SMARTFISH

I fremtiden skal fiskebåtene kun fange de fiskene som er bestilt

Fiske «à la carte» skal gjøre slutt på bifangst.

Sintef Ocean leder EU-prosjektet Smartfish. Det strekker seg over fire år og skal utvikle og teste smart teknologi for overvåking og selektering før og under fangst.
Sintef Ocean leder EU-prosjektet Smartfish. Det strekker seg over fire år og skal utvikle og teste smart teknologi for overvåking og selektering før og under fangst. (Maria Nissrin Kristensen/Sintef Ocean)
EKSTRA

Fiske «à la carte» skal gjøre slutt på bifangst.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TRONDHEIM – NOR-FISHING: Presisjonsfisking – eller «fisking à la carte» er målet til et EU-prosjekt, Smartfish, ledet av Sintef Ocean.

– Ved presisjonsfisking unngår vi bifangst og vi får et mer bærekraftig fiskeri, sier forskningssjef Hanne Digre i Sintef Ocean sjømatteknologi.

Under Nor-Fishing i Trondheim denne uka presenterer Sintef Ocean flere prosjekter med mål om å gjøre fiskeriene både mer miljøvennlig, bærekraftig, effektiv og hvordan råstoff skal utnyttes langt bedre samt hvordan vi kan bidra til å rense havet.

Høyere presisjonsnivå

Manu Sistiaga, Sintef Ocean, Sjømatteknologi. Foto: Tore Stensvold
Manu Sistiaga, Ana Karina Carvajal og Hanne Digre fra Sintef Ocean bruker Nor-Fishing til å fortelle om en del prosjekter de jobber med innen alt fra smarte fiskerier til bedre råstoffutnyttelse og rensing av havet. Foto: Tiore Stensvold

Ett av dem er Smartfish, som inngår i EUs Horizon 2020-program. Det strekker seg over fire år og er nettopp satt i gang med 18 partnere fra åtte land.

Presisjonsfisking er et langt steg videre fra selektivt fiskeri.

– Med hjelp av ny teknologi skal vi komme helt ned på artsnivå og størrelse, sier fungerende forskningsleder, Manu Sistiaga ved Sintef Ocean.

I prosjektbeskrivelsen heter det at Smartfish skal utvikle, teste og promotere high-tech-systemer for fiskerisektoren i EU.

– Det er få resultater å vise til så langt, men vi har høye ambisjoner, sier forskningsleder Ana Karina Carvajal i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean.

Framskutte forskningsstasjoner

Blant ambisjonene er bedre forståelse av fiskebestander, bedre forvaltning og gode tiltak for bærekraftig fiskeri.

I prosjektet ramses alle tekniske «buzz-words» opp: Maskinlæring, kunstig intelligens og big data-analyse.

Smartfish ønsker å utstyre flest mulig fiskefartøy med observasjons- og tolkningsutstyr for å kartlegge fiskebestanden.

SMARTFISH:

EU-prosjekt 2018-2021.

18 partnere fra 8 land

Koordinator: Sintef Ocean

MÅL: Utvikle, teste og promotere high-tech-systemer for fiskerisektoren i EU

TEKNOLOGIOMRÅDER:

Maskinsyn

Kamerateknologi

Dataprosessering

Maskinlæring

Kunstig intelligens (AI)

Stordata-analyse

Smarttelefon/nettbrett-apper

LED-lysteknologi

akustisk teknologi

Ubemannete fartøy (f.eks. Eelume ) eller ROV

SYSTEMOMRÅDER:

  • Identifisering og kategorisering
  • Havbunns- fiskefinnesystem
  • Trålentrings- og analysesystem
  • Smart trålerutstyr for fangstselektering
  • Fangstanalysesystem for transportbelte
  • Allsidig fangstanalyse og utvalgsinspeksjon
  • Ekspertsystem for analyse og fangstovervåking
  • Krepsdyrdeteksjon og analyse
  • Smartfish datahåndteringssystem

 BEDRE FORVALTNING:

  • Beskatningskontroll
  • Bestandsbestemmelse
  • Overvåkning og kontroll

TESTOMRÅDER:

  • Barentshavet
  • Norskehavet
  • Nordsjøen
  • Vest for Skottland
  • Kattegat og Skagerrak
  • Det keltiske hav
  • Biscayabukta
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Alle fiskefartøy blir som små utskutte forskningsstasjoner.

De samler data og kan sende inn til en sentral for sammenstilling av data og analyse. Det gir myndigheter en god oversikt over bestander, vekstforhold og annet som er viktig for å regulere fiskerier.

Variasjoner

Prosjektet er delt inn i flere faser der teknologi skal bidra til å observere, tolke, bestemme og deretter sette i verk riktig tiltak.

Men alt begynner med de små skritt. Prosjektet er delt inn i en rekke ulike parallelle arbeidspakker.

– Vi må utvikle og tilpasse teknologien og deretter skal den testes ut i ulike havområder, sier Sistiaga. 

Han viser et sammensatt bilde som illustrerer hvor ulike utfordringene er. Ett sted er det nesten ikke bifangst, andre steder kan man få inn et titalls ulike fiskearter i samme kast.

I enkelte farvann kan fiskerne være trygge på at det i hovedsak er torsk og lite annet. I andre fiskefelt eller havområder kan bruket inneholde syv-åtte andre arter enn dem fiskeren var ute etter. Da blir det mye bifangst og overfiske av enkelte arter.

Bildetolkning

– Er først ringnota full av arter du ikke ønsker, er det for sent. Da trenges fisken som stresses og dør i forsøk på å komme ut. Vi må ha utstyr for å identifisere artene tidligere, sier Sistiaga.

Av teknologi som må utvikles og gjøres så rimelig at den kan tas i bruk av flest mulig, er kamera- og observasjonsteknologi, 3D-kameraer, bildetolkning.

I dag benyttes i hovedsak ekkolodd. Bildene kan være vanskelig å tolke for å bestemme fiskeslag.

– Vi må ha bedre utstyr som viser hva en tråler over, sier forskeren.

Selektering

I en av arbeidspakkene er målet å komme fram til teknologi som holder tilbake riktig fiskeslag med riktig størrelse og sorter bort alt annet i ulike fangstredskap.

Det langsiktige målet er at fiskeren kan få en bestilling og gå ut på feltet og komme tilbake uten bifangst, såkalt «à la carte»-fiske.

Slikt fangstutstyr vil kreve både god belysning, kameraer, bildetolkning, akustikk eller annet for å åpne eller lukke redskapen.

Forskningsleder Ana Karina Carvajal, Sintef Ocean, Sjømatteknologi. Foto: Tore Stensvold

I neste fase bli det å dokumentere fangsten.

– Vi ser også for oss at fiskeren kan ta et bilde av sin fangst med mobiltelefon og sende inn som dokumentasjon i sanntid, sier Sistiaga.

Tekno-muligheter

Ifølge Sintef Ocean har fiskeindustrien i lang tid vært opptatt av bærekraft og fornuftig forvaltning.

– Det nye er at teknologien gir helt andre muligheter, sier forskningssjef Hanne Digre.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå