Dette er de tolv landene med full dekning av bredbånd, målt etter antall abonnement per 100 personer.
Dette er de tolv landene med full dekning av bredbånd, målt etter antall abonnement per 100 personer. (Bilde: Grafikk: Ina Steen Andersen/Infogram)

I en digital fremtid blir høyhastighets internett stadig viktigere for økonomien

Norge er blant landene med best dekning. 

  • Karriere

I en verden som blir stadig mer digitalt sammenkoblet, er det noen land som ligger foran andre, viser nye funn fra Organization for Economic Co-operation and Development

Dette har en stor økonomisk betydning, siden bredere tilgang innebærer at det er bedre muligheter for at jobber, handel og underholdning kan flyttes over til digitale plattformer.

Men det finnes også flere andre faktorer som påvirker de økonomiske forholdene og muligheter for arbeid, og her er ferske rapporter om noen av dem.

De 12 mest tilkoblede

Omkring 95 prosent av befolkningen hadde tilgang til høyhastighets internett i OECD-landene i 2016, viser en fersk rapport fra organisasjonen med hovedkvarter i Paris.

12 land har nå 100 prosent dekning, noe som er opp fra ni året før.

De 12 er Japan, Finland, Sverige, Danmark, USA, Estland, Australia, Korea, Norge, Island, New Zealand og Sveits. 

Kommunikasjoner fra maskin til maskin (tenk smartbiler) blir også stadig mer utbredt, og Sverige, New Zealand, Norge, Finland og Nederland er ledende innen denne teknologien.

Oppdatering av OECDs bredbåndsstatistikk publisert 2. februar i år finnes på OECDs nettsider.

Studielån-skillet

Studenter i USA som kommer fra familier med lav inntekt har større sannsynlighet for å slite med å tilbakebetale studielånene sine. For eksempel har omtrent 12 prosent av studenter fra familier med en inntekt på fra 125.000 til 250.000 kroner ikke fått jobb fem år etter at de avsluttet studiene, kontra åtte prosent av studenter fra familier som tjener fra 62.000 til 850.000.

En del av problemet er at mange lavinntekts-barn har større risiko for å havne på skoler som har en dårlig historikk når det gjelder å få elever over i godt betalte jobber.

Så hva er løsningen? Forfatterne av rapporten mener at skolene bør stilles til ansvar for hvorvidt elevene deres er i stand til å tilbakebetale studielånene innen fem år etter at de er uteksaminerte fra skolen. Ved å bruke en slik målestokk, får man en mulighet for å få flere studenter inn på de skolene som leverer best.

Rapporten om lån, inntekt og skoler fra februar 2017 kan du lese mer om på nettsidene til NBER (National Bureau of Economic Research).

Arbeidsinnvandring og muligheter 

I 1964 brøt USA avtaler med Mexico for å beskytte USAs landbruksarbeidere, og sendte ut omkring en halv million meksikanske sesongarbeidere, eller «braceros», fra arbeidsstokken.

I dette studiet fant forfatterne ut at denne politikken gjorde lite for å hjelpe arbeiderne i USA med å få høyere inntekter eller flere jobber.

I det store og hele ble ikke bracerosene erstattet med andre arbeidere i det hele tatt. «I stedet finner vi at arbeidsgiverne tilpasset seg utestengelsen,» står det. Man foretok i stedet store endringer i teknologien og andre justeringer innen produksjon av avlinger, ifølge rapporten.

Rapporten «Immigration Restrictions as Active Labor Market Policy: Evidence from the Mexican Bracero Exclusion» utgitt i februar 2017 finner du på nettsidene til NBER (National Bureau of Economic Research).

Tilgjengelig kreditt og vekst

Forskere har funnet ut at man deler ut bankkreditter mindre effektivt i Italia enn i Frankrike og Tyskland.

I løpet av de siste 15 årene kan italienske banker ha fokusert på «kortsiktige investeringer som hadde liten sannsynlighet for vesentlige fremtidige inntjeninger, og forbundet med lav produktivitet videre,» skriver de.

Rapporten «Banks credit and productivity growth», utgitt i februar 2017 finnes på nettsidene til Den europeiske sentralbanken (PDF som lastes ned).

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)