For litt over ett år siden var Arild Tornes (33) trygdet av Nav på grunn av aspergers-diagnosen sin. I dag er han i full jobb takket være den. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Utfordringer: Det har blitt mange diskusjoner om ledelse for gründer Christian Wig og arbeidsleder Anne Lise Lunder i Pixellus siden oppstarten i fjor. Lunder har blant annet lært at hun må være veldig detaljert i arbeidsbeskrivelsene sine.
Ny tilværelse: Ole-Fredrik Apenes (t.v.) og Tor Aasen var trygdet av Nav før Lars Johansson-Kjellerød ga dem jobb som IT-konsulenter i Unicus. Det samme gjelder for ni andre ansatte ved bedriften. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Stor forandring: Pixellus-gründer Christian Wig viser et eksempel på det de ansatte kan gjøre.
I jobb: Marius Wig, som er høytfungerende autist, fikk for to år siden beskjed av skolen om at det antagelig ikke fantes jobb for ham. Det var pappa Christian uenig i, og startet derfor Pixellus i fjor. Nå har Marius jobb.

PIXELLUS OG UNICUS

I dette firmaet har alle ansatte aspergers

Jobber som konsulenter for store norske selskaper.

Typiske kjennetegn for personer med Aspergers syndrom:

  • Har begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende. Søker gjerne samtale med eldre som har avgrensede interesseområder.
  • Har vanligvis vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andres forventninger til seg selv.
  • Har gjerne spesielle og begrensede interesser.
  • Har kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker, for eksempel med «å lese» og forstå mimikk og kroppsspråk hos andre.

Til tross for normal intelligens kan personer med Aspergers syndrom ha store avvik når det gjelder:

  • Evnen til å organisere sin egen tilværelse og finne løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
  • Evnen til å oppfatte andres perspektiv.
  • Evnen til å se sammenheng og mening i sine opplevelser. De ser ofte på detaljene heller enn helheten og kan derfor misforstå fraser og uttrykk, som for eksempel «ikke selg skinnet før bjørnen er skutt».

Kilde: Arne Leif Pedersen, leder for Mobilt innsatsteam ved psykiatrisk divisjon på Stavanger Universitetssykehus.

 

Pixellus

  • Etablert i 2011 av Christian Wig.
  • Firmaet driver med digitalisering, redigering og restaurering av fotografier.
  • Har fem bildebehandlere i staben, hvorav fire har Aspergers-syndrom og en har diagnose som høytfungerende autist.

Nettside: www.pixellus.no

Unicus

  • Etablert i 2008 av Lars Johansson-Kjellerød.
  • Selskapet kom inn i Ferd Sosiale Entreprenørers portefølje i 2010.
  • Driver med alt fra manuell testing til ytelsestesting og har kunder som Canal Digital, Telenor og Veritas.
  • Har 11 IT-konsulenter med Aspergers i staben.

Nettside: www.unicus.no

Arild Tornes forteller at han var interessert i bilder og kunst, men at det å finne og få jobb var veldig vanskelig.

– Jeg var arbeidssøker og student lenge. Jeg begynte her i september i fjor og liker det veldig godt. Livet mitt er bedre enn før.

Tornes jobber i Pixellus, en bilderestaureringsbedrift i Oslo sentrum som ble startet av IT-konsulenten Christian Wig i fjor.

Fikk idé

Wig fikk ideen fra sin autistiske sønn Marius, som for to år siden fikk beskjed fra skolen sin om at det sannsynligvis ikke fantes jobber for ham der ute. Det var pappa Christian uenig i.

– Marius er ekstremt god på alt som har med film å gjøre. En dag kom han løpende inn på kjøkkenet med en nyrestaurert versjon av Flåklypa-filmen, begeistret over at den var restaurert bilde for bilde. Det var da jeg sa at jeg skulle starte et selskap som skulle bli veldig bra på dette, sier Wig.

Etter lang ledetid, mye arbeid og to markedsunder­søkelser kom Pixellus til verden.

Forretningsideen var å ansette mennesker med aspergers-syndrom til å restaurere og digitalisere gamle bilder. I dag har selskapet fem bildebehandlere i jobb, deriblant Marius.

Les også:

Disse studiene garanterer jobb

Han tar med seg ti ingeniører til nord  

Flere fellestrekk

For å ta det første først: aspergers-syndrom er oppkalt etter­ den østerrikske barnelegen Hans Asperger, som i 1944 publiserte en artikkel om autistiske barn som hadde dårlige­ nonverbale kommunikasjonsevner, svekket empa­ti og var klossete.

Det er først i den senere tid trekk som dette har blitt karakterisert som kjennetegn på aspergers, et syndrom som befinner seg i det såkalte autismespekteret.

Arne Leif Pedersen er leder for Mobilt innsatsteam ved psykiatrisk divisjon på Stavanger Universitetssykehus.

Han har jobbet innenfor psykisk helsevern i snart 30 år, det meste av tiden med pasienter som har alvorlige og sammensatte psykiske lidelser.

Jobber med hobbyen: Aspergers-diagnosen gjorde det vanskelig for Håkon Hollstedt (28) å få jobb. Men nettopp diagnosen og hans sterke fotointeresse gjorde ham til en perfekt match for Pixellus. Håkon Jacobsen

Unike evner

Han sier det grovt sett er to ting som vanligvis kjennetegner aspergere.

– Kommunikasjonsproblemer er det første. De har ofte problemer med sosial omgang. Likevel ønsker ikke personer med aspergers syndrom å isolere seg fra andre, noe som skiller dem fra andre med autismeforstyrrelser. De søker seg gjerne til andre mennesker, men på en klosset måte. Det som er synd, er at de ofte blir isolert på grunn av manglende kommunikasjonsevner. De opplever mobbing og faller mange ganger utenfor hjelpeapparatet, både fordi de blir mistolket og fordi det finnes lite kompetanse på dette, sier han.

– Det andre kjennetegnet er repeterende atferd og snevre interesser. Det er ting de er veldig gode på, særlig innenfor data. Evnen til å være konsentrert og fokusert er veldig utviklet, i tillegg til at de er svært pliktoppfyllende og lojale. Hvis du får rett person på rett arbeidsplass, har du gjort et skup, sier han.

– Hva skyldes egentlig asperger-syndrom?

– Det er stor enighet blant forskere og klinikere om at psyko­sosiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndom og ungdomstid ikke forårsaker asperger-syndrom. Årsaken er ikke klarlagt, men det gjøres mye forskning på feltet, som tyder på at det kan være genetisk, sier Pedersen.

Les også:

Spill deg til gratis ingeniørutdanning

Dette er Norges nye supersentre for forskning  

Dyktige

Arv eller miljø, nøkkelen er som Pedersen sier å få rett person til rett arbeidsplass. Og det er på grunn av diagnosen og interessen for bilderestaurering at de fem ansatte på Pixellus gjør jobben sin svært godt, sier arbeidsleder Anne Lise Lunder.

– Legger du til rette for det, får du veldig lojale og ærlige arbeidstakere som gjør den jobben du gir dem. De er alltid detaljfokusert, nøye og slurver ikke. Det er nok litt satt på spissen, men det er vår erfaring her, sier hun.

Lunders jobb begynner når hun tar imot fotokasser fra kunder. Disse kassene, som typisk har ligget på loft eller i kjellere i mange år, inneholder alt fra istykkerrevne bilder, lysbilder og negativer som skal digitaliseres. Lunder sorterer­ de forskjellige tingene, merker alt for å sikre sporbarheten, og gir dem så videre til de ansatte.

Jobben deres er å skanne bildene og reparere dem i Photoshop eller Lightroom.

– Det var mange småskader og flekker på dette bildet. Jeg bare begynte et sted, forteller Håkon Hollstedt (28).

Bildet på skjermen er fra 1920-tallet og viser en ferm kvinne. Det ser ubrukelig ut. Så drar Hollstedt opp den restaure­rte versjonen.

Lysskadene, flekkene og riftene er helt borte, samtidig som det har dukket opp en ny detalj­rikdom.

– Foto har alltid vært interessant for meg, jeg har tatt bilder og redigert veldig lenge. Men det er først nå jeg kan gjøre noe med den interessen. Det er moro å kunne jobbe med hobbyen min, sier han.

