Teknologiutdanning

Hvordan utdanne seg til en jobb som ennå ikke er påtenkt?

Ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU samles studenter fra ulike utdanningsretninger og utforsker ny teknologi. Fra venstre: Kristoffer V. Årvik, industriell økonomi og teknologiledelse, Ida Kristine Kure, kjemisk prosessteknologi, Ola Øren, kybernikk og Sverre Johann Bjørke, informatikk.
Ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU samles studenter fra ulike utdanningsretninger og utforsker ny teknologi. Fra venstre: Kristoffer V. Årvik, industriell økonomi og teknologiledelse, Ida Kristine Kure, kjemisk prosessteknologi, Ola Øren, kybernikk og Sverre Johann Bjørke, informatikk. (Bilde: Eirik H. Urke)
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Teknologisk vil det skje mer de neste ti årene enn de forrige 50, sa Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen i et intervju med tu.no i forrige uke.

Utviklingen i arbeidslivet holder allerede et tempo som mange synes er vanskelig å henge med på. Ny teknologi utfordrer gamle rutiner. Roboter og superdatamaskiner tar over arbeidsoppgaver og analyser som tidligere var forbeholdt skolerte mennesker. Store selskaper utlyser stillinger vi aldri tidligere har hørt om.

For mange yrkesaktive er omstilling blitt en del av hverdagen.

Men hvordan gi studenter en utdanning som sikrer at de om noen år vil beherske en jobb som vil være dramatisk endret, eller som ikke engang er påtenkt i dag?

Det er en problemstilling både politikere og utdanningsinstitusjoner må ta innover seg, og heldigvis ser vi mye vilje til å tenke konstruktivt.

Omstillingsagent Erna

Tirsdag samler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen rektorer og direktører ved norske universiteter og høyskoler til den årlige Kontaktkonferansen, for å debattere innholdet i en forestående stortingsmelding om utdanningskvalitet. Statsminister Erna Solberg skal innlede, og det er ventet at hun vil bruke mye av sin tid nettopp på nødvendigheten av å takle omstilling.

For å legge til rette for at studentene skal stille best mulig rustet, fokuserer myndighetene blant annet på:

  • Å kjøre flere utdanningsprosjekter i samarbeid med næringslivet, slik blant annet sentre for fremragende utdanning har gjort en stund. Målet er å kjenne på utviklingen i arbeidslivet og forhindre at unge utdanner seg i et vakuum.
  • Å tilby egne talentsatsninger for de aller flinkeste studentene (en modell som allerede er i bruk innen medisinstudier). Her skal studentene lære å benytte forskning som metodikk i sin kommende arbeidshverdag, for kontinuerlig å utvikle seg, og dermed være i stand til å takle omstilling.
  • Å stimulere flere til å ta deler av sine studier utenlands - fordi internasjonale nettverk blir enda viktigere i fremtidens jobbmarked, og fordi fremmede kulturer vil gi nye impulser.
  • Å styrke kvaliteten på undervisning ved universiteter og høyskoler gjennom å utvikle nye belønningssystemer for dyktige ansatte som driver undervisning, og som kan utvikle nye utdanningsretninger, slik at ansatte som ønsker å klatre på karrierestigen får alternativer til forskning.

Alt sammen ideer som utdanningsinstitusjonene er godt kjent med, delvis har prøvd ut, og i stor grad omfavner. Tiltakene skal heve kvaliteten på utdanningen - og gjøre studentene bedre forberedt på en omskiftelig arbeidshverdag.

Ildsjelene går foran

Politisk stimulans og et fornuftig rammeverk er vesentlige forutsetninger for å modernisere ulike utdanningsprogrammer, men resultatet blir aldri bedre enn hva utdanningsinstitusjonene selv gjør det til.

I det siste har jeg hatt gleden av å møte et par ildsjeler som selv er pådrivere for å øke utdanningens relevans, og å forberede studentene på en arbeidshverdag der tilegnet kunnskap fort blir gammel.

