Dette er Forsvarets begrunnelse:
- Den spanske aktøren Hisdesat har lang erfaring fra drift og leveranse av satellittkommunikasjonstjenester. Det er derfor mindre usikkerhet og færre uavklarte spørsmål knyttet til et samarbeid med Spania enn det nasjonale StatSat.
- Samarbeidet med Spania har en total kostnadsramme på 982 mill. kroner. Tilsvarende for StatSatalternativet er 1 615 mill. kroner.
- I tillegg til høyere investeringskostnad for staten i StatSat-alternativet, vil alternativet og gi høyere høgare levetidskostnader.
- Det siste er stikk i strid med det Hermansen-utvalget skrev i sin innstilling.
Forsvaret vendte tommelen ned for å kjøpe en satellitt i samarbeid med Næringsdepartementet, det såkalte StatSat, og valgte i stedet et samarbeid med Spania.
Dette var delvis i strid med utvalget som utredet StatSat-alternativet.
Der satt tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen, Paul Narum, administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt og Wiersholm-advokat Stephan L. Jervell. De foreslo at det ble etablert et selskap, StatSat AS, under NHD som skulle eie og drive satellitten for Forsvaret, i tillegg til å drive kommersiell virksomhet.
Teknisk Ukeblad har flere ganger skrevet om Forsvarets innkjøp av ny satellitt fra det spanske selskapet Hisdesat. Telenor har følt seg totalt oversett i saken, og ble ikke invitert inn i anbudsrunden.
Les også:
Droppet anbudsrunde på satellitt
– Av strategisk interesse
– Vår vurdering var at det ville være av strategisk interesse for Norge som nasjon å styrke vår posisjon i rommet. Vi så det som en mulighet ved å kombinere det behov som Forsvaret har, og utnytte de mulighetene som lå i å betjene satellittrafikken fra basen i Antarktis, sier Tormod Hermansen til Teknisk Ukeblad.
Ifølge ham ville en nasjonal satellitt være økonomisk gunstig og inntektene fra den ville kunne finansiere innkjøp av en ny satellitt når den tid er inne. Samtidig beregnet utvalget at forventet levetidskostnad for den spanske satellitten er 259 millioner kroner, mens for Forsvaret ville en norskeid satellitt kunne være mer enn 100 millioner rimeligere.
Utvalget påpekte at en nasjonal satellitt ville ha fordeler på flere områder, blant ant ved å gi bedre kommunikasjon mot Antarktis, øke konkurransekraften for norske rombedrifter, øke norsk innflytelse i forhold til andre romaktører, sikre norsk satellittkompetanse og gi en ny norsk aktør i rommet.
Betydelig satellittkompetanse
– Vi har en betydelig satellittkompetanse i Norge. Vi mener at Norge har de forutsetninger som skulle til, og at dette kunne drives i nært samarbeid med Telenor, sier han.
En norsk satellitt ville gjøre Norge til en attraktiv samarbeidspartner, vise andre land at Norge har vilje og evne til å dekke egne behov og understøtte regjeringens nordområdepolitikk, og understøtte norske interesser i Antarktis, påpekte Hermansen-utvalget.
– Vår hovedvurdering var at denne løsningen var minst like god, økonomisk og teknisk, for Forsvaret som løsningen fra Spania. Samtidig den hadde en begrenset risiko og ville være med å underbygge romindustrien, sier Hermansen.
– Ville vært å foretrekke
Dette var Norsk Romsenter enige i. For administrerende direktør Bo Andersen, som fungerte som sekretariat for utvalget, hadde det vært å foretrekke for industrien at Norge kjøpte inn en satellitt. Også med de industrielle ringvirkninger det ville gitt.
– Ulempen er at det kostet mer penger, og så er det jo alltid en usikkerhet i forbindelse med inntjening i det kommersielle markedet. Regjeringen konkluderte med at den spanske løsningen ga mindre risiko, og det forholder vi oss til, sier han.