Ny tilværelse: Ole-Fredrik Apenes (t.v.) og Tor Aasen var trygdet av Nav før Lars Johansson-Kjellerød ga dem jobb som IT-konsulenter i Unicus. Det samme gjelder for ni andre ansatte ved bedriften. Håkon Jacobsen

Unikt

Like ved det gamle flytårnet på Fornebu, i et murbygg litt bortenfor den gamle avgangshallen, sitter IT-konsulentene til Unicus.

Arbeidet som gjøres her er diametralt forskjellig fra det som gjøres hos Pixellus, men konseptet er likt.

Ideen kom flygende til Lars Johansson-Kjellerød på midten av 2000-tallet. Han så at den danske bedriften Specialis­terne gjorde stor suksess med å ansette data­interesserte aspergere, og tenkte «hvorfor ikke»?

I 2008 startet han derfor som den første i Norge opp sin egen bedrift etter samme modell. I 2010 kom Johan H. Andresen og Ferd inn på eiersiden, og i 2012 har selskapet 11 ansatte med asperger.

Alle gikk på trygd før de ble ansatt.

– Tall fra England viser at 80–90 prosent av dem med aspergers er utenfor arbeidsmarkedet og blir tidlig uføre på grunn av kravene til sosial kompetanse. Behovet vårt ligger i de andre egenskapene: Det at de er analytiske i måten de tenker på, veldig detaljorienterte, ærlige og pålitelige. De har komparative fortrinn som gjør dem veldig egnet som softwaretestere, sier Johansson-Kjellerød.

Les også:

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Her er Norges rikeste ingeniører  

Lærenemme

De ansatte gjør altså alt fra manuell testing til ytelsestesting. Det første oppdraget var hos Canal Digital, der de testet et kundebehandlingssystem.

Siden har det fortsatt slag i slag med oppdrag for blant andre Telenor, Norsk Helsenett og Veritas.

Kari-Mette Kolstad er senioringeniør i Telenor og har hatt ansvaret for å lære opp konsulentene til å gjøre oppdrag hos dem. Akkurat nå har teleselskapet to Unicus-konsulenter hos seg som gjør såkalt datakvalitetsheving.

– De var veldig effektive og enkle å lære opp. Vi kjørte et tredagers kurs på én dag, så de lærer nok raskere enn andre. Andre folk tenker litt for mye selv uten å ha grunn til å gjøre det, men etter at vi har lært dem regelverket, følger de det helt nøyaktig. For oss har det vært og er fremdeles en god opplevelse å ha Unicus-konsulentene hos oss, sier hun.

Irriterende feilUtfordringer: Det har blitt mange diskusjoner om ledelse for gründer Christian Wig og arbeidsleder Anne Lise Lunder i Pixellus siden oppstarten i fjor. Lunder har blant annet lært at hun må være veldig detaljert i arbeidsbeskrivelsene sine.

Irriterende feil

De to som gjør den jobben er Ole-Fredrik Apenes og Tor Aasen. Når Teknisk Ukeblad forstyrrer dem i arbeidet, nytter­ det ikke å drive med småprat. Da kommer bare enstavelsesord eller korte svar i retur. Spør man konkret hva de gjør, skal det derimot godt gjøres å henge med i svingene.

Én ting er i alle fall sikkert: De finner mange ting å rette på når de «vasker» databasene til telegiganten.

– Vi sjekker blant annet eldre systemer fra 80-tallet. Vi finner feil veldig ofte. Jeg synes innimellom det burde gått opp noen lys for dem som satt og la dette inn, sier Apenes.

– Men de slutter ikke å gjøre feil selv om det er 2011 eller­ 2012. Vi finner feil veldig ofte, så vi kan ikke irritere oss hver gang, tilføyer Aasen.

– Syns dere dette arbeidet er greit å gjøre med tanke på at det er ganske rutinepreget?

– Det er rutine i at du gjør de samme operasjonene, men du må hele tida sjekke for nye ting. Det er helt greit, sier Aasen.

Les også:

– Arbeidsgivere, her er 100 høyt utdannede kvinner

Nordmenn er de mest karrierekåte i Europa  

To sider

Nøyaktighet og dedikasjon, det er fellesnevneren for de ansatte hos Unicus og Pixellus. For en arbeidsgiver høres dette ut som en drøm, men gründer Wig i Pixellus for­teller at de sterke egenskapene kan representere et dilemma.

– Kvalitetsbevisstheten er iblant nesten for sterk. En gang fikk vi for eksempel inn et bilde av 20 skolebarn med røde øyne. Kunden hadde ikke tikket av på boksen om å fjerne dette, men det ble gjort likevel. De ansatte klarer ikke å levere fra seg noe som ikke er 100 prosent, sier han.

Derfor må arbeidsleder Lunder være veldig detaljert i arbeidsbeskrivelsene sine. Rundt om i lokalet henger lange lister som forteller de ansatte hva de skal gjøre i hvert eneste produksjonstrinn.

– I begynnelsen kom de ikke inn og spurte om nye opp­gaver hvis de ikke hadde noe å gjøre. De ble derfor sittende og se ut i lufta eller på skjermen, noe som gjorde dem utrygge. Det er vanlig at man tar initiativ, men sånn er det ikke med aspergere. Løsningen ble helt enkelt at vi skrev ned på listen at de måtte komme og si ifra når det ble stille, sier hun.

– Gjør dette at du stresser for å få nok oppdrag?

– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne si at «dette fikser du». Men det fungerer ikke. Oppgavene jeg skriver ned må korrespondere nøyaktig med det jeg sier. Det nytter­ heller ikke å si abstrakte ting, vi må være veldig konkrete på alt vi sier.

Det samme opplever Johansson-Kjellerød hos Unicus.

– Jeg har tilpasset meg. Måten å kommunisere på skal være konkret og uten mye ironi og sarkasme. Jeg må nok også være mer løsningsorientert enn andre ledere. De hilser kanskje ikke alltid på meg når de kommer på jobb, det blir også lite småprat. De er ikke så gode på sosial interaksjon, men likevel fungerer det godt å lede denne typen mennesker hvis du legger til rette for det, sier han.

I jobb: Marius Wig, som er høytfungerende autist, fikk for to år siden beskjed av skolen om at det antagelig ikke fantes jobb for ham. Det var pappa Christian uenig i, og startet derfor Pixellus i fjor. Nå har Marius jobb.

Bort fra Nav

Til sammen har begge bedriftene reddet 15 mennesker fra en trygdet tilværelse. Det er begge lederne stolte av.

– Samfunnet får en god effekt av dette ved at vi får folk fra Nav og inn i arbeidslivet. Effekten på individnivå er vanskeligere å måle fordi alle har forskjellig oppfatning av livskvalitet. Men at vi utgjør en positiv forskjell i folks liv, det er jeg overbevist om, sier Johansson-Kjellerød.

Wig er også overbevist.

– Hadde du møtt guttene i fjor sommer, kunne du nesten se på dem at de har en diagnose. Nå er de høyreiste, stolte, de gjør en jobb, får lønn og har kunder som er glade på den andre siden. Det er godt å se.

Norsk Industri vurderer samarbeid

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er begeistret over det arbeidet som gjøres hos Unicus og Pixellus.

– Det er voldsomt positivt at vi har gründere som utvik­ler arbeidsplasser som er optimalt tilrettelagt for disse menneskene. Aspergere er overrepresentert i statistikken over unge som blir trygdet før de er 30 år. Dette er et eksempel på sosialt entreprenørskap vi må ha mer av, for det finnes også andre sykdomstilfeller der man kan gjøre lignende tilpasninger, sier Lier-Hansen.

Han avslører at de skal ha møte med Pixellus de kommende dagene­ for å diskutere et mulig samarbeid.

– Vi har målsetting om å få flere trygdede ut i arbeidslivet. Derfor vil vi se på det eksemplet disse bedriftene setter og prøve å utvikle det videre, sier han.

Les også:

En av tre klarer ikke enkel matte

Her er studentenes drømmejobber

Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden

Dette er toppstudentenes utstillingsvindu