister Stoltenberg sier at dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk kan føre til karbonlekkasje, der utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes.

CO-kompensasjonsordningen skal hindre en slik utvikling.

Ordningen gjelder for perioden fra 1. juli i år til 31. januar 2020 og omfatter alle de 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede – deriblant produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.

TU MENER:

Les også: Enighet om klimaforlik på Stortinget

Urettferdig ordning

Lier-Hansen sier det er hadde vært urimelig om ordningen ikke hadde kommet på plass.

– Kraftprodusenter i Tyskland, som baserer seg på kull, setter prisen på kraft i hele markedet i Norge og Sverige. Det betyr at vi får et kostnadselement i vår vannkraft som er lik den i Tyskland. Det er urimelig. Denne ordningen motvirker at industri i Norge flytter til områder som ikke har god klimapolitikk. Hvis man for eksempel produserer aluminium på vannkraft er CO2-utslippene en femtendedel av det det ville vært mot kullkraft., sier han.

Les også:

Statnett nekter Norcem rabatt

EU-avklaring kan gi Hydro-investeringer  

Kan variere

Den norske CO2-kompensasjonsordningen skal knyttes tett opp mot metoden for beregning av støtte som angis i EUs retningslinjer.

Regjeringen understreker at omfanget av ordningen vil kunne variere fra år til år, avhengig av utviklingen i kvoteprisen.

Norge blir trolig først i verden med en slik kompensasjonsordning, men Tyskland har også et lignende arbeid på gang.

Les også:

30 % mindre utslipp i 2020

EU-regel truer nikkelverkets eksistens  

Risikerer straff for energieffektivisering  

Industrien etterlyser stabil kraft