forsvar
Norsk P-8 har jaktet på ubåter i Atlanteren på den første øvelsen utenlands
P-8 Poseidon er kampklar, én måned før siste oppdrag med P-3 Orion.
30. juni skal P-3C Orion fly sitt siste operative tokt i Norge. Etter dette er det P-8A Poseidon som har ansvaret for å holde oversikt over havområdene og russiske fartøy på og under havoverflata.
De nye maritime patruljeflyene og folkene som jobber med dem er klare for jobben, ifølge Luftforsvaret.
Dette ble senest demonstrert da 333 skvadron i mai deltok på den første øvelsen utenlands med P-8. I to uker har de trent på å jakte på ubåter i Atlanteren, utenfor Frankrike.
Anti-ubåt
– «Grampus» er en anti-ubåtøvelse med flere deltakende Nato-nasjoner, inkludert våre nærmeste allierte, Storbritannia og USA. Overflatefartøy, som jagere og fregatter, vennlige ubåter og maritime helikoptre, er også med på å søke av relativt store områder, finne og spore ubåter, forteller oberstløytnant Per Jørgen Tiller som er sjef for 333 skvadron på Evenes.
Skvadronen deployerte med ett fly, to flybesetninger og støttepersonell til flystasjonen Lossiemouth i Skottland 12. mai og var hjemme igjen 26. mai. Hvor stort apparat som kreves for å reise ut på denne måten, kommer an på hva slags støtte man får på den fremmede basen.
I dette tilfellet gikk turen til Lossiemouth, der Royal Air Force (RAF) har sine ni P-8A (MRA1) stasjonert, slik at alt av støttefunksjoner naturligvis var på plass.
Tiller forteller at de i tillegg til operative besetninger deployerte vedlikeholdspersonell for å sikre flytilgjengelighet, samt «mission support» for oppdragsrelatert støtte som å utføre programmeringa som utføres før hver flytur, det som kalles «pre-flight insertion data» (PID).
– Vi fikk trent hele kjeden – vedlikehold, «mission support» og «crew» – og øvelsen gikk strålende. Vi presterte godt på høyde med våre samarbeidspartnere, sier Tiller.
Styrkeproduksjon
333 skvadron brukte øvelsen og deployeringa som en ny avsjekk på veien mot første operative evne (IOC). Den offisielle datoen dette skal oppnås er fortsatt 1. juli, selv om de har fløyet operativt med P-8 ganske hyppig siden påske.
Dette skyldes blant annet at den militære beredskapen ble hevet i fjor høst og det var behov for mer overvåking av våre store havområder.
Når det gjelder innfasinga av P-8-systemet, var Luftforsvaret ferdig med andre fase av den operative test og evalueringa (OT&E) i midten av april.
Nå er søkelyset rettet mot styrkeproduksjon – det å få utsjekk på nok folk i riktige posisjoner. Tiller bekrefter at også berøres av det generelle rekrutteringsproblemet Forsvaret har.
Primæroppdraget til flyet er ISR, det vil si etterretning, overvåking og oppklaring. Det skal brukes til å holde oversikt over det som foregår på og under overflata i nordområdene. Med tanke på egen situasjonsforståelse nasjonalt og på vegne av Nato.
Målet er å oppnå full operativ evne (FOC) med fem fly og ti crew i 2025, på samme tid som også F-35A skal oppnå full operativ evne med blant annet JSM-missilet integrert.
Jobber for simulator på Evenes
Norske P-8-besetninger er godt kjent på Lossiemouth. Det er her de trener i simulator fire ganger i året. Luftforsvarssjefen har lenge jobbet for å få på plass tilsvarende anlegg på Evenes.
– Det er snakk om ti besetninger som er borte fire uker hver, så det blir mye reising. Hvis vi kjøper en simulator til 1,6 milliarder kroner, er hele investeringa spart inn på fire-fem år, har generalmajor Rolf Folland fortalt til Teknisk Ukeblad.
Han fikk full støtte for dette av Forsvarskommisjonen i rapporten som ble lagt fram 3. mai. Her understrekes det at Poseidon er en strategisk kapasitet for Norge og hvor viktig det er å få utløst hele P-8-systemets potensial.
– Det bør settes av midler til en rask etablering av simulator for P-8, og sikre sammenkobling av taktiske simulatorer for flere våpensystemer og taktiske kommandonoder i nettverk. Dette vil sikre raskere operativ effekt av systemet. Både når det gjelder kampfly og samarbeid innenfor maritim overvåking bør det legges til rette for økt alliert trening og øving, særlig med USA og Storbritannia, og etter hvert Tyskland, skriver kommisjonen.
For øvrig inneholdt Follands innspill til den samme kommisjonen en advarsel om at det kan bli vanskelig å holde antall kampklare fly i tråd med kravene med en flåte på kun fem P-8. I den opprinnelige framskaffelsesløsninga ble det anbefalt seks maritime patruljefly.
Forsvarskommisjonen sier ikke noe om antall P-8 i sin rapport, men peker på at en anskaffelse av langtrekkende maritime overvåkingsdroner kan frigjøre noe av kapasiteten for P-8-flåten slik at denne kan prioriteres til ubåtjakt.