Tilrettelegger: Dårlige forkunnskaper i matematikk er et problem, ifølge prodekan Sturla Rolfsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Derfor prøver vi å tilrettelegge undervisningen og har etablert et ekstratilbud ved studiestart, sier han. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

STRYKPROSENT BLANT INGENIØRSTUDENTER

Ikke siden 2002 har flere ingeniørstudenter strøket

Strykprosent blant ingeniørstudenter

 

Rykende ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at utviklingen går i feil retning.

I 2013 var nemlig strykprosenten blant ingeniørspirene høyere enn på mange år. Fra 2012 til 2013 spratt strykprosenten opp fra 13,4 til 15,4 prosent.

Dette er den høyeste strykprosenten på mer enn ti år. Vi må faktisk helt tilbake til 2002 for å finne sammenlignbare tall. I 2002 strøk 17 prosent av ingeniørstudentene.

Markant økning

Problemstillingen er ikke ny. Strykprosenten er generelt høyere på teknisk-naturvitenskapelige studier enn på andre studier. Det skyldes selvsagt ikke at teknologistudenter er dummere enn andre studenter.

Snarere er hovedgrunnen at realfag, som er en sentral del av alle ingeniørstudier, er mer arbeidskrevende enn andre fag.

Statistikkene viser samtidig at strykprosenten har steget langsomt siden 2008. Få hadde likevel forventet et så stort hopp som det tallene for 2013 viser.

Ingeniørorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner har de siste årene satt betydelig fokus på problemene med mye stryk og høy frafallsprosent blant studentene.

Likevel peker pila i feil retning.

Les også: Disse fem landene bør teknologistudenter dra på utveksling til

Ekstraservice

Et merkbart problem, ifølge Sturla Rolfsen, prodekan for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus’ fakultet for teknologi, kunst og design. Ved HiOA var strykprosenten ved ingeniørstudiene 18,9 prosent i 2013.

– Vi merker at vi har flere studenter som avviker fra normert studieprogresjon og bidrar til en høy strykprosent i flere emner. Det gjelder særlig dem som har for svakt grunnlag fra videregående skole, sier han.

Han sier at bokostnadene i Oslo omegn er så høye at de fleste studentene må ha deltidsjobb, noe som går ut over studiene.

– Vi må helt klart signalisere enda tydeligere hvor mye jobb som kreves for å klare å gjennomføre studiene. Det blir aldri snakk om å senke lista, men vi prøver å utvikle undervisningsopplegget slik at vi kan gi et utvidet tilbud til dem som ikke kan følge alle forelesningene. Bruk av e-læring er et eksempel, sier Rolfsen.

Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Kjersti Magnussen/TU

Opptaksvekst ga skyhøy strykprosent

Høgskolen i Buskerud kommer verst ut av lærestedene. I 2013 strøk 26,8 prosent av ingeniørstudentene ved lærestedet. Andelen er betydelig høyere enn det høyskolen har hatt de seneste årene.

Duy-Tho Do, dekan ved den nyfusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfolds fakultet for teknologi og maritime fag, sier at varierende realfagskunnskaper er den avgjørende årsaken.

– I iveren for å møte behovet for ingeniører i regionen har høyskolen åpnet for flere inntaksveier – nettopp for å gi flere ungdommer mulighet til å ta ingeniørutdanning. Det har gitt en studentgruppe med varierende forkunnskaper, spesielt innen realfag. Flere måtte ha flere eksamensforsøk det første studieåret for å kvalifisere seg til de to siste årene av utdanningen, sier han.

Høyskolen har tatt inn studenter gjennom Y-veien, i samarbeid med teknisk fagskole, en tremesterordning og gjennom spesielle opptakskrav for ingeniørutdanning. Nå varsler de innstramminger.

– Jeg ønsker ikke å kommentere om noen grupper har hatt større utfordringer enn andre. Avlagte studiepoeng per student har hatt en positiv utvikling fra 2012 til 2013. Men den høye strykprosenten er uakseptabel. Vi har derfor fremmet en del tiltak til styret, blant annet mindre opptak samt styrking av pedagogisk kompetanse, studentveiledning og praksis, sier Do.

Les også: Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år

Usynlige

Nito er både overrasket og skuffet over utviklingen. President Trond Markussen frykter at initiativene for å produsere flere sårt tiltrengte ingeniører kan ha ført til at flere stryker.

– Økende strykprosent er helt klart en utfordring. Den trenden vi ser nå er ikke det vi ønsker oss. Vi ser at det har vært et ønske om å øke opptaket og ta inn flere studenter. Antallet som tas inn uten at det blir flere studieplasser, har økt de siste fire årene. Dette gir flere studenter i forelesningssalene og på laboratoriene, noe som øker presset på infrastruktur og lærere, sier Markussen.

Nito-presidenten mener ingeniørutdanningene er underfinansiert ved at de er plassert i nest laveste finansieringskategori. Han viser også til resultater fra Studiebarometeret.

– I Studiebarometeret ser vi at ingeniørstudentene er blant dem som er minst fornøyd med oppfølgingen. De sier at de ikke blir «sett» og fulgt opp av foreleserne, og at de ikke får den gode tilbakemeldingen på øvelser og innleveringer. Det kan helt klart være en medvirkende årsak til at strykprosenten øker, sier Markussen.

Strykprosent ved ulike læresteder

LærestedStrykprosent
Høgskolen i Buskerud26,8
Universitetet i Tromsø19.9
Høgskolen i Oslo og Akershus18.9
Universitetet i Stavanger18,4
Universitetet i Agder18,1
Høgskolen i Vestfold17,7
Høgskolen i Narvik17,7
Høgskolen i Gjøvik17,5
Høgskolen i Stord/Haugesund16,2
Høgskolen i Ålesund13,7
Høgskolen i Telemark13,5
Høgskolen i Østfold13,2
Høgskolen i Sogn og Fjordane12,3
Høgskolen i Bergen10,6
Høgskolen i Sør-Trøndelag10,3

Les også:

Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå

Siviløkonomstudenter bruker minst tid på studier

Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen