Kristiansand 22 Februar 2010BIlder fra Xstrata like utenfor Kristiansand. (Bilde: Anders Martinsen fotografer)

EU-regel truer nikkelverkets eksistens

EU foreslår å nekte nikkel CO2-kompensasjon. Det kan true 500 arbeidsplasser ved Kristiansands nikkelverk.

Xstrata Nikkelverk

  • Verket, som ligger i Kristiansand, het tidligere Falconbridge, men ble kjøpt opp av Xstrata i 2006.
  • Produserer 92 000 tonn nikkel i året, i tillegg til kobber, kobolt, svovelsyre og edelmetaller.
  • Forbrukte ca. 640 GWh kraft i 2010.
  • Verdens nikkelproduksjon er på om lag 1,3 millioner tonn per år. Xstrata står dermed for om lag 7 prosent av nikkelproduksjonen i verden.
  • Nikkelverket produserer elektrolytisk nikkel med høy renhet, som er etterspurt i høykvalitetsprodukter som medisinsk utstyr, flymotorer, gassturbiner m.m.

Det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området ligger i Kristiansand. Xstrata Nikkelverk har over 500 ansatte og produserer 7 prosent av all nikkel som lages i verden (se faktaboks).

Men det kan det bli slutt på, hvis de ikke får kompensert for den økte kostnaden de har fått gjennom EUs kvotehandelssystem (ETS).

Kull- og gasskraftverkene i EU må nemlig betale for å slippe ut CO2. Den utgiften presser opp kraftprisene, også i Norge.

Nikkel ikke med

For å hindre at den kraftkrevende industrien flytter ut av Europa, arbeider EU med en kompensasjonsordning.

Men i EUs forslag til regelverk er ikke nikkelproduksjon tatt med.

Xstrata anslår at de måtte ut med 46 millioner kroner ekstra som følge av ETS i 2010.

Les også: Norske raffinerier kan straffes for klimatiltak

– Trussel for vår eksistens

I et høringsinnspill til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) slår Xstrata alarm.

«Innføring av ETS har økt våre energikostnader betydelig. Ekstrakostnadene ved ETS ser vi som en trussel for vår eksistens, så lenge våre hovedkonkurrenter ikke har tilsvarende kostnader», skriver Xstrata.

Lekker til Kina

Xstrata Nikkelverk mener de er blant de beste og mest energieffektive nikkelprodusentene i verden.

Selskapets største konkurrenter ligger i Russland, Kina og Canada, som ikke har regelverk for CO2-utslipp som presser opp kraftprisen for energiintensiv industri.

«Det er derfor åpenbart stor sannsynlighet for flytting av produksjon og derved karbonlekkasje til disse landene om kostnadene ved produksjon i Norge blir for stor», skriver Xstrata.

Borten Moe: – EU-regelverket skal ikke gjelde i Norge

– Oppfyller kravene

Selskapet mener at nikkel både produksjonsmessig og markedsmessig tilsvarer kobber, sink og øvrige jernholdige metaller, og at det er minst like utsatt for karbonlekkasje.

I utkastet til nye EU-regler er det satt som krav at kostnader forbundet med EUs kvotehandelssystem må utgjøre minst fem prosent av verdiskapningen for å kunne bli omfattet av ordningen. Xstrata mener nikkelverket i Kristiansand oppfyller dette kravet med god margin.

Selskapet ba regjeringen snakke nikkelnæringens sak overfor EU. Men i sitt høringsinnspill til EU nevner ikke Norge nikkel med et ord.

– Veldig viktig

Administrerende direktør Øivind Stemstad i Xstrata Nikkelverk tror utelatelsen kan komme av en beregningsfeil.

– Vi må tro at det foreslåtte regelverket blir endret. Dette er veldig viktig for vår industri, som er basert på grønn norsk vannkraft. Med en konkurransedyktig energipris som følge av CO2-kompensasjon vil vi være godt posisjonert for videre drift og vekst, sier Stemstad.

– Vil bedriften kunne overleve uten CO2-kompensasjon?

– Ja, vi vil gjøre alt vi kan for å overleve. For vår industri er det fire-fem ting som er helt sentrale for å være konkurransedyktige, det er ikke bare én ting som teller. Men for å fortsette å vokse, og i det lange løp, er CO2-kompensasjonen veldig viktig, sier Stemstad.

– Listen bør utvides

Politisk rådgiver Jeanette Iren Moen i Nærings- og handelsdepartementet svarer slik på hvorfor departementet ikke gjorde som Xstrata ba om og argumenterte overfor EU for at nikkel skal få CO2-kompensasjon.

– Fra norske myndigheters side har det ikke vært naturlig å ta opp enkeltbedrifters situasjon i vårt høringssvar til Kommisjonen. Vi vil likevel understreke at regjeringen i høringssvaret har påpekt at alle sektorer som er like utsatt for karbonlekkasje bør omfattes av retningslinjene for CO2-kompensasjon. For å sikre like konkurransevilkår har regjeringen argumentert for at listen over støtteberettigede sektorer bør utvides, sier Moen.

Møte med Xstrata

Hun påpeker også at regjeringen i sitt innspill til EU viste til at bedrifter og bransjer bør gis anledning til å legge fram tallmateriale og dokumentasjon som viser at de oppfyller EU-kommisjonens kriterier, og slik kunne oppnå kompensasjon.

– Vi avventer nå de endelige retningslinjene fra Kommisjonen. Regjeringen vil deretter ta stilling til om vi skal foreslå for Stortinget å innføre en kompensasjonsordning i Norge, sier Moen.

Vil det ikke være dramatisk om 500 arbeidsplasser forsvinner i Kristiansand?

– Jo, og derfor følger vi opp. Jeg skal blant annet ha et møte med Xstrata Nikkelverk, for å få mer informasjon om bedriftens situasjon og videre informere om regjeringens arbeid knyttet til prosessene med CO2-kompensasjonsordningen, sier Moen.

Les også:

– Olje og gass må finansiere klimafond

Risikerer straff for energieffektivisering

Esa refser norsk rolleblanding