En av disse er instituttleder Egil Tjåland ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU:

Han samler studenter fra ulike fakulteter i prosjektgrupper, og lar dem lete etter teknologier de tror kan bli relevante for oljeindustrien. Søkene skjer helt til venstre på hypekurvene, blant såkalte «emerging technologies» - teknologier som muligens vil bli allment anvendt om fem til ti år. Studentene hans har for eksempel utforsket industriell bruk av droner i mer enn fem år, før folk flest ble kjent med fenomenet, og de gjør det i tett dialog med ledende norske teknologibedrifter.

Mange av prosjektene kommer aldri ut av kjelleren, men erfaringen kan likevel bli verdifull i fremtidens arbeidsliv: Når disse studentene kommer i jobb, har de allerede tenkt gjennom en del futuriske utfordringer og løsninger. Underveis får de ideer og inspirasjon, og kanskje blir studiemetodikken en spire til å fortsette å jobbe på denne måten. For alltid å holde seg litt i forkant av utviklingen.

Så kan de forhåpentlig prege en kommende arbeidsplass, og bidra til at de unngår Kodak-øyeblikkene. Norsk oljeindustri har i mange år båret frukter av fri forskning og «blue sky research».

Lærer å skape egne arbeidsplasser

Ved Høgskulen i Volda, angriper høyskolelektor Tormod Utne utfordringene på lignende vis:

De skal nå opprette et Senter for digital journalistikk, der han og kolleger skaper en arena hvor teknologi, mediebransje og akademia møtes og diskuterer seg fram til hva som bør prioriteres. Teknologi preger medieutviklingen - derfor samarbeider de blant annet med Google. Redaktører i mediebransjen vet best hva slags journalistisk kompetanse de trenger - derfor må også de ha jevnlig kontakt med studenter og lærerkrefter.

Det siste er vesentlig - det er ikke enkelt å fungere som lærer når det er lenge siden du har vært ute i arbeidslivet, og innholdet i jobbene der ute endres i høy takt. Lærerne trenger også input.

Ved Senter for digital journalistikk skal det dessuten stimuleres til å utvikle entreprenørskap, for et flertall av journaliststudentene kan kanskje ikke regne med å få fast jobb i et medieselskap, og da bør de skjønne hva som skal til for å skape sin egen arbeidsplass.

I stedet for å lete etter en flåte som kan holde dem flytende, bygger de sin egen.

Holdning og metode

En solid grunnutdanning vil aldri miste sin betydning. En ingeniør må beherske matematikk og fysikk, en journalist må kunne drive kildekritikk. Og noe av utfordringen til ildsjeler som Utne, er at nytt innhold i utdanningen - innhold som oppleves mer relevant hos arbeidsgiverne - må ta plassen fra noe annet. Kanskje skal man i 2017 slutte å bruke timer på å lære papiravisdesign, for heller å studere sammenstilling av innhold i databaser som kan trylle fram helt ny informasjon. Og kanskje er det viktigere for noen å beherske virtual reality enn stillfoto.

Slike endringsforslag vil aldri komme fra politikerne. De ser ikke dronenes potensial flere år før slike er allemannseie, og de skjønner ikke hvilken jobb som ligger bak forsiden de møter på en nettavis. Men det er utrolig viktig at de på et overordnet plan legger til rette for økt relevans i utdanningene, og at de gjennom rammeverket stimulerer til selvutvikling.

Alle arbeidsgivere trenger ansatte som tenker flere trekk fram og som ønsker og evner å videreutvikle seg. Folk som har nødvendig grunnkunnskap og en nysgjerrighet som får dem til å pushe seg selv et hakk videre og finne ut det de ikke allerede vet.

Derfor kan debatten rundt den kommende stortingsmeldingen bli veldig spennende.

PS: Kontaktkonferansen streames på regjeringen.no/kd fra klokka 10.00 tirsdag 17. januar.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå